«Vi vil ikke ha roboter. Vi vil ha Kim Ojo og Diego Guastavino»

Eduardo Andersen ser at det siste halmstrået - medalje - glipper.

UNDERHOLDERE: Kim Ojo og uruguayanske Diego Guastavino hadde en egen evne til å underholde sitt publikum. Den evnen savner Doddo i dagens Brann-lag. Rune Nielsen (arkiv)

Eduardo Doddo Andersen

Det er ni kamper igjen av årets eliteserie, men det føles som null. Det er som om sesongen er over. Jeg kjenner at halmstrået – bronsemedalje og en mulighet for spill i Europa neste år – sklir ut av neven min.

Det er ikke annet enn teori igjen.

I gamle dager, strengt tatt er ikke de dagene så gamle, var Brann det som tente gnisten i oss bergensere. Vi levde og åndet for klubben. Det var ikke alltid enighet som rådde på gatehjørner og i kommentarfelt, men det var alltid et engasjement som var forløsende og befriende.

MARIUS SIMENSEN / BILDBYRÅN NORWAY

Les også

Nådeløs dom i ukens Ballspark-pod: – Branns sesong er over

«Vi drømte, vi fantaserte»

Vi visste at en dag kunne det skje at Brann smeltet sammen med folket. Vi drømte, vi fantaserte, og vi støttet laget vårt. De bød oss opp til dans. Ikke regelmessig, men ofte nok til at de følelsene for klubben holdt seg varme.

Plutselig kunne de forføre oss med finter og fint spill. De angrep med alle mann og satte blodet vårt i brann.

Det er en svunnen tid. Brann setter ikke lenger fyr på noen, aller minst seg selv. I stedet for elleve lidenskapelige menn har vi fått elleve roboter som er programmert til å spille risikofritt og sjansefattig.

Derfor er det få som bryr seg. Det er riktignok noen få aldrende menn som holder stand, men resten har for lengst gitt opp. Det ryktes at disse eks-supporterne lever misunnelsesverdig lykkelige liv uten hjertemedisin, og uten terapitimer i sinnemestring.

Brann var en gang det «Bybane over Bryggen» er blitt i dag. De fikk hele byen til å koke.

Les også

Slik så Doddo Kristiansund – Brann

«Skylde på noen»

Brann har mistet grepet om Bergen. Ikke at det får noen i klubben til å reagere av den grunn. Her er det spisser som skal være gode i forsvar. Her er det kantspillere som ikke skal drible.

Her er det midtbanespillere som aldri skal bevege seg inn i boksen, midtstoppere som skal slå langt, og ungdommer som ikke får sjansen.

Det er blitt en øvelse å legge skylden på noen. Mot Kristiansund var det Azar Karadas som ble hakkekyllingen. Mot Tromsø var det Vito Wormgoor, mens det mot Mjøndalen var Kristoffer Barmen.

Det finnes alltid en spiller som ikke lever opp til forventningene. Nå rettes imidlertid skytset stadig oftere mot treneren, mannen som førte oss ut av Obos-sumpen og inn på den øvre delen av tabellen i Eliteserien.

– DELANSVARLIG: Lars Arne Nilsen må ta sin del av ansvaret for at Brann ikke har klart å ta steg i år, men ansvaret ligger hos styret og øvrig ledelse også, mener Doddo. Marius Simensen / BILDBYRÅN NORWAY

Les også

Doddo: «Er det lov å komme med et lite tips, Lars Arne? Bygg laget rundt denne mannen.»

«Fire ungdomsspillere»

Jeg vet ikke om det heller er så konstruktivt. Det er en hel organisasjon som ikke har klart å løfte Brann videre til neste steg. De har feilet i sine korrekte møter med mediene, og de har feilet når det gjelder kjøp av spillere – alle er gode, men hva hjelper det hvis de ikke passer inn i systemet.

Lars Arne Nilsen må ta sin del av ansvaret, ikke minst med at han tillot Brann å selge sønnen – det var etter det salget at nedturen startet – men nå må styret, ledelse og trenere komme sammen og finne ut hva de kan gjøre annerledes.

Et grep har de allerede tatt, neste år skal det være fire ungdomsspillere i stallen, men mer må til for Brann skal bli klubben alle bryr seg om.

Brann må forstå det bergenske lynnet. Vi elsket østfoldingen Raymond Kvisvik og skotten Charlie Miller. Vi lo da Dylan Macallister stupte ut i Vannkanten, og vi gråt med Erik Huseklepp i Mjøndalen. Vi vil ikke ha roboter, vi vil ha Kim Ojo, vi vil ha Diego Guastavino og vi vil ha Erlend Hanstveit.

SAVN: Doddo savner spillere som australske Dylan Macallister, som bød på seg selv. Rune Sævig (arkiv)

Les også

«Hva er det med Mjøndalen som får frem det verste i Brann?»

«Haugesund»

Vi vil ha spillere som får lov til å by på seg selv, og som spiller med hjertet utpå drakten, eller for å bruke ordene til Toni Nhleko: «To live like a king, you must work as a slave».

Supportere teller ikke bare poeng og tenker ikke bare på kalde fakta. De vil se at laget bruser og sprudler. I nedrykkssesongen 2014 var det 17.686 tilskuere til stede i Branns hjemmekamp mot Sogndal.

Det blir neppe så mange som kommer når Haugesund gjester Brann Stadion på lørdag.