«Brann-supportere er som isbjørner. De står i fare for å dø ut»

BLOGG: Nå må Brann gi fansen noe å glede seg over, mener Doddo.

FÆRRE TILSKUERE: Brann har hatt et publikumssnitt på 11.131 på hjemmebane så langt i sesongen. Det er færre enn forventet. Marit Hommedal

Eduardo Doddo Andersen

Brann-supportere er som isbjørner. De står i fare for å dø ut. Vekstvilkårene for begge artene er vanskelige. Isbjørnene finner lite mat, mens Brann-supporterne finner lite å glede seg over.

Det er stadig flere av de faste tilhengere som gir opp og heller slenger seg ned i sofaen for å se på en kamp fra et sted langt, langt borte, fotball som har ingenting med vår by å gjøre.

En gang i tiden var vi mange. Folk fra andre kanter av landet respekterte oss, mens spillere fra andre lag fryktet oss. De visste at de møtte en rød vegg når de kom til Stadion. De visste at fansen støttet laget tykt og tynt. Hele landet misunte klubben denne entusiastiske flokken.

Branns supportere hadde flere sanger enn noen andre, de hadde et større engasjement enn noen andre, og de hadde bedre humør enn noen andre.

Les også

Brann tilbys psykologhjelp: – De får ikke ut potensialet

MISFORNØYD: Lars Arne Nilsen var ikke fornøyd med kampen Brann leverte borte mot Sarpsborg. Til slutt ble resultatet 1–1, etter at Sarpsborg hadde hatt klart flest muligheter. Christoffer Andersen

Det var verdens mest tålmodige gjeng. Selv om klubben vant minimalt med titler, var støtten upåklagelig. Alle trodde denne støtten skulle vare evig. Det var ingen som så for seg at de en dag ville gi opp og dra på hytten. Men det har de. Nå er det bare en liten gruppe igjen av dem. De møter stadig mindre forståelse, og blir som regel møtt med setningen: «At dere gidder».

Ja, vi orker, men det er så vidt. Det går på stumpene løs. Det er ikke det at resultatene til Brann er så svake, det er de ikke, det er spillet som gjør oss fortvilet. Selv om de kan glimte til, selv om de er solide i forsvar, er det lenge siden vi så det forførende spillet som en gang gjorde oss til trofaste supportere.

Poengfangsten er ikke kritisk dårlig, men den er ikke Norges nest største by verdig. Vi var nede for telling for noen år siden, men 2014-sesongen kan ikke være standarden for hva vi skal forvente av klubben. Standarden er 1962, 1963 og 2007. Det vet Brann selv. Det var derfor de i løpet av det siste året har handlet kostbare spillere.

Les også

Bambas agent beskyldte Brann-treneren for karakterdrap. Så fikk han en telefon fra Lars Arne Nilsen.

LITE GLEDE: Eduardo Hans Andersen, bedre kjent som Doddo, blogger om Brann for BT. Han synes det er lite å rope hurra for i Brann om dagen. Fred Ivar Utsi Klemetsen

De nye spillerne har de forvaltet dårlig. Flere av dem er oftere på benken enn på banen. Noen av dem er på utlån, og én er solgt. De underpresterer, de skuffer og de slåss. Der vi skulle få kvalitet har vi stedet fått en såpeopera.

Spenningen rundt Brann handler ikke lenger om de tar medalje, men om Bamba og Berisha blir venner.

Noen må ta tak og fikse denne farsen, og da gjerne med metoder som inkludering og samtale. Kadaverdisiplin fungerer ikke.

Problemene Brann står oppe i kan de ikke skylde på agenter, mediene, skader, økonomi eller supportere. Det er på tide at de ser seg selv i speilet.

Les også

Azar Karadas har fått trenertilbud fra Brann

UTE: Daouda Bamba var utelatt fra troppen til forrige kamp mot Sarpsborg. Spørsmålet er om han er tilbake når Bodø/Glimt kommer til Brann Stadion mandag. Marius Simensen, Bildbyrån

Brann må lokke Brann-supporterne tilbake. Gi en oss en liten dragning, gi oss noen overganger, gi oss noen overlappinger, gi oss noen dype løp inn i boksen, gi oss noen innlegg, noen susende taklinger og noen skudd fra distanse. Da tåler vi 0-0, da tåler vi tap, ta tåler vi det meste.

La stillheten i gatene, på pubene og tribunene opphøre. La oss høre Brann-supporterne igjen. La oss høre at de kjefter og smeller, la oss høre at de synger og roper, la oss se at de bite negler, la oss se at de gjemmer hodet sitt i fanget, la oss se at de gråter, at de strekker hendene i været og jubler. La oss se at de går gjennom byen med en stolt mine.

Kom igjen, Brann, gi oss noe å glede oss over.