Lønnskostnadene i håndballregionen doblet på få år

– Det er noe som er riv, ruskende galt, sier klubbleder.

På samme tid som avgiften for å melde på lag i barnehåndballen har doblet seg, har Håndballforbundets Region Vests utbetalinger til lønn gjort det samme.

I perioden fra 2011 til 2018 vokste lønnskostnadene fra fem til ti millioner kroner, og det finnes nå over 13 håndballårsverk i regionens kontorlokaler på Brann Stadion.

– Vi har inntrykk av at det ansettes stadig nye folk i Region Vest, sier Thomas Knarvik, styreleder for håndballgruppen i Fana IL.

Han er en av dem som er kritisk til utviklingen.

– Kostnadsnivået har fått lov til å utvikle seg over tid. Det er noe som er riv, ruskende galt, sier Bjørn Ole Ellertsen, leder i Bjarg Håndball.

Klubbene må skaffe pengene

NHF Region Vest har ansvar for å administrere håndballvirksomheten i Vestland fylke.

Kostnaden for å melde på lag i barnehåndballen har nær doblet seg de siste årene fra 1650 kroner til 3000 kroner pr. sesong.

– Jeg synes det er helt vilt. Vi har halvparten så mange håndballspillere som fotballspillere, men kostnaden for klubben til håndball er likevel dobbelt så stor som til fotball, sier Steinar Holst, leder for Søreide IL.

– Føler du at du får mer igjen fra håndballen?

– Nei, det er motsatt. Håndballen er ikke i nærheten av det fotballen holder på med. Fotballen er på hele tiden med gode arrangementer og annet, men håndballen hører vi ingenting fra. De er fraværende, sier Holst.

– Hvilke konsekvenser får den høye kostnaden?

– Det er åpenbart at mange ikke har råd til å drive to idretter når det er slik.

Klubbene må selv skaffe til veie det det koster å melde på lag fra inntektskilder som kontingent, dugnad og inngangspenger for å se barn spille. Veksten har irritert mange av klubbene på Vestlandet.

– Jeg har snakket med mange klubber, og alle er samstemte. Administrasjonskostnadene er for høye. Det er et ineffektivt system der det ikke er noen sammenheng mellom det vi betaler og det vi får igjen, sier Ellertsen i Bjarg Håndball.

Gammel debatt

På begynnelsen av 2000-tallet var den såkalte serieavgiften ofte tema da klubbene på Vestlandet møttes på håndballting.

Den gang ble avgiften stemt over for seg, og ble holdt på 500 kroner for at det skulle være billig å være med i barnehåndballen.

De siste ti årene har serieavgiften vært bakt inn i større poster på budsjettet, og dermed har ikke denne avgiften som klubbene må betale avstedkommet samme debatt eller separat avstemming. Nå er altså avgiften seksdoblet til 3000 kroner pr. lag.

– Det har vært en stor utvikling i håndballen med økte behov til administrative ressurser klubbutvikling, spillerutvikling, dommerutvikling, markedsarbeid og informasjonsarbeid, forklarer Torbjørn Iversen.

Han var daglig leder for Region Vest fra begynnelsen av 2000-tallet til 2016 og er nå leder for Idrettsservice i Bergen kommune.

– Alle særidretter har godt av en diskusjon fremover om hvilken vei utviklingen skal gå, sier Iversen.

«Klubbhuset»

Noe av det håndballen satser store ressurser på, er det såkalte «Klubbhuset». Denne satsingen er, slik BT forstår det, en av hovedårsakene til den store kostnadsveksten og de mange nye stillingene.

Prosjektet ble vedtatt på håndballtinget i 2013, og målet er å hindre frafall fra idretten ved å løfte trenerkompetansen samt spillernes aktivitetstilbud.

I Region Vest er det 13,6 årsverk, og utviklingsavdelingen har totalt ni ansatte. Flere av disse jobber med «Klubbhuset», som altså skal hjelpe klubbene.

– Det blir vanskelig for meg å spekulere i hva de gjør, og om det er for mange ansatte. Men vi har ikke hatt besøk fra regionen i mine år her. De har ikke vært her og bidratt, sier Thomas Knarvik i Fana.

– Innspill vi tar med oss

BT har bedt om å få oppgitt hvor store lønnskostnadene var i 2019, men disse opplysningene ønsker ikke Region Vest å gi ut før regionstinget i mai.

Styreleder Ane Grete Vik påpeker at håndballtingene både i 2015, '17 og '19 ba organisasjonen om å øke kapasiteten på det klubbnære arbeidet.

– Region Vest har i perioden 2008 til 2018 hatt en vekst i medlemskap på 50 prosent, fra 12.258 til 18.444. Med en vekst i antall medlemmer og lag har også tilbudet ut til klubb økt tilsvarende. Da både i form av kampservice, utviklingsarbeid og andre ting, skriver Vik i en e-post.

Kritikken fra klubber som Fana og Bjarg svarer styrelederen slik på:

– Det er selvsagt trist at noen av klubbene våre opplever at de ikke får valuta for pengene. Dette er innspill vi tar med oss inn i arbeidet med årsbudsjett, langtidsbudsjett og handlingsplan.

– Regionstyret jobber med dette akkurat nå, og vi har som utgangspunkt at vi i nær fremtid kan enes om et budsjett og en kostnadsprofil som dekker behovet til klubbene og behovet for utvikling og forbedring av norsk håndball, skriver styreleder Vik.