Panoramaskrik

Jeg er ikke den eneste som sliter med omstillingsprosesser. På billetten sto det Tippeligaen.

  • Stian Hofslett Thowsen
Publisert Publisert
Stian Hofslett Thowsen, Brann-supporter.
icon
Denne artikkelen er over syv år gammel

Det er mandag for meg også, Brann. Det er ukedagen med blå teint som blafrer, det er døgnet jeg svett tvangshusker og kjenner hvor halvgammel jeg er. Middelaldrende, mimrende og Boomtown Rats. ‘I don’t like Mondays’. Liker det simpelthen ikke, liker meg enkelt sagt ikke. Urettferdig, tenker du, Brann? Du er urettferdig og forutinntatt, sippete og sur, Stian. Tre poeng og seier, Stian, hva mer vil du ha, hva mer kan du forlange?!

Det skal jeg fortelle deg, sportsklubben min.

Jeg har mine problemer

Jeg har mine problemer. Noen av dem gjentar seg hver eneste uke grunnet ukens gang. Min favorittdag er fredag. Lørdag behandler meg også generelt varsomt, selv om jeg allerede da lar meg snikende påvirke av dagen som følger derpå.

Søndag, hellig og herlig hviledag for troende, rastløst helvete for agnostikere. Det er urettferdig av meg, Brann. Jeg misliker altså fredfulle søndag fordi hun ligger døgnet før sin vonde storebror mandag i hundekjøringsløypen. Jeg har altså mine problemer.

Men jeg gir meg ikke. Hver eneste uke kjemper jeg for å ta mandagen tilbake! Kjøper det beste pålegget, de mykeste rundstykkene, tar på meg de reneste underbuksene og det bredeste smilet.

På billettene sto det Tippeligaen

Gliser og prater motstridig med biter av provenceskinke mellom tennene mens jeg forteller røverhistorier til kolleger i lunsjen. Flesker til med lørdagsmiddag to dager bevisst forsinket. Drikker et glass rødvin, og legger den største, tørreste vedkubben i ovnen. Fyrer opp. Hvorfor? Fordi jeg eier mandager, mandager eier ikke meg! I det minste i teorien og mitt lille, forvirrede hode.

Alle må gå på stadion, jeg tok taxi. Ikke fordi jeg har råd, eller er fin på det, men fordi jeg ville rekke det, nå dere, være i tide til å vise billetten i luken. En billett som heller ikke hadde tilpasset seg, et inngangsbevis det stod Tippeligaen på. Jeg er ikke den eneste som sliter med omstillingsprosesser.

Jeg har forbannet meg på at jeg aldri skal late som jeg har peiling på det jeg ikke har peiling på. Fotball generelt og Brann spesielt faller inn under det. Ingen vil noensinne lese øyet sitt vått på mine tafatte analyser. 4-4-2 langt opp i hypotenusen.

Overdimensjonert treningssenter

Men jeg har tenåringstvillingdøtre. Jeg har lært meg det uangripelige argument: det jeg føler kan du ikke kritisere, Brann!

Det jeg føler, det jeg virkelig kjenner dypt inn i min møllspiste sjel, det som spiser meg opp er at dere ikke tok mandagen. At dere ikke tok Strømmen. At dere ikke fyrte opp i ovnen, at dere ikke jobbet mot mandag og med meg. Carpe diem, carpe mandag og carpe pakket i samme slengen!

Takk for tre poeng. Virkelig. Det var flott, det var nødvendig, det var naturlig, det var forventet.

Og det var dessverre også gudsjammerlig traurig. Jeg, en tenåring på 46, hutrefrøs meg gjennom en nittiminutters lavintensitetsøkt på et overdimensjonert treningssenter.

Jeg skulle ønske min mor hadde vært med. Da kunne jeg kanskje også vært et av alle disse barnene rundt meg som fikk pølse, brus, is, seigemenn og avec til kaffen for å flytte fokus og unngå å se den kjedelige virkeligheten i det rødsprengte hvitøyet.

Publisert
  1. Supporter
  2. SK Brann
BT anbefaler

Fleire titals barnehagar treng oppussing

Dårleg vedlikehald og nye krav gjer at fleire av barnehagane i Bergen må totalrehabiliterast eller rivast.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Slått ned med flaske i Bergen sentrum

  2. «Her er de syv viktigste årsakene til Branns fantastiske endring»

  3. – Timeplanen til en seksåring er til å gråte av

  4. Med ny teknologi vil han løysa både straumkrisa og klimakrisa

  5. Hun vil ha bare ett barn – og fikk høre at det er «egoistisk»

  6. Snikåpner byens nye storstue: – Fantastisk