Brann mangler spillere med scoringsteft

KOMMENTAR: En måljeger bør stå øverst på ønskelisten til Brann.

Denne artikkelen er over seks år gammel

Jeg håper opprykksfeiringen i Brann var morsom – og kort.

For tabellen de fleste av oss har stirret på i hele høst, forteller mye om Branns styrker – og svakheter.

Opprykket kom først og fremst etter en betydelig defensiv forbedring gjennom sesongen. Branns bakre femmer bestående av Piotr Leciejewski, Amin Nouri, Vadim Demidov, Bismar Acosta og Ruben Kristiansen, holder på sine gode dager et solid nivå. De har kvaliteter som gjør at Brann kan starte livet i eliteserien med en grunnmur som bør bidra til at klubben unngår en ny nedrykksstrid.

Amin Askar er en spiller som kan gi Amin Nouri kamp om backplassen, og en anvendelig spiller som med sin løpskapasitet vil passe inn i filosofien til Lars Arne Nilsen. Mye tyder på at Sarpsborg ikke har midlene til å beholde Askar, som dermed kan bli å se i Brann igjen i og med at han har ett år igjen av kontrakten.

Hvis ikke Brann rader opp med scoringsorgier i de to siste kampene, vil klubben rykke opp med færrest scoret mål av opprykkerne på mange sesonger. Sandefjord og Tromsø scoret 62 og 67 mål på veien til eliteserien i fjor. Bodø/Glimt og Stabæk 63 og 51 året før, og Start og Sarpsborg 71 og 73 i 2012. Så langt står Brann med 44 fulltreffere.

Ser en tilbake på årets sesong har det vært få kamper der Brann har sprudlet offensivt. 4-1 mot Ranheim og 5-1 mot Fredrikstad var unntakene. Ingen av oss sitter igjen med minner om den ene kampen der alt gikk på skinner, og hvor Brann viste angrepsspill av ypperste merke.

Ser en bort fra Steffen Lie Skålevik som har scoret ti av sine tretten mål for Nest-Sotra, så er det femten 1.divisjonsspillere som har signert flere mål enn de åtte toppscorer Erik Huseklepp har på rullebladet. Det forteller mye om at ingen av årets offensive Brann-spillere kan vise til noen knallsesong. Det er jevne prestasjoner og godt defensivt spill som først og fremst er årsaken til opprykket.

I tillegg har Lars Arne Nilsen med sin fotballklokskap bidratt til at spillerne er blitt bedre trent, og laget bedre organisert. Verdier som bør ligge i bunn for et hvert ambisiøst fotballag.

Men publikum kommer ikke på fotballkamp for å se forsvarspillere i aksjon. De vil ha underholdning, scoringer og typer som utmerker seg fra den grå massen. Gjerne tøffinger som går foran når det butter i mot, profiler som har lederegenskaper og appell. Slike mangler Brann.

Men først og fremst mangler Brann spillere med scoringsteft.

Utfordringene står i kø for Brann, ikke minst for sportssjef Rune Soltvedt. Han må servere Brann-tilhengerne og treneren sin en spillertropp med de rette kvalitetene.

For selv den beste håndverker må ha verktøy som fungerer, skal han lykkes.