Diktatoren og idrettslederne

<strong>LUKASJENKO.</strong> Det er forunderlig, og selvsagt skuffende, at to dyktige kvinnelige idrettsledere ikke forstår at olympiske æresbevisninger befester og legitimerer en diktators politiske grep.

Publisert: Publisert:
Hans B. Hans B. Skaset

Våre spaltister Dette er Idrettsforum SI DIN MENING NEDERST I ARTIKKELEN! Journalisten, Stein Erik Kirkebøen, fulgte forbilledlig opp med betimelige spørsmål til Norges Idrettsforbunds (NIFs) president, Tove Paule, som hadde deltatt på Den europeiske olympiske komités (EOCs) generalforsamling i Istanbul 21.-22. november, hvor hedersmarkeringen fant sted. I det møtet deltok NIFs president i egenskap av også å være president for Norges olympiske komité, en konsekvens av fusjonen mellom NIF og NOK i 1996. LES SAKEN: Hedret diktator med OL-pris

Troikaen.

På spørsmål fra Kirkebøen svarer Paule at hun «ikke vet hva Lukasjenko har gjort for EOC», og at hun «selvfølgelig ikke hadde noe med prisutdelingen å gjøre». Deretter sender hun stafettpinnen til en av de ansatte i NIFs internasjonale avdeling, Marit Myrmæl, styremedlem i EOC, og leder av EOCs kommisjon for forberedelser til olympiske leker. På tilsvarende spørsmål svarer Marit Myrmæl at «Dette med utmerkelser er delegert til troikaen». Vi får vite at «troikaen», med alle fullmaktene, består av presidenten, visepresidenten og generalsekretæren. På EOCs hjemmeside finner vi navnene bak titlene: iren Patrick Hickey, russeren Sasha Kozlovsky og italieneren Raffaele Pagnozzi. På journalistens nokså provoserende spørsmål — «Aner du hvem Lukasjenko er?», svarer Myrmæl: «Vi ble jo litt informert». Så følger hun president Paules eksempel og sender stafettpinnen videre, til EOCs president, IOC-medlemmet Patrick Hickey. Sport og politikk. Den erfarne journalist Kirkebøen forfølger sporet videre i et forsøk på å få frem et olympisk menneske med ryggrad nok til å vedstå seg vedtaket, og - til å tilkjennegi en begrunnelse. Han ender opp hos en ansatt i EOCs sekretariat i Roma, som uten større problem svarer: «Vel, han (Lukasjenko) har gjort mye godt for den olympiske idretten, og sport er ikke politikk. Sport er litt enklere». Det var nettopp det svaret vi ventet på. «Sport er ikke politikk!» Sporten lever i sin egen boble, og ærer statsledere av enhver avskygning, bare de gir bidrag til den olympiske bevegelses vekst! Blant Lukasjenkos bidrag, som president for den nasjonale olympiske komité, fristes en til å trekke frem et betydelig antall dopingtatte utøvere. Senest foregående uke fikk to av hans medaljevinnere i slegge i Beijing levere inn sine medaljer. Testosteronbrølene viste seg å være kunstig forsterket.

Lederne skuffer.

Det er forunderlig, og selvsagt skuffende, at to dyktige kvinnelige idrettsledere ikke forstår at olympiske æresbevisninger befester og legitimerer Lukasjenkos politiske grep om land og folk (i Hviterussland). Av et NIF-dokument datert 13. november 2008 om «Strategi for norsk idretts internasjonale arbeid 2009-2011» fremgår det bl.a. at «norsk idrett skal være representert internasjonalt med skolerte og dyktige ledere». Om veien til internasjonale posisjoner sies det at den er lang og krevende. Ved å være til stede «i de rette fora og med de «rette» forbindelsene» kan en lykkes i å innta posisjoner. Spørsmålet blir hvor langt en er villig til å forsake de verdier en i festtaler og formelle dokumenter bekjenner seg til, som hevdes å skulle ligge til grunn også for det internasjonale engasjement. Ett av ordene i verdifirkløveret er «ærlighet». Kan vi begynne med det ordet, og anmode om et klargjørende svar på hva Lukasjenko har gjort for olympisk idrett, som nullstiller hans øvrige politiske virksomhet, og gjør heder mulig? Internasjonalt idrettsarbeid gir erfaringer som demper norsk idealisme. Moralsk engasjement har trange kår, om moral gis forrang ved handling. Kodeksen er krevende og samtidig uklar. Det er lett å havne i unåde ved rettlinjet, prinsippfast opptreden. Bevissthet om hva en er med på - og hvorfor, bør en imidlertid kunne gjøre rede for, særlig hvis en viker unna - av hensiktsmessighet.

Publisert: