- Det er ikke kapasitet på sykehuset til å ta imot alle ved et Brann-nedrykk

Brann trøbler. Bergen er på bristepunktet. En kvart million mennesker ruster seg til skjebnekamp.

NEDRYKKSKAMP: Erik Huseklepp og Brann har hatt en tung sesong. Nå kjemper de for sin videre eksistens i eliteserien.
  • Erlend Nesje
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over syv år gammel

BERGEN (Aftenposten.no): — Det er utrolig at vi har havnet i en sånn situasjon. Jeg skjønner det bare ikke!

Gjennom et hull i gjerdet ved treningsfeltet Nymark titter klubbveteranen på Sportsklubben Branns siste åpne trening før skjebnekampen.

Hundene Bobby og Steffi tripper rastløst rundt sin eier. Egil Austbø (67) titter ned i notisblokken. Der har han notater fra alle treningene han har fulgt det siste året, den første fra 29. januar. Han viser oss formasjoner og generelle betraktninger.

Austbø var kaptein på en av klubbens stolteste dager. Cupfinalen Ullevaal 24. oktober 1976. Brann-Sogndal 2–1. Nå er Sogndal igjen motstander. Søndag kan de få sin ultimate revansj ved å sende Brann ned en divisjon.

En kvart million bergensere har tatt inn over seg at tap betyr 1. divisjon 2015. Klubbveteranen grøsser ved tanken. Austbø har sine tanker om hvorfor, men ønsker å holde dem for seg selv.

— Klubben trenger ro. Det er så mye følelser ...

Hvem bør spille? Sett opp ditt eget Brann-lag før skjebnekampen mot Sogndal

Ikke noe superlag

Formiddagsøkten i høstsolen følges av mange. En skoleklasse, noen supportere, klubbveteraner og mange mediefolk. Men banneret «Vi har et superlag på gang», som Brann-supportere plasserte på gjerdet som omkranser treningsanlegget dagen før seriestart, er borte.

Brann er ikke noe superlag. Brann ligner et nedrykkslag. Bergen er i en slags unntakstilstand. Derfor sender Bergens Tidende for første gang Branns treningsøkt direkte på sine nettsider. I løpet av halvannen time har lokalavisen rukket å intervjue nesten alle som er på treningen, Aftenposten inkludert.

UNDER PRESS: Rikard Norling har slitt tungt i sin første sesong som Brann-trener. Men det er ingen som krever hans avgang.

Trener Rikard Norling hilser høflig på journalistene før økten starter. Også hans største kritiker, Bergens Tidendes sportskommentator Tore Strand. Svensken har ikke opplevd noe supporteropprør. Han styrer klubben mot nedrykk. Men det er ingen som krever hans avgang, som mange av hans forgjengere har opplevd. Det sies at Norling har skjønt Bergen. Norling er vennlig og sympatisk. Han har sagt han elsker den bergenske mentaliteten. Derfor har han vunnet venner for livet.— Jeg opplever tilbakemeldingene fra Bergen som balansert. Men bergensere er naturligvis veldig nærværende. Når jeg prater med dem skjønner jeg hvor mye dette betyr, sier Norling.

Rykket ned fire ganger

En av hans få kritikere er «uoffisiell verdensmester i nedrykk». Sportskommentator Tore Strand rykket ned fire ganger med Brann. Og han rykket opp igjen tre ganger.

Kristiansunderen var positiv da Norling ble ansatt. Men i høst har han vært en av Norlings få kritikere.

— Han er flink til å utvikle unge spillere. Men som kampleder har han vært veldig svak. Han har gjort rare vurderinger fra kamp 1. Han har bommet på spillestil, det er uten tempo og fremdrift, det er litt Barcelona light. Mannskapet har vært mer enn godt nok, jeg har mange ankepunkter mot treneren og hans disposisjoner.

- Men du hyllet ansettelsen av Norling?

— Jeg hyllet ikke, men jeg sa at han var spennende. Og ettersom han kom fra Sverige trodde vi at han hadde litt kunnskaper om Norge. På samme måte som vi har kunnskaper om Sverige. Han har overrasket meg negativt med en god del ting.

- Hvorfor får ikke Brann det til?

— Det er mange ting. Men en ting som går igjen er at det ikke har vært noen kontinuitet sportslig, det har ikke vært noen plan. De har vært for avhengige av hvilken trener man har hatt. De har lagt alt sportslig ansvar over på treneren som har kommet. Så har trenerne gått, og da har det ikke vært noen kontinuitet i fortsettelsen, det har ikke vært noen sportssjef som har holdt i dette, svarer Strand.

Høye og mørke bergensere

Stemningen i Bergen er avventende. Det varierer fra galgenhumor til dyp fortvilelse. I Brann-butikken er den mildt sagt spent. Men billettsalget går strålende.

SKJEBNEKAMP: Salgssjef Dag Frode Algerøy ber til høyere makter før morgendagens skjebnekamp mot Sogndal.

— Dette er årtusenets viktigste kamp! Vi har vunnet seriegull, men nå handler det om å berge plassen. Å rykke ned vil få enorme konsekvenser, både sportslig og økonomisk. Men ikke minst for folkehelsen i Bergen. Den dagen vi vant seriegull var det ingen innleggelser ved Sandviken sykehus. Jeg tror ikke det er nok kapasitet til å ta imot alle innleggelsene dersom det blir nedrykk, utbryter salgssjef Dag Frode Algerøy.Han mener bergensere har ett øre og to munner, at det ligger i det bergenske lynnet å være høye og mørke.

— Historisk sett er bergensere mest engasjert når det handler om medalje eller nedrykk. Bergensere trives ikke med å være middelhavsfarere.

Ikke bare Branns skyld

Bak kontorpulten ved TV 2-lokalene på Nøstet sitter en ringrev som tilsynelatende har bevart fatningen.

TV2 -profilen Davy Wathne har fulgt Brann gjennom hele livet – de siste 42 som journalist. Ingen har vært tettere på Brann enn Davy'en. Få, om noen, har mer kunnskap om Brann enn 64-åringen. For to år siden forfattet han Brann-boken «Gje meg en B».

Men to runder før slutt erkjenner han at 2014 ender med nedrykk.

— Du kan ikke bare skylde på Brann. Du må se på byen vår, på kulturlivet og næringslivet. Det er ikke veldig mange bergensere som hevder seg. Når jeg er kåret til «årets bergenser», sier det alt om hvor armodslig det står til. Når jeg tenker på kjente bergensere, eller ruvende skikkelser, så er det enten rike mennesker som har arvet pengene sine fra generasjoner av innvandrede forgjengere, som Mohn og Friele. Eller Helge Jordal og Rune Larsen.

— Det er veldig få bergensere som utmerker seg med hardt arbeid og fortjent suksess etter målrettet arbeid. Ylvis er egentlig fra Sogn og Fjordane. Men det er noen innen kultur, som John Olav Nilsen og Sondre Lerche, som har lykkes. Men det passer bergensere dårlig med hverdagsslit, med hard jobbing, med å jobbe mot mål du ikke er sikker på å nå. For fotball er en veldig usikker bransje. Trøndere skaper stadig vekk vinnere i friidrett, skøyter, ski, på veldig mange områder. De kommer ut av skogen, hugger tømmer og blir langrennskonger, det er noe med mentaliteten der. Men hva forbinder du med Bergen? 17. mai, Melodi Grand Prix, festivitas og Tall Ships Races.

Anført av legenden Roald «Kniksen» Jensen hadde Brann sin storhetstid med to seriegull på starten av 60-tallet. Men i 1964 så 13 år gamle Wathne at gullet ble fulgt opp med nedrykk. Etter at Oddvar Hansen ledet Brann til gull i 1963 har klubben vunnet serien én gang (2007). Men listen over sparkede trenere er lang. Norling er nummer 22 i rekken etter gulltrener Hansen.

« Ingen filosofi »

Der ligger mye av problemet, mener Wathne. De hyppige trenerbyttene, den manglende kontinuiteten, den røde tråden som ikke er der, fraværet av en filosofi.

EKSPERTEN: TV2-profil og verdens mest kjente Brann-supporter, Davy Wathne, er forberedt på at 2014 ender med nedrykk.

— Brann er preget av posører, kremmere og politikere med lokale ambisjoner som bruker Brann som utstillingsvindu, som deler ut stemmesedler på stadion før kamp, men setter ut båten når Brann spiller første hjemmekamp. Det er det de betaler prisen for nå, fraværet av fotballkompetanse i Bergen. Hvis Rikard Norling ser rundt seg og spør hvem som utgjør det faglige miljøet, hvem har tatt vare på Brann-filosofien og Brann-tradisjonene, er svaret at det er ingen. Ingen mennesker, ingen filosofi.- Det er noe et årsmøtevalgt styre har knyttet til seg og håpt det beste gjennom en generasjon. Én gang i året er Brann et idrettslag, 364 dager i året er Brann en svær bedrift i sportsunderholdningsbransjen. Men så prisgis de et medlemsmøte, og der går i all hovedsak spillere som rykket opp og ned på 80-tallet, og mener hvordan Brann bør drive nå. Det blir for snevert, det blir for internt, det blir for lite kvalifiserte impulser. Ingen får tak på hva Brann er og hva Brann står for. De står for et håp om at en trener skal utrette mirakler.

- Hva skal til for at Brann blir et stabilt topplag?

— Brann må erkjenne at fotballspillere på 80-tallet, om de er aldri så mye Brann-medlemmer og stolte av fortiden sin, så er ikke det gruppen du søker ledere fra. Moderne fotball, med de sammensatte fordringene for å skape suksess, krever noe annet. De må hente kompetanse utenfra. Det er ingen tvil om at kompetanse i fotball er overførbart. Det å se forskjellen på en god og dårlig fotballspiller er overførbart. Det å ha en filosofi om hvordan laget skal spille og hva laget trenger av ressurser for å spille den fotballen, går det an å etablere. Men hvis du er så skjør at du er prisgitt stemningen på et årsmøte, så er det veldig vanskelig å lage en kontinuerlig og målrettet organisasjon som jobber langsiktig og trygt med ideer. Særlig hvis du er så sårbar og vankelmodig som du er nå, og lar deg diktere av pressen eller supportergrupper.

— Brann må opptre på en så tydelig, selvstendig, upåvirkelig og selvsikker måte at avisenes meninger ikke har noen betydning for supporterne. Så lenge du lar deg herse med av lokalpressen, så lenge du skjeler til hva supporterne mener om hvordan laget skal spille fotball på ... supporterne skal heie på laget og gjøre det lettere for spillerne å lykkes på gressmatten. Det er som en lærer uten autoritet. Hvis du har medbestemmelsesrett i klassen er det gøy en liten stund. Men så blir du redd, du vil jo at læreren skal styre. Det er jo læreren som er voksen og som har rammene for dette. Det skaper usikkerhet hvis elevene får følelsen av at dette er anarki, og det er jo det som skjer med supporterne. Det er ikke noe å tro på, det er ikke noe konsept, det er ikke noen kjerne som er Brann. De legger premissene, og det skal de jo ikke gjøre. De skal hylle og støtte laget.

Håper Brann rykker ned

Det snakkes fotball over alt i Bergen. Meningene er delte. Det er også supporterfraksjonene. Men alle er enige i at noe er galt.

— Ved nedrykk må vi snu oss rundt to ganger, tenke oss godt om, og gå gjennom en altomfattende evaluering. For skulle vi klare oss, må vi likevel finne årsaken til at vi har havnet i en sånn situasjon, sier leder Roger Lillebøe-Hansen i Brann Bataljonen.

På Fotballpuben snakkes det om frustrasjonen over baklengsmålene som slippes inn, og at det bør utskiftninger til i ledelsen dersom det ender med nedrykk.

På Metz Sportsbar spiller en guttegjeng shuffleboard. En av dem er tidligere Brann-spiller Ruben Jespersen. Da Brann vant seriegull i 2007 spilte han for klubbens andrelag.

HÅPER PÅ NEDRYKK: Ved shufflebordet på sportsbaren erkjenner ex-Brann-spiller Ruben Jespersen at han håper på nedrykk.

Nå håper Jespersen at Brann rykker ned.— Jeg misliker klubben sterkt. Jeg håper de taper neste kamp og rykker ned. Brann trenger en lærepenge.

- En kvart million bergensere går inn i en dyp depresjon om det blir nedrykk, du er den ene som jubler?

— Ja. Men jeg tror nok at det er flere som mener det samme som meg.

- Hvorfor misliker du Brann?

— Klubben var dårlig på å utvikle og følge opp unge spillere. De hadde ikke flinke nok folk. Det var kun én person jeg hadde respekt for, svarer Jespersen uten å utdype hvem han mener.

- Hvorfor sluttet du?

— Det ble mye krangling. De mente jeg hadde for dårlige holdninger.

- Hadde du det?

— Ja ...

Ingen quick fix

Én ting er sikkert. Det er få, om noen, som er likegyldige til søndagens kamp i Bergen.

— Fotball er viktig i mange menneskers liv. Det kan folk som ikke er interessert i fotball gjøre narr av, eller le av, men hvis du først gir deg hen til denne fantastiske idretten, når du først har dette genet og lar deg påvirke, tror jeg tanken på Grimstad og Levanger Nesset ... jeg tror det er mange som har det fryktelig vanskelig og tungt. Jeg tror folk plages av det. Selv som guttunge spiste jeg ikke middag hvis Brann hadde tapt, sier Wathne.

- Har Brann godt av et nedrykk?

— Nei, det har ingen. Selv om Molde kan slå seg på brystet og si at de var i 1. divisjon i 2007, og etter det har vunnet tre seriegull, så er fallet i Molde langt fra så dypt og Brann har ingen Ole Gunnar Solskjær å hente. Det er ingen quick fix for Brann.

For Wathne er det ingen selvfølge at Brann skal være et topplag.

— Jeg skjønner at folk som er født fra 1975 til nå, altså halve Bergens befolkning, ikke har noe annet minne om Brann enn i toppdivisjonen. Men det har jeg. Brann rykket opp i 1961, ned i 1964, de var nede i 1965 og 1966, oppe igjen i 1967, og de skulle rykket ned i 1971, da de ble nest sist, men serien ble utvidet fra 10 til 12 lag og Brann berget seg. De ble reddet av den nye serieordningen. Det var ned igjen i 1979, ned igjen i 1981, ned igjen i 1983 og ned igjen i 1985. Min generasjon har et annet syn på Brann enn de som er midt i livet og ned. De opplever Brann som et stabilt toppserielag. Og det er en selvfølge at Brann skal være der. Men for meg er det ingen selvfølge at Brann skal være der.

Tok over som programleder

Tilbake til treningsfeltet vegg i vegg med Brann stadion. Solen har gått ned, de skuelystne har reist hjem, spillerne har forlatt den humpete gressbanen.

Men én mann står igjen: Rikard Norling svarer journalistene. Alle skal få. Han parerer alle spørsmålene. I Bergens Tidendes direktesending griper han plutselig mikrofonen og tar over rollen som programleder.

Rikard Norling ser ikke ut som en trener under enormt press.

- Hvordan opplever du atmosfæren i Bergen nå?

— Det er ikke slik at jeg fråtser i BT og BA, det skal jeg ærlig erkjenne. Jeg forsøker å samle og frigi krefter. Jeg kjenner at jeg har det bra. Min oppgave er at jeg skal være fylt av energi og fokusert.

- Føler du på presset?

— Ja, det er klart at dette er viktig. Det er litt som jeg har sagt ..., svarer Norling og titter bort på alle journalistene, før han fortsetter:

— ... når det er to-tre kamper igjen, nå kan det bli flere, og det er tomt på treningsanlegget, så er du enten en liten klubb eller så er du i en riktig mellomsesong.

- Hvorfor er det så stor interesse rundt Brann?

— Brann er en storklubb. Ikke bare i Norge. Men i Skandinavia.

Norling tar det siste intervjuet gående fra treningsfeltet. Så kommer det enda en journalist og Norling gir 10 nye minutter.

Ingen skal beskylde Norling for å flykte fra problemene.

Publisert

Eliteserien

SVUTMP
12Tromsø28711103242-1032
13Odd2879124054-1430
14Stabæk2867153356-2325
15Mjøndalen IF28410143347-1422
16Brann28410143452-1822
  • Champions League-kvalifisering
  • Conference League-kvalifisering
  • Nedrykkskvalifisering
  • Nedrykk
  1. Eliteserien
  2. SK Brann

Les mer om dette temaet

  1. Brann-treneren har to avgjørende valg

  2. Ikke plass til Karadas i supportersjefens lag

  3. «Det som gir meg håp er ikke Brann, men Branns publikum»

BT anbefaler

Nå blir dette skipet et vanlig syn i Bergen: – Vi gleder oss til å vise det frem

Hurtigruten blir ikke det samme fra 12. desember. Nå blir det nytt navn, noen nye skip og delvis batteridrift.

LES SAKEN