Vil ha strengere kontroll av idrettstoppenes lønn

Jorodd Asphjell foreslår at lønna til idrettspolitikerne fastsettes av Idrettstinget. Det mener to trønderske idrettstopper er en dårlig idé.

Publisert: Publisert:

Viktig diskusjon: Styreleder i Trøndelag idrettskrets, Tore Rømo (t.v.) og organisasjonssjef ved Trøndelag idrettskrets, Kjell Bjarne Helland, er glade for at lønnsnivået i norsk idrett diskuteres. I en fersk rapport har Riksrevisjonen sett på idrettsforbundets bruk av spillemidler. Foto: Morten Antonsen

I en fersk rapport fra Riksrevisjonen kommer det frem at lønnen og godtgjørelsen til idrettspresidenten økte fra 562.000 kroner i 2012 til 1.534.000 kroner i 2016.

Det betyr en økning i lønn og godtgjørelse på 173 prosent. Lønnen til visepresidenten økte fra 200.000 kroner til 267.000 kroner samme periode.

– Lønnsøkningen har vært altfor høy, sier Jorodd Asphjell, som har sittet i idrettsstyret siden 2007. Han tar ikke gjenvalg neste år.

Les også

«Asphjell skal ut. Ingen står klar til å rykke inn.»

– Mer demokratisk

Godtgjørelsen til det øvrige idrettsstyret har økt med 55 prosent, fra 448.000 kroner til 692.000 kroner i 2016. Det var ingen vesentlige endringer for idrettspresidenten og styret for øvrig fra 2016 til 2017.

I 2015 ble det gjort en endring i hvordan lønnen og godtgjørelsen til idrettsstyret ble bestemt.

Idrettstinget opprettet da en kompensasjonskomité som vurderer styrets honorarer.

Les også

Riksrevisjonen kritiserer NIFs pengebruk

Får kritikk: Riksrevisjonen kritiserer NIFs bruk av spillemidlene. Idrettspresident Tom Tvedt har i dag lønn og godtgjørelse på 1534000 kroner. Foto: Berg-Rusten, Ole / NTB scanpix

– Jeg mener det er feil og at det har bidratt til lønnsøkningen. Jeg mener at tinget bør fastsette honorarene til styret og idrettspresidenten. Det vil være mer demokratisk, mener Asphjell.

Styreleder i Trøndelag idrettskrets, Tore Rømo, synes ikke Asphjells forslag er en god idé.

– Jeg mener Idrettstinget er uegnet til å håndtere disse spørsmålene, men Idrettstinget må legge føringer for hvordan utviklingen skal være. Og Idrettsstyret må handle etter mulighetene og begrensningene som de blir gitt, mener Rømo.

Les også

Tom Tvedt bryter tausheten: Ønsker en ny periode som idrettspresident

Skal ha respekt for frivilligheten

Organisasjonssjef i Trøndelag idrettskrets, Kjell Bjarne Helland, støtter Rømo. Gamle Sør-Trøndelag idrettskrets støttet endringen som ble gjort i 2015.

– Tinget skal sette rammene for hva budsjettet skal være, mener Helland.

Ingen av de to vil si hvilket nivå lønna til idrettspolitikerne bør ligge på, men begge er glade for at lønn blir et tema.

– Jeg forstår diskusjonen om nivået på lønna. Hva som er rett nivå, er ikke jeg i stand til å sette. Men, det må ikke være sånn at man må være pensjonist eller bo i Oslo for å få et politisk toppverv i norske idrett. Det må være en økonomi i slike verv som gjør at rest-Norge kan engasjere seg slik det kreves, sier Helland.

– Vi bruker en stor andel av fellesskapets midler, og vi må tåle å bli sett i kortene. Man skal ha respekt for at man jobber for et frivillig system, og det tar seg dårlig ut at lønnsøkningen er for ekspansiv, sier Rømo.

Jorodd Asphjell mener lønnsnivået bør gjenspeile at mange i NIF jobber frivillig.

– NIF er den største frivillige organisasjonen i Norge, og det er veldig mange som jobber frivillig uten noe form for betaling. Det må gjenspeiles i betalingen også på toppen av norsk idrett, sier Asphjell.

Asphjell mener også at styrets organisering og idrettspresidentens rolle er noe man bør se nærmere på som en del av prosessen med å gjøre NIF til en mer moderne organisasjon.

Må digitalisere organisasjonen

– Det er utfordrende å være idrettspresident og kombinere det med en privat stilling. Men det er noe vi bør diskutere. Vi må også se på hvordan styret er organisert og om styret kan ta et mer regionalt ansvar, sier han.

Les også

Lover full åpenhet i trøndernes nye idrettsrike

Kjell Bjarne Helland mener det viktigste idrettsorganisasjonen må ta tak i framover er arbeidet med digitaliseringen.

– Riksrevisjonen gir idretten kritikk for IT-bruk. Men i Norge er det 270 ulike idretter, 54 særforbund og 1200 idrettslag. Infrastruktur er kostnadskrevende, men vi må ha grunnlagsdata i en database. Det koster, men det er en investering for å spare penger, mener han.

Tore Rømo legger til:

– Dette handler om forenkling for idrettslagene. Å rapportere gjennom mange systemer er tungvint. Vi må gjøre det så enkelt som overhodet mulig å være tillitsvalgt i norsk idrett.

Publisert: