Tiltak stoppet spiseforstyrrelser blant idrettstalenter: - Oppsiktsvekkende resultater

Stygge tall rundt spiseforstyrrelser på idrettsgymnasene i Norge førte til forskning som er blitt banebrytende i verden.

Publisert Publisert

Mariel Olsen må trene mye for å kunne bli en bedre håndballspiller. Sammen med Nicolay Grimstad (t.v.) og Nikken Damvall går hun på NTG i Bærum, som var med i forskningsprosjektet om spiseforstyrrelser. Foto: SIGNE DONS

Håndballspiller Mariel Olsen (18) og de to fotballspillerne Nicolay Grimstad (16) og Nikken Damvall (17) trener i styrkerommet på Norges Toppidrettsgymnas (NTG) i Bærum.

De går på ett av de 16 toppidretts— og skigymnas som har vært med på et omfattende prosjekt som startet i 2007/2008. Den gangen ble det funnet at 14 prosent av jentene allerede i 1. klasse hadde en spiseforstyrrelse. Det var foruroligende.

Blant toppidrettsguttene var det 3 prosent som hadde en spiseforstyrrelse. Dette var også høyere enn hva som ble funnet blant gutter i samme alder ved vanlig videregående skole.

— Det hadde vi ikke forventet, selv om vi visste at det var en høy forekomst blant seniorutøvere, sier forsker Marianne Martinsen.

Ville gjøre noe med det

Hun og medarbeidernes mål da prosjektet startet var ikke bare å avdekke problemene, men å gjøre noe med dem.

Martinsen, som skal forsvare sin doktorgradsavhandling på Norges idrettshøgskole førstkommende fredag, tok utgangspunkt i 16-åringer som er spesielt lovende i sine idretter. Utøvere som velger slike skoler for å kunne fortsette å satse på idretten sin og samtidig fullføre videregående utdanning.

I det forebyggende arbeidet var både elever og trenere med. Programmet viste seg å bli ekstremt effektivt.

Marianne Martinsen har skrevet doktorgradsavhandling om spiseforstyrrelser. Foto: METTE BUGGE

— Hos de skolene som satte i verk tiltakene våre, utviklet ingen utøvere spiseforstyrrelser. Til sammenligning utviklet 13 prosent av jentene ved de skolene som ikke gjorde noe, en spiseforstyrrelse i samme periode. Vi håpet tiltakene våre skulle ha effekt, men at de skulle være så effektive var over vår forventning, sier Martinsen.Nå håper Martinsen at alle skolene baker inn dette programmet som en fast del, og at det ikke glemmes selv om prosjektet er over.

Vil ikke gi de unge skyldfølelse

— Det er viktig å understreke at noen av utøverne som hadde en spiseforstyrrelse i 1. klasse allerede var syke før de begynte på toppidretts- og skigymnasene. Vi er ikke ute etter å fordele noen form for skyld. Det vi er opptatt av er at forekomsten er høyere blant disse unge lovende utøverne sammenlignet med unge normalbefolkningen i samme alder, men at våre forebyggende tiltak viser at nye tilfeller kan forebygges, sier Martinsen.

De unge fikk oppfølging i tre år.

— Med utgangspunkt i hva som anses som risikoforhold for utvikling av spiseforstyrrelser, slik som blant annet lav selvfølelse, slanking, og frykt for vektøkning, laget Martinsen og medarbeider et opplegg som består av undervisning og praktiske og teoretiske oppgaver med fokus på temaer som mental trening, vekst, utvikling og ernæring. Budskapet ble gjentatt om og om igjen for at det virkelig skulle feste seg.

Trenerne måtte involveres

Martinsen forteller at det ble utviklet en egen trenerguide, for å øke trenernes trygghet og kunnskap, slik at de vet hva de skal gjøre hvis de er bekymret for at en utøver har eller er i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse.

- Hva skjedde med dem som allerede var syke da prosjektet startet?

— De som ønsket det eller allerede var syke, fikk tilbud om hjelp enten av oss eller råd på hvor de kunne få videre oppfølging. Skolene opprettet også egne kontaktpersoner. Det ble gjort likt ved alle skoler. Flere ble friske, men dessverre ikke alle.

Må være på dagsordenen hele tiden

Hensikten med arbeidet, som ender i en doktorgrad for 38-åringen, er å innarbeide dette i en normal skolehverdag.

— Det skal ikke være vanskelig å få det inkludert – nemlig kunnskap om hva som er risiko når det gjelder ungdommenes utvikling av spiseforstyrrelser. Det handler om fokus på idrettsutøvere, mental trening, ut med skyldfølelse, inn med selvtillit, samtaler om vekst og utvikling, restitusjon, treningslære og det å sette seg mål. Vi vet at det skjer mange store endringer i den alderen.

De tre unge utøverne som går på NTG i dag, som ikke var med i forskningsprosjektet, synes det er flott at temaet spiseforstyrrelser er på agendaen.

— Vi hadde et foredrag i 1. klasse, og vi har hele tiden vært bevisst på hvor viktig det å få kunnskap om dette teamet, sier Mariel Olsen, som går i tredje klasse.

— Men vi kunne gjerne hatt mer, mener både Nikken Damvall og Nicolay Grimstad, som har begynt på skolen etter at Martinsens prosjekt var ferdig.

Trioen er enig om at unge toppidrettsutøvere bør vite hva som kan være en felle for dem som vil opp og frem i idretten. Det kan være lett å trå feil uten nok kunnskap.

FAKTA

Totalt over 700 elever, av dem 350 i kontrollgrupper, har vært med på prosjektet fra 16 toppidretts- og skigymnas.

Elevene ble fulgt over tre år.

Utgangspunkt var undersøkelse som viste høy forekomst, at 14 prosent av jentene, hadde spiseforstyrrelser da de startet på skolene.

Det ble ikke påvist noen nye tilfeller av spiseforstyrrelser ett år etter at elevene hadde gjennomført et oppfølgingsprogram.

På kontrollskolene uten tiltak var det hele 13 prosent av jentene som hadde spiseforstyrrelser i samme periode.

Programmet for å forebygge spiseforstyrrelser har bestått av praktiske og teoretiske oppgaver.

---------------------------------------------------------------------------------- ## Kan forhindre nedsatt livskvalitet

- Et unikt prosjekt, den første i sitt slag i verden, sier professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges idrettshøgskole.

Av: Mette Bugge

Hun sikter til forskningsarbeidet som Marianne Martinsen underveis har fått flere priser for, både nasjonalt og internasjonalt.

Sundgot-Borgen har selv forsket på og arbeidet med spiseforstyrrelser blant idrettsutøvere i over 20 år. Nå har hun og professor Anne Marte Pensgaard fra Olympiatoppen vært Martinsens veiledere.

— Forekomsten av spiseforstyrrelser i idretten i dag er fremdeles dessverre høy, men jeg er svært fornøyd med at det nå er utarbeidet et forebyggende program som har vist seg å ha en meget god effekt på unge utøvere. Resultatene er oppsiktsvekkende og viser at på de skolene hvor vi har drevet forebyggende arbeid, er det ingen nye tilfeller av spiseforstyrrelser ett år etter at programmet ble avsluttet. Jeg forventer derfor at dette forebyggende arbeide settes i system på alle toppidretts- og skigymnas. Gjøres det, kan vi forhindre at mange unge lovende utøvere får alvorlige helseproblemer, nedsatt livskvalitet og avslutter idrettskarrièren lenge før de ønsket det.

Skolene har fått bedre verktøy

På NTG i Bærum roser sportsdirektør Sindre Bergan prosjektet skolen deltok i.

— Vi har fått noen redskaper som gjør at vi på en mye bedre måte kan håndtere dette problemet, sier han.

— Vi i idretten ønsker ikke at våre utøvere skal bli syke. Det som kan være vanskelig er å vite hva en trener skal gjøre når man får mistanke om at en elev er syk. Vi skal ikke være behandlere.

Bergan, selv tidligere landslagstrener i langrenn for kvinner, forteller at det kan være noen utfordringer med tenåringer som starter på et idrettsgymnas.

— Enkelte flytter hjemmefra og de skal lage maten selv. Bare det å få i seg nok næring kan være vanskelig. De møter tøffere krav, og hvis de blir skadet eller man ikke presterer, er det lett å miste grepet. Da går man kanskje til det som noen tror er lettvinte løsninger, nemlig å gå ned i vekt.

- Hva har skjedd hos dere etter at programmet var ferdig?

— I faget Toppidrett snakker vi mye om kosthold og ernæring. Vi lærer opp de unge til å bli toppidrettsutøvere, og da må de ha en god forståelse av hva som kreves. De siste årene har vi hatt en helsesøster her som nettopp skal følge opp de unge.

- Har dere tatt i bruk programmet videre?

— Ikke slik det ble gjort da vi fulgte 1992-årgangen. Jeg føler at vi trenger litt mer hjelp, men vi er mye mer bevisste. I morgen skal vi ha en ny forelesning om temaet for alle 1.-klassingene.

Publisert