«Barmens lojalitet til Norling ble begynnelsen på nedturen»

KOMMENTAR: På fotballbanen var han en fighter som sloss til det siste. I Brann vil Rolf Barmen bli husket som en som tapte alle slagene.

Barmen burde midtveis i sesongen gjort grep som kunne styrket Brann sportslig, men tross sin fotballfaglige ballast toet han sine hender og var kun opptatt av å støtte Norling, skriver Tore Strand.
  • Tore Strand
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over syv år gammel

Rolf Barmen gikk offensivt ut som ny Brann-styreleder og lovet både 10.000 nye medlemmer, og cupfinalespill. Nå vant Brann-juniorene cupfinalen, men Barmen hadde større ambisjoner enn det for klubben. Å ha freidige mål er ikke noe negativt, men handlingslammelsen førte til at Barmen og Brann-styret fremsto passivt da det var tid for handling.

At en styreleder støtter en trener i motgang, er forståelig. Men da en fotballeder med rik faglig erfaring begynte å snakke om stang ut og marginer i mot — i stedet for å se hvor problemet egentlig lå - ble det Barmens og Branns start på det som ble et annus horribilis. Barmens lojalitet til Rikard Norling ble begynnelsen på nedturen for Brann-styrelederen.

Les også

Branns styreleder gir seg

Barmen burde midtveis i sesongen gjort grep som kunne styrket Brann sportslig, men tross sin fotballfaglige ballast toet han sine hender og var kun opptatt av å støtte Norling. Å være lojal er en fin egenskap, men en leder bør også ta grep når han ser at skuten synker.

Nye spillere er en ting, men Barmen burde i likhet med mange andre gjort endringer i trenerapparatet før Brann rotet seg ut i kvalikspill. I stedet ble han vitne til at sesongen haltet videre fra helg til helg, med svake resultater og en trener som ikke viste vilje til å endre på konseptet.

Bergens Tidendes kommentator Tore Strand.

Da nedrykket endelig var et faktum, burde Barmen gitt Rikard Norling sparken. Det skjedde ikke, og da opposisjonen og store deler av Brann-styret viste sin misnøye med daglig leder Roald Bruun-Hanssen, kom Barmen i skvis. Han støttet også Bruun-Hanssen, men måtte til slutt gi tapt og innse at han var i mindretall i Brann-styret.Dermed må Brann nok en gang ut på jakt etter styreleder. Det er synd for en klubb som skriker etter kontinuitet på ledersiden. Brann går inn i en ny sesong der de skal jakte på ny styreleder og ny sportssjef, de to viktigste posisjonene i en fotballklubb.

Les også

Bruun-Hanssen: - Synd for Brann

Spillere og trenere kommer og går i fotballen. Det må en bare innstille seg på. For en medlemsstyrt klubb som Brann er det viktig å ha dyktige ledere på toppen. Etter korte perioder med Hans Brandtun og Lars Moldestad ved roret, ble det med ett år for Barmen. Mangelen på kontinuitet i styreleder vervet belyser noe av utfordringen med å gjøre Brann til en toppklubb. Det er samtidig et signal om at den som overtar etter Rolf Barmen bør være dedikert over gjennomsnittet for å overta som styreleder, og må helst se på oppgaven i et lengre perspektiv.

For meg bør en styreleder både ha en solid fotballbakgrunn, og de egenskapene som skal til for å lede en bedrift som Brann. Betydningen av å finne de rette personene til vervene som styreleder og sportssjef, blir svært avgjørende for Branns fremtid.

Blant mulige etterfølgere til Rolf Barmen, synes jeg en person peker seg ut som en med de rette egenskapene. Det er Rolf Barmens tidligere lagkompis i Fyllingen, Espen Brochmann. Han har erfaring både fra fotball og næringsliv. Som trener førte han Åsane til 1.divisjon, og som leder har han bidratt til at klubben nå er klar for et nytt opphold i den nest øverste divisjonen.

Jeg kjenner Espen Brochmann som en både ambisiøs og ydmyk person. Det er egenskaper som kan komme godt med når jobben er å lede Brann tilbake til eliteserien.

Publisert

Les mer om dette temaet