- Det var morsomt å bli scoret på av Thierry Henry

Branns nye keeper lærte av legenden i New York.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over syv år gammel

Et baseballtalent fra en forstad til en by der lacrosse er den store idretten. Det er en setning som beskriver Branns nye keeper, 27 år gamle Alex Horwath fra Woodbine ved Baltimore i Maryland.

— Jeg vokste opp i et landlig område. Det var fredelig, rolig og alle drev med sport, forteller Horwath.

Slektsleddene hans strekker til Europa hvis man følger dem langt nok bakover, han er av ungarsk-italiensk herkomst.

For ett år siden kom Horwath selv til Europa, for å spille fotball på det lille svenske tettstedet Ljungskile. Etter anbefaling fra en gammel universitetsvenn, som spilte på laget, ringte Horwath selv klubben der. Ljungskile SK spilte 5.-divisjon så sent som på 1990-tallet, men er nå på svensk nivå to. Gevinsten etter telefonen dit ble prøvespill og deretter kontrakt. Horwath storspilte i 2014-sesongen. Ljungskile SK rykket nesten opp.

I Norge fikk fotballtreneren Rikard Norling med seg keeperens prestasjoner. Det førte til at Alex Horwath sist uke Brann-spiller.

— Jeg hadde gjort det jeg skulle gjøre i Sverige. Spilt bra og bevist mine kvaliteter. Da følte jeg det var tid for å ta et steg opp, til en tøffere utfordring i en stor klubb. Det er det idrett handler om, å presse seg selv mot et høyere nivå, sier Horwath.

Baseball og basket

Han har karaktertrekk mange i Norge vil kalle typisk amerikanske. Det mangler verken på fastheten i håndtrykket, høfligheten eller evnen til å uttale seg tydelig og offensivt.

Men var det ikke utypisk amerikansk å satse på idretten vi kjenner som fotball?

— Kanskje litt den gang. Nå ville det ikke vært det. Sporten har vokst enormt og veldig mange barn spiller fotball frem til collegealder.

Horwath drev det enda lenger enn til collegefotball, men idrettsbakgrunnen er allsidig.

— Jeg var en av dem som spilte baseball, basketball, fotball. Jeg var bedre i baseball, faktisk, men ble i fotballen. Det var den jeg fikk lidenskap for.

Fra seks-syvårsalderen spilte han klubbfotball. Han ble raskt plassert mellom stengene.

— Jeg startet ute på banen, men siden jeg ikke var det mest atletiske barnet – jeg var høy og litt lubben - ble jeg satt i mål. Jeg gjorde det bra og fikk gradvis sansen for å stå i mål. Fra åtteårsalderen spesialiserte jeg meg som keeper.

Men selv på high school spilte han basket, parallellt med fotballen. Strakk sin lange kropp så lang som mulig under kurven.

— Det var basketball på bra nivå. Noen karer jeg gikk på high school med, spiller NBA-basket nå.

Horwath tror de ulike idrettene har vært viktig for hans kvaliteter som fotballkeeper. Han tror den amerikanske tradisjonen for å drive med mye forskjellig, har hatt betydning for landets forbausende rike keepertradisjon.

— De fleste amerikanske idretter handler om øye-hånd-koordinasjon. Den har jeg fått trent opp gjennom å drive med ulike idretter og det kan ha hjulpet meg – og amerikanske keepere ellers.

Tim Howard, Brad Friedel, Kasey Keller, Brad Guzan. Alle velkjente keepernavn for dem som har fulgt engelsk Premier League gjennom årene. Alle amerikanske inspirasjoner for Horwath. Keller var Horwaths første målvakthelt, han sto for landslaget under VM i USA for 20 år siden. De to hadde et kort opphold sammen for få år siden, i Seattle Sounders.

— Han var gammel som keeper da, men så smart at det ikke gjorde noe. En legende jeg lærte av.

Lærte av Henry

En annen og større legende Horwath rakk å lære av, før han forlot fotballen i USA, var Thierry Henry. De spilte sammen i New York Red Bulls.

— Det var morsomt å bli scoret på av Thierry Henry, sier Horwath – smilende, men tilsynelatende alvorlig. Henrys avslutningsteknikk, bevegelsesmønster, evne til å finne åpninger ingen andre fant, var lærerik for ham. Selv om det ofte fulgte ydmykelse med læringen, når ballene måtte hentes fra nettet.

Han sier han alltid higer etter det, Horwath: Å lære, utvikle seg og komme videre. Derfor tok han sjansen da muligheten for spill i Sverige bød seg.

- Noen vil si det er rart å dra fra USA til svensk nivå to?

— Ja. Jeg startet i MLS, men som ung keeper bestemte jeg raskt at det viktigste for meg var å få spille kamper. Da tok jeg en avgjørelse om å gå ned et nivå, til United Soccer League, der jeg fikk 65 kamper på rappen. Det var en risiko jeg tok, men den ble riktig for meg.

Han tok en ny sjanse da Branns interesse ble kjent for ham. Piotr Leciejewski har vært klar førstekeeper i flere år. Polakken har allerede erklært «keeperkrig» mot sin nye konkurrent. Det er konkurransementalitet som tiltaler denne amerikaneren.

— Keeperne i Brann er gode. Vi kommer til å pushe hverandre på hver trening og bli bedre sammen. Men jeg har som mål å bli nummer én.

Han har lest seg opp på sin nye klubb. Vet klubben er uvanlig stor til å spille i 1.-divisjon.

— I år kan Brann få den samme utfordringen som storklubbene fikk da de kom til Ljungskile. Det er lett for Ljungskile å motivere seg når Hammarby eller Sundsvall kommer, men for de store klubbene er kampene en tøff mental test. For oss blir det mange slike tester i 1.-divisjon. Det må vi takle, sier Alex Horwath.

Se video med Horwath på bt.no.

Publisert