André (18) dro til England for å følge proffdrømmen. Der endte han opp i en kjeller uten vindu.

Nå råder André Sødlund norske fotballtalenter til å tenke seg nøye om før de prøver lykken i utlandet.

NY START: Fotballkarrieren til André Sødlund var nesten over da han returnerte til Norge. Nå er han i Nest-Sotra og toppmotivert for å satse videre på fotball.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over syv år gammel

ÅGOTNES (bt.no): Nest-Sotras nysignering André Sødlund sitter på sjette benkerad, som på Ågotnes Stadion også er den øverste, og skuer utover den noe ujevne gressmatten. Barna fra naboskolen har utegym, og herjer med både rockeringer og hoppetau på banen.

At det var her, i en halvprofesjonell og dugnadsdrevet klubb, han skulle spille som 18-åring, virket utenkelig for bare tre år siden.

Den sommeren satt han på flyet i retning Manchester. Han hadde signert kontrakt med den engelske klubben Bolton. Han hadde tatt et langt steg nærmere drømmen om å bli utenlandsproff.

Trodde han.

Les også

Disse norske talentene får Nils Arne Eggen til å tenne på alle plugger

Les også

Uenige med Eggen: - Hvorfor skal ting være bedre i Norge?

Les også

Tjærnås: Naivt å tro at ikke utlandet kan tilby noe som kan matche norsk fotball

— Kaos

Oppholdet i Bolton ble nemlig aldri helt slik Sødlund hadde sett for seg. Da han, som 15-åring, og foreldrene dro ned for å besøke klubben i forkant av overgangen, ble de lovet at Sødlund skulle følges opp tett utenfor banen og at vertsfamilien han ble tildelt hadde mye erfaring.

— Slik var det ikke. Det er vanskelig å forklare hva som skjedde, men kaos er det mest dekkende ordet, sier Sødlund.

Alene i Bolton havnet han hos en vertsfamilie, som aldri hadde vært det før. Han fikk et rom i kjelleren, hvor det verken var vindu eller luftventilasjon. Verst var det likevel at han aldri helt fikk opplevelsen av at de brydde seg om ham.

Han ba om å få bytte, men den dårlige oppfølgingen var lik alle plasser.

— Min opplevelse var at vertsfamiliene så på det som lettjente penger, sier han.

Les også

Nå er Skålevik endelig Brann-klar

Ensomt

Han forklarer at han ikke fikk ta med seg noen av lagkameratene hjem, og at dagene stort sett besto av å ligge i sengen å spille Xbox. Høydepunktene var da familien kom på besøk i ny og ne, men heller ikke de fikk oppholde seg på et gjesterom hos vertsfamiliene.

Sødlund fant seg aldri til rette. Han byttet vertsfamilie fire ganger på et drøyt år, og proffdrømmen var blitt et slags ensomt mareritt.

— I de mindre klubbene i England har de gjerne ikke kultur for å ha utenlandske spillere i akademiene sine, så de er vant med at spillerne allerede føler seg hjemme. Det var ingen som hjalp meg etter trening, forklarer han.

En kort kjøretur unna bodde den jevnaldrende kompisen Martin Samuelsen som var en del av Manchester Citys akademi. Forskjellene var som natt og dag.

— Han bodde på Hilton hotell i 37. etasje sammen med familien sin, så dro jeg hjem til Harry Potter-rommet mitt i kjelleren, sier Sødlund.

Ville legge opp

Etter å ha vært i Bolton i litt over et år ville han hjem. Fotballen, som han en gang elsket, var ikke gøy lenger.

— Du kan jo ikke prestere på banen når ingenting fungerer utenfor. Jeg hadde ikke lyst til å spille fotball mer. Jeg måtte komme meg hjem, sier han.

Bolton gikk til slutt motvillig med på å avbryte kontrakten. Talentet Sødlund dro hjem til Sandefjord uten verken godkjent skolegang, selvtillit eller fotballglede.

— Jeg hadde noen runder med meg selv hvor jeg spurte meg selv om jeg egentlig orker mer. Jeg ville gi meg med fotball, sier han, og fortsetter:

— Heldigvis ga Sandefjord Fotball meg en ny sjanse. De tok meg med selv om jeg var langt unna min beste form. Det reddet karrieren min.

Les også

Nest-treneren: - Det er en skandale

— Tenk dere om

Sett i ettertid innrømmer Sødlund at det er mye han ville gjort annerledes. Å dra til England som 15-åring uten familien, var han rett og slett ikke klar for. Det var dog vanskelig å innse den gang.

FORSKJELL: Det er stor forskjell på fasilitetene på Ågotnes Stadion og i Bolton. -Jeg liker meg her. Det er mer personlig, sier André Sødlund.

— Mamma og pappa maste veldig på meg og sa at jeg måtte tenke meg om, mens jeg gikk rundt og fnyste av det og tenkte at det kom til å gå bra. Jeg svevde på en sky og tenkte at fotball var det viktigste i livet, sier han, og fortsetter:- Sett i ettertid burde jeg hørt mer på dem, men jeg skjønner også at de lot meg dra. Hvis jeg ikke hadde dratt, så hadde jeg gjerne tenkt at jeg ville spilt i Championship nå – og det ville vært deres feil at jeg ikke gjorde det.

- Hva vil du si til de norske 15-åringene som får lignende tilbud i dag?

— Man burde være veldig sikker, og man bør få med seg i alle fall én forelder man kan bo med. Jeg ville også sett på boforhold og slikt før man drar, slik at man slipper å få sjokk når man kommer dit. Sportslig kan det være helt perfekt å dra ut, men man trenger å ha folk rundt seg når motgangen kommer.

- Tidlig

Fagansvarlig for spillerutvikling i Norges Fotballforbund (NFF), Håkon Grøttland, mener det i de fleste tilfeller er for tidlig å dra til utlandet uten foreldre som 15-åring, men han har forståelse for at det er lett å la seg lokke.

— Å dra alene og bo hos en vertsfamilie er en overgang ikke alle behersker. Man må ikke undervurdere viktigheten av trygghet også utenfor banen om man skal bli god, sier Grøttland.

Han mener foreldre vil gjøre klokt i søke råd fra uavhengig fagpersoner før man eventuelt tar den avgjørelsen.

— Jeg vil anbefale familien til å rådføre seg med fagfolkene vi har i NFF. Vi har mange folk disponible, enten de er landslagstrenere eller jobber i kretsene. De har mye erfaring og ingen agenda, sier han og legger til:

— Det er ikke sikkert utenlandske klubber har mer å tilby enn de norske. Det finnes mange individuelle forskjeller, som gjerne også bør vurderes av mennesker med erfaring på området.

Publisert: