Ny studie av Johaug-dekningen konkluderer: Fikk forståelse i Norge, ble fordømt i Sverige

Forskning viser at Johaug-saken ble svært ulikt fremstilt av mediene i Norge og Sverige.

En ny studie viser at norske og svenske medier fremstilte dopingsaken mot Therese Johaug på forskjellige måter.

Det var Journalisten som først omtalte studien, utført av Ulrik Wagner (Syddansk Universitet) og Elsa Kristiansen (Universitetet i Sørøst-Norge).

– I Norge så dreide det seg om at det var en systemfeil og at hun var uskyldig, sier Kristiansen.

I 2016 kom ideen til studien. Kristiansen og Wagner var tilfeldigvis sammen på jobb i Sør-Korea da Johaug annonserte de positive dopingprøvene på en pressekonferanse.

Først ønsket forskerne å sammenligne mediedekningen i Norge og Danmark, men de endret raskt fokus.

– Vi kom frem til at doping ikke er noe særlig nytt i Danmark. Skisport har heller ikke en stor posisjon i den danske idretten. Dermed bestemte vi oss heller for å ta for oss forskjellene mellom Norge og Sverige, sier Wagner.

To sider av Johaug

Totalt har forskerne tatt for seg 940 nyhetsartikler skrevet i norske og svenske medier mellom oktober 2016 og mars 2017. I Norge er det tatt utgangspunkt i Aftenposten, VG og NRK.no, mens i Sverige har man sett på Expressen og SVT.se.

Studien konkluderer med at norske medier dekket saken på bakgrunn av to sider av Johaug.

Den ene delen bygget på Johaug som et objekt. Der langrennsprofilen var et offer for en systemfeil. Den andre delen handlet om Johaug som et subjekt. Der Johaug som en sterk utøver kjempet mot systemet, men som samtidig ikke tok ansvaret for at hun fikk det ulovlige stoffet i kroppen.

Studien viser at nasjonens egne medier kan ønske å beskytte sin egen nasjonale identitet knyttet til en sport, ved å forsvare utøveren under anklage.

Wagner mener det var en stor forskjell på dekningen i Norge og Sverige allerede fra starten.

– Norske medier var mer tilbakeholdne med å kalle det en dopingsak til å begynne med. Svenske medier derimot var klokkeklare på dopinglovgivningen og at det var ingen tvil om hun skulle straffes, sier Wagner.

– Oppfattet seg ikke som et offer

Jørn Ernst jobber som manager for Johaug, og var en av skiløperens nærmeste støttespillere under hele dopingsaken.

Han er enig med forskerne om at det var en forskjell mellom dekningen av saken i landene.

– Min oppfatning var at man var mer kritisk rundt dette her i Sverige enn i Norge. I starten var ikke alt i saken basert på fakta, men antagelser og hypoteser, sier han.

Han mener Johaug selv ikke følte seg som et offer.

– Hun oppfattet seg ikke som noe offer i sånn forstand. Det som skjedde, det skjedde. Therese hadde like mye ansvar som Fredrik Bendiksen (daværende landslagslege). Hun oppfattet det ikke som en offerrolle, men at det ble fremstilt som det i medier er kanskje riktig, sier Ernst.

– Svekket Norges gode rykte

I kjølvannet av Johaug-saken oppsto det etter hvert en større debatt.

Ifølge forskerne dekket svenske medier saken ut ifra Johaug som et subjekt som gjorde en feil, ikke som et offer. Med bakgrunn i det utviklet saken seg til et spørsmål om Norge har et dopingproblem.

Expressen brukte overskrifter som «Reglerna gäller även för söta, rara norskor» og «Dags att ställa frågan – kan vi liten på Norge?».

– Det at man i Norge dømte Johaug til en mildere straff enn det som kom frem i CAS (Idrettens voldgiftsrett) svekket Norges renommé. Det skadet ryktet til Norge som antidopingpionér, sier Wagner.

Han mener det at også Martin Johnsrud Sundby ble dømt til brudd på dopingreglene kort tid før Johaug-saken, bidro til å svekke Norges rykte ytterligere.

Likevel tror han ikke saken skadet ryktet til langrennssporten i sin helhet.

– De største skadene for langrennssporten skjedde som følge av dopingsakene fra Lahti-VM i 2001. Dette handler mer om Norge som antidopingland, sier han.

– Forstår at Norge synes vi var kritiske

En av journalistene i Sverige som var tettest på Johaug-saken er Expressens Ludvig Holberg. Han har fått med seg studien til Wagner og Kristiansen.

– Jeg tror også det var en forskjell i hvordan Johaug-saken ble beskrevet. Hun er folkekjært i Norge, og vi har naturligvis et annet forhold til henne. I Expressen prøvde vi å se på saken objektivt, stille de relevante spørsmålene og se på saken fra ulike vinkler. Jeg forstår om Norge synes vi var kritiske, men det er naturlig i et dopingtilfelle, sier Holmberg.

Til en viss grad er Holmberg enig i at Johaug ble sett som et subjekt som gjorde en feil, ikke som et offer i Sverige.

– Hun ble jo et offer for det enorme søkelyset, og på et menneskelig plan så lider jeg med henne. Men samtidig hadde hun selv et ansvar i denne situasjonen, hun gjorde en feil. Noe hun fikk en straff for, sier Holmberg.

Han reagerte på at norske medier i begynnelsen var tilbakeholdne med å kalle Johaug-saken en dopingsak.

– Det var helt klart en dopingsak. Så vi reagerte på at enkelte norske medier ikke erkjente dette, selv om flere også gjorde det, sier journalisten.

– Hva tenker du om Expressens dekning av saken, sett i ettertid?

– I det store bildet så gjorde vi en god dekning av saken. Vi snakket med flest folk om saken, vi stilte kritiske spørsmål og hjalp leserne våre til å forstå hva som skjedde. Samtidig er det naturlig å gjøre noen små feil når det ble skrevet så mange artikler, som at enkelte saker kanskje var litt kritiske i tonen. Jeg synes norske medier også gjorde en generelt god dekning av saken, svarer Holmberg.

Nordicom, et kunnskapssenter for medie- og kommunikasjonsforskning ved Göteborgs universitet, er utgiveren av studien.