Jeg velger deg, april

Sesongen er lang, sier de. Nonsens. Sesongen er kort, altfor kort. Denne spesielt.

Denne artikkelen er over åtte år gammel

Vi døde rekker knapt å våkne, de siste skitakene er såvidt staket, de skummende skiskyttermunnvikene fråder fortsatt, og vips sier kalenderen at du skal tro alt du føler, føle at alt spirer og gror. Du blendes av en fotball i enden av en tundratunnel, du datofestes til korset og gliser ditt bredeste, mest masochistiske Brann-smil. Hit me baby, one more time! Pretty please.

Du tror det varer en evig sesong. Du tror det er den sesongen.

LES MER: Alle innlegg i Aftenposten Supporter

Jeg er tusenvis av år, nakent kledd i fåreskinn. Jeg kjenner et liv før fotballen kunne rulle. Jeg må skuffe oss. Sesongen er kort, altfor kort. Denne spesielt.

Jeg gir oss april.

Våren kommer, sommeren også, høsten følger, gi fanden i vinteren. Naturen går sin gang. Men i år er Brann én enkel menstrasjonssyklus. Denne gang avhenger alt, absolutt alt av denne ene, forløsende eggløsningen.

Fem sidesprang for en klubb uten fast følge. Naturen løper sin gang. Skal Brann befruktes, skal sesongen bære frukter, er april, våren, unnfangelsesmomentet avgjørende.

Fem kamper, én måned. Går april, går alt.

Det er tanken jeg er svanger med, det er erkjennelsen som gir meg morgenkvalme.