Tyrkisk fotball brukes i militærpropaganda: – Fotballen bidrar til å piske opp nasjonalistiske strømninger

Få ting forener tyrkerne mer enn fotball og kampen mot kurderne.

Det tyrkiske landslaget markerte sin støtte til president Erdogans militæraksjon mot kurderne da de spilte mot Frankrike. Benoit Tessier

Tyrkias angrep på kurdiske områder i Syria støttes også av tyrkisk idrett. Nylig åpnet Uefa sak mot det tyrkiske fotballforbundet etter at landslagsspillerne markerte sin støtte ved å gjøre militærhilsen i en kamp. Også klubblag i Tyrkia markerer sin støtte. Fenerbahces spillere varmet opp i T-skjorter med en støttende hilsen til det tyrkiske militæret i forkant av kampen mot Denizlispor sist uke. T-skjortene hadde bilde av en soldat som gjorde honnør og med teksten «fedrelandet er takknemlig».

Bildet har skapt store reaksjoner, blant annet i Danmark. En av spillerne på bildet er nemlig den danske landslagsspilleren Mathias Zanka Jørgensen.

– La meg presentere Mathias Zankas reflekterte betraktninger om demokrati, samfunn og ytringsfrihet, melder en Twitter-bruker ironisk.

– Det er ikke alltid du kan velge fritt når du spiller fotball i utlandet. Du stiller opp med det budskapet du får beskjed om, sier Mads Øland i den danske spillerforeningen til Danmarks Radio.

Og Trabzonspor, klubben til norske Alexander Sørloth, la ut en video som nærmest forherliger krig. Se videoen som er lagt ut på klubbens Twitter-konto under:

– Virker usmakelig

Morten Galåsen følger tyrkisk fotball tett og står bak podkasten Pyro & Pivo. Ifølge han har idretten alltid vært viktig for makthaverne i Tyrkia.

– Det er en voldsom patriotisme som grenser til nasjonalisme i Tyrkia, og få ting forener det tyrkiske folket mer enn kampen mot kurderne, eller det som kalles «det kurdiske problemet». Nå som det er en voldsom konsolidering av makt, er det vanskelig ikke å være aktivt på lag med regjeringen i disse spørsmålene. Da gir det utslag som for oss virker usmakelige, som å feire scoring ved å gjøre salutt.

Morten Galåsen.

Svenske Ekim Caglar er Tyrkia-kjenner og har skrevet boken Propagandafotboll om fotballens politiske koblinger.

– Det er en dårlig skjult hemmelighet at Erdogan gjør alt for å flytte fokus fra innenrikspolitiske utfordringer til sikkerhetsspørsmål og skaper en nasjonalistisk begeistring.

Etter flere politiske nederlag for regjeringen, deltar Tyrkia nå i en krig som støttes av store deler av opposisjonen. Det gir presidenten et pusterom.

– Den tyrkiske nasjonalismen forener regjeringen og store deler av opposisjonen. Derfor var det ventet at klubber og spillere skulle støtte militæroffensiven så åpent. Fotballen bidrar til å piske opp nasjonalistiske strømninger, men også skape et bilde av at landet står samlet bak hærens angrep mot det tyrkiske selvstyret. Fotballen har vært et folkelig uttrykk for å kanalisere den militaristiske og ofte sjåvinistiske holdningen som råder, mener Caglar.

Les også

Tyrkia-spillerne kan bli straffet for militær-feiring

Æresmedlem i Fenerbahçe

Tyrkias omstridte president Recep Tayyip Erdogan er nå æresmedlem i storklubben Fenerbahçe. Det melder Danmarks Radio.

Erdogan sier at han har vært tilhenger av Istanbul-klubben siden barndommen, men hevder at han ikke kommer til å gi favoritten fordeler. Han nyttet også anledningen til å snakke om aksjonen i Syria.

Galåsen mener at Erdogans kobling til Fenerbahçe er underlig.

– Det er en merkelig sammenblanding, for Erdogans parti AKP er tungt inne i den nye hovedstadsklubben Istanbul Basaksehir og har støttet den i stedet for de etablerte klubbene. Folk som er veldig tett på Erdogan er plassert i den klubben. At han da er på en bankett hos Fenerbahçe og sier hvor glad han er i dem, virker merkelig, sier Galåsen.

Tyrkiske spillere salutterer i kampen mot Frankrike 14. oktober. Benoit Tessier

Les også

Tyrkia-spillerne fikk massiv kritikk – mandag gjentok de feiringen

I tillegg spiller en annen Istanbul-klubb, Kasimpasa, på Recep Tayyip Erdogan Stadium, oppkalt etter presidenten.

Fotballen var en måte å bygge nasjonen på.

Støtten til Basaksehir har vært en dårlig skjult hemmelighet og har fungert som en langfinger til de store klubbene, mener Galåsen.

– Det virker som han prøver å samle goodwill. Det er litt vanskelig å kjøpe at dette kommer som følge av kjærlighet til Fenerbahçe. Det er et spill. Jeg er litt usikker på hva formålet er. Det er i hvert fall nye takter, sier han.

Ekim Caglar.

Ekim Caglar påpeker at den tyrkiske presidenten har et langvarig forhold til Fenerbahçe.

– Fotballen snakker et språk som alle forstår og kan relatere seg til. Den har både entusiasme, økonomisk makt og er en på mange måter politisk arena. Fenerbahçe ledes av den politisk liberale Ali Koc, og det kan være viktig for Erdogan å vise at klubben ikke havner i hendene på opposisjonen. Erdogan har vært medlem av Fenerbahçe i 25 år, så hans involvering er nok ikke bare politisk motivert, men det er et politisk aspekt her.

Caglar forteller at AKP har et godt forhold til alle klubbene og at fotballengasjementet fra Erdogan er bredt, selv om koblingen til Fenerbahçe nå blir sterkere.

Idrettens betydning

Mustafa Kemal Atatürk ble den første presidenten i det moderne Tyrkia i 1923.

– Idrett har alltid vært viktig for den tyrkiske staten. Det er en sterk patriotisme blant tyrkerne, og idretten har alltid vært arena der Tyrkia kunne hevde seg internasjonalt. Alle de tre største klubbene (Besiktas, Fenerbache og Galatasaray) hevder at Atatürk heiet på dem. Tyrkia er et land med en ung og ustabil historie, og idretten har vært lettere å forholde seg til enn dem som styrer landet. Det har vært naturlig for politikerne å koble seg til de få stabile holdepunktene som finnes, og de store fotballklubbene er enorme institusjoner, sier Morten Galåsen.

Ifølge Caglar er de største fotballklubbene noen av Tyrkias viktigste organisasjoner.

– Allerede på 1910-tallet ble klubber dannet for å styrke den tyrkiske identiteten. På 60-tallet bestemte politikerne at mange småklubber i Anatolia skulle slås sammen for å skape konkurransedyktige klubber over hele landet. Fotballen var en måte å bygge nasjonen på. De senere årene ser vi at partilederne bruker sitt lags skjerf for å fremstå som folkelige, sier han.

PS. Tyrkia var også kandidat til å få EM i 2024, men tapte for Tyskland.

Vi har forsøkt å få kontakt med Alexander Sørloth. Han har ikke besvart våre henvendelser tirsdag.