BLOGG: En merkedag i Liverpools historie

<p>Aldri har den legendariske Liverpool-manageren Bill Shanklys berømte sitat om at fotball var viktigere enn livet, vært mer reellt enn det var denne uken.</p>

FIKK NYE EIERE: Men det er fortsatt uvisst om Liverpool-fansen kan feire.
  • Bjarte Valen
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over 12 år gammel

I allefall når det gjelder livet og fremtiden til Liverpool FC.

Etter at Liverpool-styret ble enige med New England Sports Ventures om et oppkjøp av klubben, kan det trekkes et gigantisk lettelsens sukk blant Liverpools tilhengere.

Fremdeles skal oppkjøpet godkjennes av Premier League, og ikke forvent noe annet enn at Hicks og Gillett vil kjempe med nebb og klør for å blokkere salget. Sjansene for at de griske og skruppelløse amerikanerne lykkes, er heldigvis ekstremt liten.

Amerikanernes planer om å sparke direktørene Christian Purslow og Ian Ayre for å blokkere salget i går kveld, viser bare hvor ufattelig desperate Hicks og Gillett nå er.

Og blir Liverpool kvitt de to, kan 6. oktober 2010 for ettertiden vise seg å bli en like viktig dato i Liverpool FCs historie som det 1.desember 1959 var, dagen da William Shankly, bedre kjent som Bill, signerte kontrakten som gjorde ham til Liverpool-manager.

At Liverpool i dag er en av verdens desidert mest populære klubber, og trolig den som kan skilte med den mest lidenskapelige tilhengerskaren av alle, er intet mindre enn arven etter Bill Shankly, hans kunnskaper, menneskelige egenskaper, visjoner og vyer.

I dag, 6. oktober gikk opprinnelig fristen for George Gillett og Tom Hicks ut til å enten innfri, eller få refinansiert lånet på ca 2,5 milliarder norske kroner fra Royal Bank of Scotland, som de tok opp da Liverpool ble kjøpt opp. Den fristen hadde blitt flyttet til 15.oktober, men i går kom altså en ny investor på banen, noe som tvinger Hicks og Gillett bort.

Skrekkscenarioet ville utvilsomt vært at duoen skulle lykkes med å få refinansiert sine gigantiske og drepende lån i. Om det hadde skjedd, kunne det gjort ubotelig skade på klubben.

John Aldridge sier det veldig treffende i sin spalte i lokalavisen Liverpool Echo:

— Om Amerikanerne lykkes med å få refinansiert sine lån, kan det betyr slutten på Liverpool slik vi kjenner klubben.

Nå går det heldigvis ikke slik.

Det kan virke både flåsete og historieløst å sammenligne denne dagen med Bill Shanklys betydning for Liverpool, spesielt når en ser hvilket fundament Shankly etterlot seg og hva klubben har vunnet siden den karismatiske skotten overtok managerstolen på Anfield for 50 årsiden.

Men la oss tenke oss at Hicks og Gillett hadde klart å trekke en kanin opp av hatten i 12.time. Gjelden ville blitt større, Liverpool ville ikke mulighet til å hente kvalitetsspillere i januar, klubben ville ikke kommet til Champions League, og dermed ville det vært adios senor Torres.

Og muligens også Mr. Liverpool, Steven Gerrard.

Hvem ville da investert i klubben?

Om Hicks og Gillett hadde blitt sittende med eierskapet i klubben, ville det ha satt Liverpool i en så vanskelig økonomisk situasjon at det nærmest ville vært utenkelig at de kunne tatt opp konkurransen med de andre toppklubbene som Liverpool, med rette, ønsker å sammenligne seg med.

Liverpool ble av Deloitte så sent som i april verdsatt til 532 millioner pund og rangert som verdens 7. mest verdifulle klubb. Det var imidlertid UTEN gjeldsbyrden, som samme måned ble anslått til å være 350 millioner pund.

Om denne gjelden hadde økt, og det ville den gjort med en ny refinansiering, ville den effektivt slukt all inntjening og i realiteten tatt økonomisk kvelertak på klubben.

Sannheten er at om Liverpool ikke hadde blitt solgt nå, ville det vært vanskelig å fått trumfet gjennom et tilfredsstillende salg på et senere tidspunkt.

Det siste halvåret har nemlig, med all tydelighet, vist at alle eierkonstellasjoner som har vært i diskusjoner med Liverpool om en overtakelse, har latt seg skremme av den enorme gjelden som Hicks og Gillett har påført klubben. Er det da realitisk å tro at oppkjøperne ville stått i kø dersom gjelden hadde blitt enda større?

Når UEFAs nye restriksjoner om begrensinger i spillerlønninger i forhold til klubbens omsetning blir iverksatt, vil det oppleves som en tvangstrøye pengesterke aktører og dermed gjøre det mindre interessant å investere i fotballklubber. Det ville bare gjort det enda vanskeligere for Liverpool å tiltrekke seg nye eiere.

Ingen må være i tvil om at både Hicks og Gillett ønsket å kvitte seg med Liverpool FC, men ikke for en hver pris. De ønsket å selge klubben for rundt seks milliarder kroner slik at de selv kunne sitte igjen med en veldig pen fortjeneste.

På grunn av sine enorme renteutgifter ville de trolig måtte ha rundt 4,2 milliarder kroner ved et salg for å gå i null.

Om salgssummen som har blitt oppgitt på vel 3 milliarder kroner er riktig, betyr det at Hicks og Gillett vil tape enorme summer på det som skulle bli et Liverpool-eventyr og som endte som et mareritt.

Can't Buy Me Love, sang the Beatles. Du verden som Hicks og Gillett har fått erfare akkurat dette, men så burde de også ha visst bedre, ettersom de aldri hadde pengene de lovet å bruke på klubben og praktisk talt løy for Liverpool-fansen fra dag èn.

Om de to forhatte amerikanerne taper flere hundre millioner hver er det neppe mange i Beatles-byen som vil ha et fnugg av medfølelse. Forståelig.

I skrivende stund kjemper garantert Tom Hicks og George Gillett sammen med alt de har av advokater, rådgivere og partnere for å finne en løsning på hvordan de kan klamre seg til makten på Anfield. Jeg nekter å tro at de har noen sjanse. De massive protestene fra Liverpool-fansen og de mange demonstrasjonstogene har dessuten trolig skremt de fleste finansinstitusjoner fra å i det hele tatt vurdere å hjelpe Hicks og Gillett.

Hva vet vi så om New England Sports Ventures?

Pent lite, og om du tror at et kjapt Google-søk vil gi en troverdig indikasjon på om Liverpool nå er i gode hender, så tror jeg du er en smule naiv.

Overtakelsen blir møtt med forsktig optimisme hos en del Liverpool-fans. Ikke alle liker tanken på nye amerikanere okkuperer styrerommet på Anfield, men det viktigste er at Liverpool nå får slettet sin enorme og drepende gjeld.

Det har blitt trukket mange paralleller til Leeds og til Portsmouth i engelske medier, og gjentatte ganger har mer eller mindre kvalifiserte eksperter uttalt at ingen ku er hellig, altså at Liverpool ikke kunne ventet seg spesialbehandling på grunn av klubbens historie og meritter.

Men Liverpool har en tilhengerskare som vet hva det vil si å stå sammen. De har kjempet med nebb og klør for å bli kvitt sine amerikanske eiere og skal ha en stor del av æren for at Hicks og Gillett nå trolig må pakke sammen.

De har bevist at leveregel nummer 1 i Liverpool, You ´ll Never Walk Alone, i aller høyeste grad gjelder ved elven Merseys bredder...

Bare ikke for Tom Hicks og George Gillett.

Heldigvis.

Publisert: