Kadra Yusufs innlegg tar av på Facebook: – Fritidsaktivitetene er i ferd med å skape et klasseskille

Samfunnsdebattant Kadra Yusuf langer ut mot prisene i barneidretten.

Kadra Yusuf er en sterkt engasjert samfunnsdebattant. Nå vil hun skape debatt rundt kostnadene i barneidretten. Jan T. Espedal

Søndag kveld la Kadra Yusuf, som jobber i NRK som researcher, ut et Facebook-innlegg der hun tar et oppgjør med hvor dyrt det er med fritidsaktiviteter for barn.

«Hver høst og vårsemester tror jeg mange foreldre inkludert oss kjenner på lommeboka hvor jækla dyrt det har blitt med fritidsaktiviteter for barn. Nå har jeg hatt barn i 15 år og jeg tror jeg har belegg for å si at det har blitt dyrere og dyrere».

Slik starter Yusuf innlegget som i skrivende stund er kommentert, delt og likt av flere hundre personer.

Yusuf, som i 2017 vant LOs likestillingspris, trekker fram at flere fritidstilbud koster rundt 2000 kroner pr barn i semesteret, og skriver at fotball «nå koster skjorta»:

«Jeg snakket med en pappa forrige uke som måtte låne penger for å melde sønnen på fotball. Det bør ikke være sånn. Jeg tror veldig mange kjenner barn i deres omgangskrets som ikke får være med på fritidsaktiviteter. I tillegg til at det er dyrt med fritidsaktiviteter er det også mye utstyrspress», skriver Yusuf videre.

Yusuf ville ikke kommentere noe utover det hun har skrevet på innlegget.

Les også

Slik skal Oslo byråd minske forskjellene i barne- og ungdomsidretten

Magne Brekke (til venstre) mener det jobbes godt i Oslo, men at det fortsatt må en kulturendring til. Olav Olsen

– Tragisk er vel et passende ord

Magne Brekke reagerer når han får høre at noen må låne penger for å la barna spille fotball. Han er generalsekretær i Oslo Idrettskrets.

– Tragisk er vel et passende ord. Hvis det er fordi fotballtilbudet som er urimelig dyrt, må idretten gå i seg selv. Så finnes det foreldre som ikke har råd, og da må de få støtte. Alle barn bør ha muligheten til å gå på fritidsaktivitet, sier Brekke.

Dette er en utfordring de har høyt på agendaen.

– Vi jobber med to ting: Å utfordre de ressurssterke veldrevne idrettslagene til å endre kursen for å fange opp enda flere barn og unge som ikke kan delta grunnet kostnader. Dernest er det like viktig – om ikke viktigere – å styrke idrettslagene i de ressurssvake bydelene, der andelen av fattige familier er høyere, sier Brekke.

Les også

Her trenes barna av en rekke profesjonelle trenere. Vestkantklubbens satsing illustrerer de økende forskjellene i Oslo-fotballen.

– Ikke skjære alle over en kam

Han mener det er en lang vei å gå, men vil ikke svartmale helt.

– Man kan ikke skjære alle over en kam, for mange idrettslag gjør det de kan for å gjøre det billigere å delta, sier Brekke.

Han mener det har vært en negativ utvikling rundt kostnader de siste ti årene. De kostnadene som har økt ligger nesten utelukkende til én utgift: Trenere.

– Det er ikke noe galt i at en trener får lommepenger eller lønn, men utviklingen er at ansattressurser eskalerer. Det er med bekymring at vi registrerer at all sportslig virksomhet i en del klubber skal ha høyt faglige ansatte for å trene 14-åringer. Når frivilligheten ikke er velkommen er vi på ville veier. Vi er ute etter en god miks mellom ansatte og frivillighet, sier Brekke.

NIFs grep

Norges idrettsforbund sier at de har tatt grep for å få kostnadene ned.

– Vi har de siste årene hatt økt bevissthet rundt kostnadsnivået i barne- og ungdomsidretten, både på å inkludere de som ikke har råd, samt redusere kostnadsnivået generelt. Det har vært vårt hovedsatsingsmål i barneidretten, sier fagansvarlig for idrettsfag i Norges idrettsforbund, Mads Andreassen.

De har blant annet innført kriterier for fordeling av spillemidler til særforbundene (se mer i fakta).

Les også

Vil forskjellsbehandle klubber for å redusere klasseskillet i ungdomsidretten

Mads Andreassen forklarer hva NIF har gjort for å få ned prisene. Norges Idrettsforbund

De har også hatt en nasjonal dugnad mot barnefattigdom og utenforskap som heter «Alle med», et verktøy som brukes opp mot kommunene for å hjelpe de som trenger det. I tillegg har de et samarbeid med BUA som har en utlånsordning av utstyr.

Andreassen synes det er vanskelig å svare på om tiltakene fungerer.

– Det er vanskelig å anslå hva det egentlig koster å være med. En ting er å kartlegge kontingent og medlemsavgift, men det er en del skjulte kostnader som er vanskelige å få oversikt over , sier Andreassen.

De skjulte kostnadene Andreassen tenker på er blant annet utstyr og cuper/turneringer som ungene er med på. Her ber Andreassen foreldrene om å bruke fornuft.

– Forskjellen i pris på hvilket utstyr du kjøper er enormt. Man kan kjøpe nytt og billig, nytt og dyrt, brukt og billig og brukt og dyrt. Her må mye hos fornuften hos foreldrene mobiliseres. Man må få fram hvilken signaleffekt det gir å kjøpe det dyreste utstyret. Dette må man også være bevisst på og diskutere i idrettslagene, avslutter Andreassen.