Arbeidernes Brann

SUPPORTERBLOGG: Det må ta slutt, Rikard. Dette opplegget vårt. Som skilt, single, heterofil mann trenger jeg en form for kontinuitet, noe som bærer bud over tid, noe mer enn sporadisk pirring.

SMILER IGJEN: Brann-supporterne fikk endelig noe å smile av da Ranheim ble slått 4-1 på stadion torsdag. Så fornøyde var supporterne at til og med trener Rikard Norling fikk sin egen plakat.
  • Stian Hofslett Thowsen
Publisert Publisert
Stian Hofslett Thowsen, Brann-supporter.
icon
Denne artikkelen er over syv år gammel

Jeg våkner i en pool av svette, svømmer med øynene til kanten av forstanden, gnir meg i skrittet med min lille, deformerte storetå og ser meg selv fra taket som drypper fuktighet. LES MER: Alle innlegg fra Aftenposten Supporter

Jeg ser ikke bra ut. Ølmagen flyter under den klamme dynen, de spredte skjeggtustene rasper opp fiskebeinstrien på veggen, albuene lager spisse hull i det billige gulvlaminatet. Hva har jeg kokt ned og inn til? Hvorfor er jeg sauseredusert? Nok en gang?

Lullet og lallet på sengekanten

Det er ikke min feil, jeg kan ikke lastes for annet enn naivitet og svakt korttidsminne. Det er din feil, Rikard Norling. Du gir deg ikke. Du gir meg ikke fred.

I over ett år, i mer enn en sesong har du sittet på sengekanten min. Du har lullet og lallet og trallet meg inn i søvnens silkesvøpe. Mykt, deilig og tanketomt. Dine ord er merinoull, dine tanker en lubben angorakanin som småsmatter på ruccolablader.

Jeg takker deg faktisk for det. Det har vært trivelig og trygt. Sjelden i mitt middelaldrende liv har innsovningsfasen vært lettere og raskere.

Det er selve søvnen jeg laster deg for, Rikard Norling. Søvnen har vært et mareritt. Så snart jeg har lukket mine tunge øyelokk har du forlatt meg, latt meg sove alene. Du må ikke la meg sove alene. Jeg har ikke nok sengetøy. Jeg har bare én vaskedag i uken.

Brann-flagget fikk henge

Jeg våkner i en blodpøl av svette. Det er 1. mai, det er arbeidernes internasjonale kampdag. Folk flagger. Jeg flagger også, slår det meg bak mine svømmende øyne, jeg også flagger, jeg flagger Brann-flagget som jeg har glemt å ta inn fra i går.

Jeg er respektløs, tenker jeg tungt perspirende og løfter magen ut av sengen mens jeg hipser opp trusen og slukhalet trasker ut på balkongen, verdens minste arbeiderbalkong, hvor jeg fjerner gårsdagens markering for å gjøre plass til dagens.

Du leser meg som en åpen bok, Rikard Norling, men du skjønner meg ikke nå, du forstår ikke svetteperlene mine på denne solbekledte fridagen. Vi vant jo, skriker du til meg i merinotankene. Vi var jo best, best i test. 100% angora og arbeidsinnsats. La flagget flagge, for fanden, det er vi som er de ekte arbeiderne!

Våte merinoskyer

Kanskje er det min feil, kanskje skal jeg laste meg selv og min genuint pessimistiske livsholdning, Rikard Norling. Men du har gjort dette mot meg før. Ikke så mange ganger, ikke så ofte at det har blitt en rutine jeg har tilpasset meg, bare akkurat så frekvent at jeg må telle limpinnene jeg har gått på når jeg våkner midt i natten og du ikke er der.

Så jeg kan få sove igjen. Så jeg kan våkne av maren som har ridd meg igjen. Du er min vonde sirkel, min rustne spiral.

Det må ta slutt, Rikard. Dette opplegget vårt. Som skilt, single, heterofil mann trenger jeg en form for kontinuitet, noe som bærer bud over tid, noe mer enn sporadisk pirring, noe som viser en utvikling, ikke innvikling. Et fotballmessig langtidsvarsel med vedvarende høytrykk slik at solskinnet ikke druknes av våte merinoskyer.

Jeg blir jævlig forbannet hvis du har lurt og lullet meg igjen.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Panoramaskrik

  2. Intet er endret, se hjertet dunke, føl Brann spille

  1. Supporter
  2. SK Brann
BT anbefaler

– Jeg kunne vært et annet sted i dag om noen hadde fanget meg opp

– Hadde noen fanget meg opp i en tidlig fase, ville jeg kanskje vært på et annet sted i dag, sier Cecilie Baldersheim.

LES SAKEN