Dyp konflikt bak skandale­scenene på Old Trafford

Stor gjeld, store utbytter og kulturkrasj. Søndag kom det et foreløpig klimaks i det svært betente forholdet mellom Manchester United-fansen og klubbens amerikanske eiere.

Søndagens voldsomme protest mot Glazer-familien – eierne av Manchester United – var den siste og klart mest dramatiske i en rekke av flere protester mot amerikanerne i løpet av de siste 16 årene. De stormet Old Trafford og storkampen mot Liverpool lot seg ikke gjennomføre. Det er fortsatt uklart når den skal spilles.

Familien Glazer begynte så smått å kjøpe seg opp i klubben i 2003 og skaffet seg kontroversielt majoritetsandel i mai 2005.

– Det du så resultatet av på søndagen er ikke kollapsen av Super League. Det var kun en utløsende faktor. Det er et resultat av 16 år med misnøye, tilbake til da Glazer-familien overtok i 2005.

Det sier Bjarte Valen. Nordmannen er bosatt i England og jobber som journalist i supporternettstedet united.no. Valen har fulgt tett med på hva Glazer-familien har gjort i den engelske storklubben de siste årene.

– Misnøyen kan greit oppsummeres med at Manchester United gikk fra å være en klubb uten gjeld siden 1931 til å pådro seg stor gjeld over natten, sier Valen til VG.

Oppkjøpet i 2005 ble finansiert gjennom et lån og overført til klubben. Det er et lån som Manchester United betaler årlig ned på, samtidig som eierne tar ut store utbytter.

Kieron O’Connor, ekspert på fotballfinans og mannen bak den anerkjente Twitter-kontoen The Swiss Ramble, har skrevet mye om økonomien i fotballen.

I en lengre Twitter-tråd om Premier League-klubbenes eiere høsten 2020 kom det frem at Manchester United i løpet av de siste ti årene har brukt hele 838 millioner pund – 9,63 milliarder norske kroner – på å finansiere eierskapsstrukturen til Glazer-familien, gjennom rentebetalinger på 488 millioner pund, avdrag på 251 millioner pund og 99 millioner pund i utbytte.

I 2010 begynte anti-Glazer-kampanjen «Green and gold» – en referanse til klubbens tidligere draktfarge under det tidligere navnet Newton Heath. De grønne- og gullfargede skjerfene var også å se under søndagens protester. De tidligere protestene har ikke påvirket Glazer-familiens eierskap i klubben.

– Jeg sitter med en følelse av at dette er den mest betydningsfulle protesten på lenge. Hvis dette får momentum, så kan det spinne videre. Tidligere kampanjer har vart i en begrenset tidsperiode og så dødd litt hen. Dette er litt annerledes fordi du har Super League-spøkelset i tillegg. Du har større forståelse fra andre lags supportere, mediene og ekspertkommentatorer som Gary Neville og Jamie Carragher, sier Valen.

– Slike ting har en smitteeffekt, men formelt sett så sitter Glazers ganske uangripelige med mindre britiske myndigheter kommer med en lovendring. Det er uansett slik jeg ser det et stykke frem, resonnerer han videre.

Joel Glazer skrev et åpent brev til Manchester United-fansen etter at de trakk seg ut fra Super League, hvor han la seg flat og beklaget for uroen som hadde blitt skapt.

– Selv om det er åpne sår og jeg forstår at det vil ta tid for å få sårene til å gro, så jeg er personlig knyttet til å bygge opp tilliten til fansen vår og lære fra beskjeden dere så overbevisende har gitt, skrev Glazer i brevet.

Det var første gang siden et intervju med klubbens egen TV-kanal i 2005 at Glazer-familien har kommet med en direkte uttalelse til fansen.

Ole Gunnar Solskjær ble spurt om sitt forhold til Glazer-familien etter at Superliga-planen veltet.

– Jeg har alltid hatt et godt arbeidsforhold med klubben og eierne. Selvsagt har vi diskusjoner bak lukkede dører, vi kommer med vår mening, de lytter til mine meninger og sammen jobber vi for å flytte United fremover, svarte han.

Under søndagens protester kunne man se flere holde plakater med teksten 50+1, med referanse til et ønske om at det skal være medlemmene i klubben som har majoriteten av eierskapet.

Valen peker også på hva som skjedde da United gikk på børs i New York i 2012. Aksjene i klubben ble da splittet i A- og B-aksjer.

A-aksjene ble solgt offentlig, mens Glazer-familien beholdt B-aksjene. På grunn måten det er strukturert, har B-aksjene ti ganger så mange stemmer pr. aksje.

– Selv om de selger unna, vil de sitte igjen med majoriteten i eierskapet. Dermed kan de styre alt som de vil. De kan ta utbytte, selge unna og sakte, men sikkert, gradvis ta penger ut fra United. Jeg skal være forsiktig med å bruke et uttrykk som at de melker United, men det er i realiteten det de gjør, mener Valen.

Under Glazers ledelse har klubben mangedoblet sine kommersielle inntekter og gjeldssituasjonen er nå også under kontroll. Familien var selv i 2005 klare på at eierskapet deres i Manchester United ville være en maraton – ikke en sprint.

– Den strukturen de har på klubben i dag er satt opp for at de skal tjene mest mulig penger. Det eneste jeg kan se for meg som kan få dem til å selge må være at de føler at de ikke er ønsket og at ubehaget er større enn den økonomiske gevinsten.

– En ting du har lært med Glazers er at de tåler en støyt. Det er ingen overilte beslutninger, verken den ene eller andre veien.

– Tror du Glazer-familien noen gang kan bli populære i Manchester United?

– Nei. Det toget er nok kjørt.

ESPN-journalist Mark Ogden sier i mandagens ESPN FC-podkast at United-supporterne trolig er ekstra frustrerte av det de ser skje i naboklubben Manchester City, som vinner ligaen igjen og er på vei mot Champions League-finalen. City er kontrollert av sjeik Mansour og Abu Dhabi United Group.

– Det som har skjedd i Manchester City har forandret landskapet totalt. Man kan stille mange spørsmål rundt sjeik Mansour, med rette, men hvis vi ser på fotballdelen av det, så putter sjeik Mansour penger inn, mens Glazer-familien tar penger ut, og United-fansen er drittlei det, sier Ogden, som følger United tett.