Mirakler er den nye Champions League-standarden: – Åpnere kamper og et voldsomt tempo

Champions League har i år vært proppet med eventyrlige comeback. Aggressiv angrepsfotball, sterk mentalitet og en dose flaks kan forklare trenden.

Publisert:

Lucas Mouras hat trick etter pause snudde 0–2 til 3–2-seier for Tottenham borte mot Ajax. Sammenlagt gikk London-laget til CL-finale på bortemål etter 3–3. Foto: MATTHEW CHILDS / REUTERS / NTB scanpix

«Sjokk» og «mirakel» blir gjerne brukt når lag slår tilbake fra håpløse situasjoner, men ordene betyr kanskje ikke like mye som før. Særlig i år har store opphentinger blitt nesten hverdagskost i den gjeveste europacupen.

På veien til Champions League-finalen gjorde både Liverpool og Tottenham det de fleste trodde var tett opp mot umulig. I semifinalene lå begge under 0–3 sammenlagt, men kunne til slutt kaste seg ut i euforiske jubelscener.

Årets CL-sluttspill har budt på seks tilfeller der lag som har tapt første utslagskamp, likevel har tatt seg videre. Det er rekord med god margin.

Om å spille på resultat

TV 2-kommentator Øyvind Alsaker satt tirsdag ringside og fulgte Liverpools 4-0-seier over Barcelona. Han mener tiden der lag kunne spille på resultat og stenge kamper, er forbi.

– Det er stadig flere som behersker å spille med høy intensitet, aggressivitet og å stå høyt med laget. Det gir åpnere fotballkamper og et voldsomt tempo. Det blir skapt en energi som det blir vanskelig for motstanderlaget å stå imot, sier Alsaker og bruker Barcelonas problemer i returkampen som et eksempel:

– Liverpool spiller med et høyt press som Barcelona er ukomfortable med. På Anfield ble det ekstremt tydelig. Jeg har aldri sett maken til hvor ofte Jordi Alba mistet ballen, og Sergio Busquets slet med tempoet under slike forhold.

TV 2-kommentator Øyvind Alsaker trekker frem angrepsspill med høy intensitet som en av forklaringene på at det blir stadig flere comeback i Champions League. Foto: Eivind Senneset / TV 2

Mye psykologi

Tidligere var det vanlig å tenke at et lag styrte mot et sikkert avansement om det vant den første utslagskampen med et par mål. Slik er det ikke lenger.

En gjennomgang The Independent har gjort, viser at det siden starten av 2017 har vært seks eksempler på lag som har gått videre selv om de tapte første kamp med to mål eller mer. Før den tid gikk det 22 år for å komme opp i samme antall.

– Det er mye psykologi i Champions League-kampene. Får du et dårlig resultat på bortebane, må du gå «all in» hjemme, kaste all sikkerhet over bord og satse alt. Det er flere lag som behersker det godt, men du kan ikke gjøre det hvis din vanlige tilnærming er forsiktighet. Da blir det håpløst å skulle legge om alt, mener Alsaker.

Han mener det ikke er tilfeldig at det er managere som Jürgen Klopp (Liverpool) og Mauricio Pochettino (Tottenham) som lykkes i dagens fotballandskap.

– De står for en ambisiøs fotball og er en motsetning til for eksempel José Mourinhos tilnærming.

Liverpool-stjernen Mohamed Salah hadde på seg en skjorte der det sto «Never give up» (Gi aldri opp) da han fra tribunen så lagkameratene filleriste Barcelona. Foto: PHIL NOBLE / REUTERS / NTB scanpix

Godt skikket mentalt

Forsker og idrettspsykolog Geir Jordet utelukker ikke at Champions League-forvandlingen kan være tilfeldig.

– Statistisk sett kan det i en periode komme flere av en type resultater enn andre, sier han.

Jordet bruker samtidig Liverpool som et eksempel på en klubb som han mener utstråler sterk mentalitet.

– Enkelte klubbmiljøer jobber sinnssykt godt mentalt. Det er lett å se på Liverpool. Mentalt virker de å være ekstremt bra skikket til å hoste opp et slikt comeback som mot Barcelona. Det er en trygghet i gruppen, og de har en evne til å mobilisere maks energi og smartness som ikke er tilfeldig.

Georginio Wijnaldum scoret to av målene da Liverpool knuste Barcelona 4–0 og tok seg til Champions League-finalen. Foto: PHIL NOBLE / REUTERS / NTB scanpix

Merkelige krumspring

Roar Stokke har dekket CL-kamper i en årrekke for Viasport. Han trekker frem forskjellen på det forutsigbare seriespillet og cupformatet.

– I cupspill, over 90 eller 180 minutter, er det andre mekanismer som rår. Der er faktorer som flaks, uflaks, tilfeldigheter, brente målsjanser og stang ut. I dramatiske fotballkamper, hvor mye står på spill, smuldrer ofte kollektiv og individuell dyktighet opp. Det gjøres feil på feil, sier Stokke og peker på Tottenhams scoring som tok dem til mesterligafinalen:

– Lucas Moura blir helten, men det er nesten ikke til å fatte at Ajax ikke avverget situasjonen. Cupkamper på tampen av lange sesonger gir ofte noen merkelige krumspring. Derfor er fotballen av og til surrealistisk.

Champions League-finalen spilles i Madrid 1. juni.

Publisert: