Da Jamileh (9) ba om hjelp til å vinne OL-gull, stilte onkel Marco opp

— Jeg ser frem til den dagen hun møter skikkelig motgang, sier hennes mentor og onkel, Marco Elsafadi.

Som 9-åring utfordret Jamileh Elsafadi sin familie og trener til å støtte henne på veien mot å bli OL-mester i karate. Trener Paul Johansen, mor Madeleine Elsafadi og onkel Maro Elsafadi har tatt jenten sitt ønske på alvor. Roar Christiansen

Trine Melheim Næss

Jamileh Elsafadi husker dagen som den var i går: Som 9-åring sitter hun i stuen sammen med sin mor og overværer nok en medaljeseremoni fra OL i London på TV. Hun kjenner en stolt følelse spre seg i kroppen, og bestemmer seg for at en dag er det hun som skal stå på podiet – som OL-vinner i karate.

Den unge jenten ber umiddelbart treneren sin, Paul Johansen, om hjelp. Ildsjelen i Fyllingen Karateklubb tar Jamileh på alvor. Sammen med mor Madeleine Elsafadi og onkel Marco Elsafadi, setter han seg ned og staker ut en plan for hvordan hun, som 9-åring, skal nå målet sitt.

Les også

Medaljerush til karatejenter: - Dette har vi jobbet for i 15 år

— Jeg liker å ha noe å strekke meg etter og når jeg har noe å trene mot, er det lettere å motivere seg. Hvis jeg ikke når målet, har jeg i hvert fall forsøkt og gitt alt , sier Jamileh Elsafadi med en dempet stemme.

<b>MÅLBEVISST: </b>-Jeg liker å ha noe å strekke meg etter og når jeg har noe å trene mot, er det lettere å motivere seg. Hvis jeg ikke når målet, har jeg i hvert fall forsøkt og gitt alt, sier Jamileh Elsafadi. Foto: Roar Christiansen.

Jamileh, som nå er 12-år, fremstår som svært sjenert, og nærmest hvisker når hun snakker. Men ambisjonene er på ingen måte beskjedne.— Hun har blant annet måtte trappe ned på tiden hun er på SFO for at hun skal kunne hvile nok mellom alle treningstimene, forteller onkel Marco.

Den tidligere idrettsprofilen og vinneren av Mesternes Mester i 2014, fungerer som 12-åringens coatch og mentale veileder, mens Johansen tar seg av alt som er relatert til karate og fysisk trening.

I 5-minutters-rommet

Helt siden Jamileh satte ord på drømmen sin, har hun stadig tatt nye steg. Hun må reise utenlands for å finne noen som er på samme nivå. Karateformen hun utøver er kjent som "the strongest karate" på grunn av sin harde kampform.

— Jamileh vinner det meste, også over gutter. Det forteller litt. Enten er de andre dårlige eller så er hun kjempegod. Tiden må bare gå for henne. Hun trenger oppturer og nedturer. Det er mye som skal til for å nå målet, og mye kan skje på veien. Som utøver har hun absolutt alt, og takket være hjelp fra mor og Marco, har hun noen som snakker med henne om å takle oppturer så vel som nedturer, sier Johansen.

Han håper at hun er klar til et eventuelt OL i 2024. — Det er ni år til, og det kan hun klare. Men det krever mye trening, da må de nesten leve i treningssalen. Hun må også trene seg selv.

Onkel Marco Elsafadi påpeker at det viktigste for niesen i den mentale reisen, er at hun må lære seg å takle motgang.

— Man får ingen gullmedaljer uten å gå på noen smeller. Jeg har sagt til henne at jeg ser frem til dagen da hun går skikkelig på trynet. Hvis hun klarer å reise seg, vil hun være klar. Hittil har hun vunnet det som kan vinnes, bemerker idrettsprofilen.

Hver uke møtes han og niesen i "5-minutters rommet". Onkelen bruker dette som et verktøy for å finne ut hva som rører seg i hennes hode.

— Han hjelper meg til å være mentalt forberedt til jeg skal ut på matten og fighte. Jeg skjønner hvorfor han mener at jeg må tåle motgang. De store idrettsheltene ikke alltid vunnet gull. Det blir som å kjøre berg-og-dal-bane, man trenger fart for å komme på toppen, sier Jamileh.

- Skummelt med for mye trening

Hva er egentlig et idrettstalent, og hvordan møter man unge, ambisiøse utøvere som selv har satt seg tydelige mål? Norske studier viser at treneren har en viktig rolle. Spesielt trenerens empatiske evner og kommunikative egenskaper. Personer som betyr mye for barnet som foreldre/søsken og venner, har også stor betydning for den idrettslige utviklingen, trekker Jan Emil Ellingsen frem. Han forsker på talent- og prestasjonsutvikling ved Høgskolen i Bergen.

— Utvikling av allsidig motorikk er en del av oppskriften og innebærer en allsidig bevegelsesstimulering gjennom ulike idrettsaktiviteter og lek frem til cirka tolvårsalderen. Først fra ca. 13–14 års alder kan en begynnende spesialisering i enkeltidretter finne sted, mener Ellingsen.

Jamileh Elsafadi har fått muligheten til å regulere aktivitetsnivået selv, og i perioder har hun tatt helt fri fra karate for å spille fotball med klassevenninnene sine.

— Jeg må trives sosialt for at det skal gå. Det er viktig å finne på noe sammen utenfor trening også. Jeg kan gi beskjed når jeg blir lei, og komme tilbake når jeg føler meg sugen, forteller 12-åringen.

— For mye trening kan være en skummel affære, og kan føre til at utøverne ikke klarer så mye som tidigere. Da vil de gjerne trene enda mer. Det blir en ond sirkel. Det er signaler de må lære seg å se, poengterer Johansen.

Mamma Madeleine Elsafadi synes det viktigste er at datteren skal ha en genuin glede av å holde på med idretten, og at hun kan overføre erfaringene hun gjør seg, til andre prosesser i livet.

— Hvis hun ikke når sitt mål om å bli OL-mester, er det helt greit så lenge det har tent en gnist til å følge drømmene hennes.

- Må takle å treffe bunnen

Et barnetalent behøver ikke å bli en god junior- eller seniorutøver, påpeker Ingrid Kristiansen, tidligere verdensmester på 10.000 meter.

— Å tåle å tape og ikke minst å klare å jobbe videre når en blir slått. Etter mer enn 30 år i toppidretten mener jeg at dette er de to viktigste talentene for en toppidrettsutøver, sier Kristiansen.

Hun har viet et eget innlegg om temaet på sin egen blogg, og trekker frem at man definerer talent forskjellig. For at man skal bli en god seniorutøver, trengs mange forskjellige talenter – ikke bare naturtalentet.

— Ofte blir idrettsutøvere grovsortert i to grupper; naturtalentene og treningsproduktene. Det snakkes om naturtalent, om dem som hevder seg uten å trene mye i barne- og ungdomsårene. Men en slik talentforståelse er for enkel, ifølge Kristiansen.

Hun påpeker at å ha en kropp som tåler store doser trening og som greier å fordøye den treningen den blir utsatt for, er et meget viktig talent i idrett.

Idrettsprofilen ble verdensmester på 10.000 meter, og har vunnet de største internasjonale maratonløpene omkring i verden. Men karrièren som idrettsutøver har hele tiden vært i kombinasjon med studier, arbeid og familieliv med barn. Hun er opptatt av helhetstanken, og mener det å kunne leve et normalt familieliv er det mest konkurransedyktige livsstilsalternativet for personlig mangfold og vekst.

— Det er essensielt å la unge idrettsutøvere utvikle seg gradvis og ha gleden av idretten sin på veien opp til å bli en toppidrettsutøver. Det er altfor mange talentfulle utøvere i dag som brenner ut før de når seniorklassen.