Da jeg møtte Sepp Blatter bak lukkede dører

KOMMENTAR: Å stå ansikt til ansikt med Sepp Blatter var som å møte en bestefarsskikkelse i en tyverisikker glassmonter: Så nær, men likevel så fjern.

Denne artikkelen er over syv år gammel

For snart tre år siden nå: 11. oktober 2012 i Zürich.

Premissene er klare. Aftenposten er lovet et besøk med Sepp Blatter inne i FIFAs enorme bygg hvis vi er en del av følget til Norges Fotballforbund. Og oppfører oss deretter selvsagt.

Det vil si:

– Du nevner ikke ordet korrupsjon overfor Blatter. Da står du der ute sammen med bilene.

Sier en FIFA-representant og smiler mens han peker mot glassdøren.

Dagen før Norge skal spille EM-kvalifiseringskamp mot Sveits, skal toppene i Norges Fotballforbund, samarbeidspartnere, generalsekretæren i Norges Idrettsforbund, IOC Norge samt myndighetspersoner, møte Blatter personlig.

Der kan de ta en «Handshake for Peace» og forsøke å påvirke verdens mest omstridte idrettsleder.

Ikke spart på noe

Den norske delegasjonen kan spasere over et gulv lagt med stein fra Chile.

De kan kikke opp på vegger pyntet med håndplukket naturstein fra Argentina. Eller de kan ta en selfie foran en av VM-pokalene i 18 karat gull.

Fra FIFAs hjerte i ytterkanten av Zürich administreres 209 medlemsnasjoner, 16 flere enn FNs 193. Herfra bokføres noe sånt som 6,2 milliarder kroner i inntekter fra TV-rettigheter fra et fotball-VM.FIFA har under Blatter vokst til å bli en organisasjon som nærmest kan ta over styringen i landet som er vertskap. Under VM i Sør-Afrika opprettet FIFA en hurtigdomstol. Innbruddstyver fikk dom dagen etter de ble arrestert.

Den norske delegasjonen blir vist vei til møtesalen. De fyller opp de første stolradene, mens en fotograf som jobber for FIFA tar plass i trappen nær veggen i lokalet. Han reiser seg for å hilse og gir samtidig et lite tips til journalisten fra Norge:

— Mr. Blatter liker å bli tatt bilde av fra siden. Så kanskje du kan sette deg litt lenger mot veggen, sier han lavt.

Jeg tar med kameraet mitt og gjør som han sier.

Døren går opp og Sepp Blatter kommer smilende inn i lokalet. Han stiller seg opp foran FIFA-logoen på veggen bak seg og foran de norske gjestene.

Fotballforbundets Kjetil Siem og Jan Åge Fjørtoft kommer raskt frem på podiet. De kan ikke få satt på Blatter raskt nok et gult armbånd med skriften «Handshake for Peace». En idé generalsekretær Siem fikk i sin tid som fotballsjef i Sør-Afrika etter møte med Nelson Mandela.

Håndtrykket mellom kapteinene på et fotballag skal symbolisere vennskap, respekt og fair play.

Blatter er mannen som skal realisere ideen i Brasil-VM 2014. Uten protester.

Tar ordet

Helt uoppfordret starter den aldrende sveitseren sin tale med å snakke om korrupsjon. Det er akkurat som han vet hva folk tenker når de ser ham. Nettopp: Korrupsjon.

Han begynner med å latterliggjøre medier som skriver: «FIFA er korrupte», «FIFA er dårlige», «FIFA er...»

Han hever den ene fingeren og sier: «Men ikke tror på hva disse mediene skriver. FIFA jobber med etikk og demokratiske prosesser. Åpenhet er helt avgjørende for hvordan vi skal fremstå. . . »

Sepp Blatter forfører der fremme. Han går fra å være medieofferet til å bli visjonær. Han er bestefaren du ikke kan mislike. Og han møter ingen motstand denne dagen heller.

Han fremstår som en kontrast til den skjelvende og bleke Blatter du så åpne FIFA-konferansen torsdag denne uken etter korrupsjonsavsløringene.

Nå, foran de norske, er han Sepp Blatter som har overlevd pinlige utspill som at rasisme ikke eksisterer i fotball. Eller korrupsjonsanklagene som har vært limt til FIFA-navnet under hans snart 17 år som fotballpresident.

Han er FIFAs udødelige overhode.

Bønnerom

Etter enetalen på en halv time forlater Blatter rommet. Mer jobb venter på kontoret. Før den snart 80 år gamle mannen skal vende tilbake til den norske delegasjonen på slutten av dagen.

I mellomtiden kan de norske ta en spasertur under bakken. Store deler av FIFAs hovedbygg ligger nemlig under jorden. I en av etasjene ligger et bønnerom med pil mot Mekka.

— Ja, FIFA er for alle, sier guiden stolt.

Før spaserturen opp trappene til jordoverflaten, kan starte igjen. Der en avslappet Blatter dukker opp og blir servert hvitvin og kanapeer.

Han rusler sakte rundt blant sine nordiske gjester. Han snakker om norsk reiseliv. Han snakker om fredslandet Norge.

Han ser avslappet ut i det ene øyeblikket, men skeptisk da bilder blir tatt av ham. Før jeg endelig, rett før Blatter skal forlate den norske delegasjonen, kommer helt bort til ham. Jeg stiller ham et spørsmål:

– Hvor lenge kommer du til å sitte som president, tror du?

Han ser på meg. Han ser igjennom meg. Han ser forbi meg. Han forsvinner inn i glassmonteren igjen.

Uten svar.