Én gang i løpet av syv sesonger i verdenseliten fikk Rune Stordal full klaff. Da tok han VM-gull.

- Det var nesten ikke til å tro, sier 39-åringen om løpet som ble kalt en «sensasjon» og et «skøytesjokk».

Gull smaker godt, mener Rune Stordal. Bjørn Sigurdsøn/NTB scanpix

INZELL: Rune Stordal var aldri i nærheten av pallen før han skulle nå toppen i mars 2005.

– Det er nesten ikke til å tro, sier 39-åringen, når han skal minnes VM på enkeltdistanser i Inzell det året, den samme tyske småbyen der VM pågår nå.

Den gangen kom bergenseren til mesterskapet som da gikk utendørs. Han håpet på klaff på 1500 meter, men var ikke i nærheten av det som skulle komme til å skje.

– Jeg trodde ikke at jeg hadde mulighet til å vinne, sier Stordal.

Det var nettopp det han gjorde. Han som aldri hadde levert bedre enn 8.-plass i et internasjonalt mesterskap eller verdenscup før det, gikk sitt livs løp. Han tok gullet.

– På forhånd tenkte jeg at jeg ville komme inn blant topp ti. På en veldig god dag kunne jeg ta medalje.

Det kjentes overraskende og godt da Rune Stordal hadde vunnet 1500 meter i VM. JAN PITMAN / ASSOCIATED PRESS

Alle var himmelfalne

Vestlendingen fikk skøytelederne til å steile. Ordet sensasjon ble brukt, selv om flere eksperter hadde ham som en mulig medaljekandidat. Men ikke en mester.

Peter Mueller var norsk landslagssjef, og den helgen ble en åpenbaring. For Even Wetten ble også verdensmester, da på 1000 meter, og tok bronsen på 1500 meter. På lagtempo falt Hedvig Bjelkevik, Anette Bjelkevik og Maren Haugli fra bronsen.

Blikket rettet mot en god tid. Rune Stordal i aksjon på 1500 meter i Inzell i 2005. JAN PITMAN / ASSOCIATED PRESS

Stordal fra Nesttun, som var flasket opp i Fana, representerte Geithus da gullet kom. Han forklarer det med at det den gangen ikke var så stort seniormiljø i Bergen og at han derfor søkte seg til en skøyteklubb som satset mye.

Arne Skuterud ble personlig trener, nåværende landslagstrener Edel Therese Høiseth bidro også sterkt i buskerudklubben og rundt de beste.

Noen spennende minutter

Stordal startet i par nummer åtte, og det var fire igjen da han var ferdig. Han skjønte at han hadde fått en god tid (1.50,69), men det ble noen nervepirrende minutter mens han ventet på den endelige avgjørelsen.

Tiden holdt helt inn.

– Det var guttedrømmen som ble oppfylt, sier han.

Landslagstrener Peter Mueller med to gullgutter ved sin side – Rune Stordal (t.v.) og Even Wetten. Bjørn Sigurdsøn/NTB scanpix

Så var det nesten over og ut

For en 12-åring ble drømmer skapt. Sverre Lunde Pedersen var i Nederland på skøytestevne, og skjønte at selv en bergenser kan gå helt til topps. Selv om det kunne være tungt å trosse været på Slåtthaugbanen for å få nok økter.

Lunde Pedersen har for øvrig igjen lagtempo fredag og 1500 lørdag.

Men hva skjedde med Stordal etter triumfen?

– Jeg kom aldri på pallen igjen. I sesongoppkjøringen fikk jeg en lyskestrekk, og rakk bare siste verdenscupløp før uttak til OL i Torino i 2006. Da kvalet jeg ikke inn.

Han satset enda en sesong til, men da kom det flere skader. Det var på tide å gi seg. Skjønt, da han var 30 år prøvde han et comeback uten at det ble det helt store.

Jubelscener da VM-tittelen var i boks. Trener Peter Mueller er også utrolig lettet og løfter Rune Stordal i været. WOLFGANG RATTAY

Skøytene er på loftet

Stordal startet opp som elektriker, men er i dag selger.

– Hva har du tenkt om karrieren i ettertid?

– Jeg er fornøyd med det jeg fikk til. Jeg var 28 år, og mente det var greit å legge opp.

Han bidro litt på trenersiden i moderklubben Fana, men etter å ha fått tre barn går fritiden med til dem.

Rune Stordal hjemme i egen stue i dag. Utenom jobb er det full fart med tre barn. Og lite tid til å gå på skøyter. Privat

Skøytene ligger på loftet. Han tar dem frem et par ganger i året. Trimmen blir en joggetur i ny og ne.

I dag gleder Stordal seg over at Bergen virkelig har fått en nøkkelrolle i norsk skøytesport. Det var ikke slik da han var aktiv.

Og under det pågående VM i Inzell, der det for lengst er en innendørshall, skal han følge med på TV.

– Hvor har du så gullmedaljen?

– Den er i en skuff. Ligger i alle fall ikke fremme, sier Stordal, som er bosatt i Knarvik.