Pedersen: - Jeg har ikke vært den frelseren alle snakket om

Marcus Pedersen innrømmer at det rant over for ham på tampen av kampen mot Bodø/Glimt.

Denne artikkelen er over fem år gammel

BODØ LUFTHAVN (bt.no): En etter en tuslet morgentrøtte Brann-spillere gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen i Bodø mandag. Tapet for Glimt søndag var det fjerde i rekken og sender Brann inn i en skjebneuke de ikke har satt maken til på mange år.

Det vet også Marcus Pedersen, som måtte gå målløs av banen på Aspmyra. Et frispark i stolpen i første omgang var det han hadde å by på, ellers var det nok en skuffende kamp fra mannen fansen håpet skulle redde Brann da han ankom Bergen i august.

Får få sjanser

— Det har vært litt annerledes enn det jeg tenkte før jeg kom hit. Jeg så for meg at vi skulle greie å fikse dette tidligere, sier Pedersen.

Han har ingen problemer med å innrømme at han selv ikke har levert som forventet.

— Jeg hadde håpet å være den frelseren som alle snakket om, men det har jo bare blitt tre mål. Det har vel litt å gjøre med situasjonen vi er i. Normalt pleier jeg å ha tre-fire sjanser i løpet av en kamp. Nå har det vært slik at jeg får én sjanse, og den går ikke inn. Da er det vanskelig å være den frelseren. Du må sjanser som spiss for å score, du kan ikke skape noe selv hver gang, sier Pedersen.

Temperament

— Jeg merker selv at jeg i noen situasjoner gjør noe annet enn det jeg hadde gjort for noen måneder siden. Selvtilliten er litt svekket.

- Bygger det seg opp frustrasjon?

— Selvfølgelig. Det er vanskelig å være spiss når du skal vente i 80 minutter før sjansen din kommer. Du må være sterk i hodet for å greie det, og det er ikke så lett når du har litt temperament fra før.

Fikk ikke ta frispark

Dette temperamentet viste han tydelig helt på tampen av kampen mot Glimt. Brann fikk frispark rundt 25 meter fra mål, og Pedersen gjorde seg klar til å skyte. I stedet endte det med at Erik Huseklepp la frisparket inn foran mål, et innlegg det ikke kom noe ut av.

— Jeg mente jeg burde tatt det, men vi var uenige. «Huse» hadde visst fått en beskjed fra sidelinjen om at han skulle slå inn, og da rant begeret over for meg. Vi pleier å skyte derfra, så jeg skjønte ikke helt hvorfor vi ikke skulle gjøre det i går. Men det er over nå, vi får ikke gjort noe med det. I kampens hete har du litt adrenalin, og det var vel det som gjorde at jeg ble litt ekstra sint etter matchen.

— Tar du det hvis dere får et liknende frispark mot Sogndal?

— Ja, det trenger du ikke lure på!

- Hvordan lader du opp til en sånn kamp?

— Du må hjem og finpusse tingene du trenger til krigen. Du vet at det kommer til å bli en krig mot Sogndal, jeg føler at det er en hatkamp. Nå er det bare å glede seg som en unge. Allerede rett etter kampen i går startet jeg å glede meg.