I forrige OL var Hegle Svendsen sønderknust da han kollapset på stafetten. Nå var følelsen en helt annen.

Historien gjentok seg til en viss grad for Emil Hegle Svendsen.

Emil Hegle Svendsen bommet nok en gang på siste skytingen i en OL-stafett. Når sånt skjer smiler ikke Emil Hegle Svendsen. Men at det denne gangen ble sølv og at omstendighetene var total annerledes hjalp. Til venstre Johannes Thingnes Bø og til høyre Sverige Peppe Femling som gikk på laget som sjokkerte de fleste på skiskytterstadion med å ta gullet. Rune Petter Ness

PYEONGCHANG: – Det er som natt og dag, sier Johannes Thingnes Bø.

Han blir bedt om å beskrive forskjellen på Emil Hegle Svendsen nå, kontra i Sotsji for fire år siden.

Da sto 32-åringen fra Trondheim for en skytekollaps som satt hardt i. Så hardt at han vurderte å legge opp. Norge hadde ledet inn til siste skyting. I mål ble de nummer fire. Han hadde en av sine svarteste dager som skiskytter. Ingenting fungerte. Absolutt ingenting. Emil Hegle Svendsen måtte gå strafferunde.

Etter målgang ble han sittende stille med hodet i hendene under flomlysene på Sotsjis skiskytterstadion. Utrøstelig. Han enset ingenting, bare kjente på den enorme skuffelsen.

UTRØSTELIG: Slik så det ut etter stafetten i Sotsji. Det tok lang tid å komme seg etterpå for Emil Hegle Svendsen. RICHARD SAGEN

Etter en times slit med seg selv, tok han seg sammen og prøvde å forklare det uforklarlige til journalistene som var til stede.

– Da var det helt svart. Vi gikk fra første- til fjerdeplass og havnet utenfor pallen. Det var tyngre å takle, sier han nå, fire år senere.

Les også

Å skylde på Emil Hegle Svendsen blir altfor lettvint

Derfor er det ikke så bittert

Humøret er et helt annet fredag kveld lokal tid. Når han møter et stort norsk pressekorps i et telt rundt femti meter fra hovedtribunen på skiskytterstadion i Alpensia fremstår han fattet. Skuffet over at gullet glapp på siste skyting nok en gang. Men denne gangen uten å grave seg ned i sedvanlig Emil Hegle Svendsen-stil.

Det merker også Thingnes Bø. Og han forstår også hvorfor det er så stor forskjell.

VANSKELIG: - Det er ikke så bittert når det er vind og vanskelige forhold, sier Johannes Thingnes Bø og Svendsens siste skyting. Rune Petter Ness

– Den gangen var det vindstille forhold og mann mot mann. De duellene er det surt å tape. Du har ingenting å skylde på. Det er ingenting annet enn din egen prestasjon som påvirker deg. Når det er vind er det vanskelig og marginene for å bomme blir større. Det er ikke så bittert, forklarer han.

– Han gjorde sitt aller beste i vinden. Det var ikke lett, legger han til.

Det var også det første Hegle Svendsen sa til sine tre lagkamerater da han gled over målstreken til sølv i stafetten – nesten minuttet bak overraskelseslaget Sverige.

Da hadde det gått seks minutter siden avgjørelsen falt.

Les også

Svenskene i ekstase etter «sensasjonelt» OL-gull: – Hva er det egentlig som skjer?

Forbannet da gullet glapp

Side om side sto han der i vindkastene sammen med Sveriges Fredrik Lindström, som han gikk ut sammen med på den siste etappen. Etter at Tyskland skjøt seg bort på den første skytingen sto det mellom Hegle Svendsen og Lindstrøm.

Det gikk skeis for veteranen i hans aller siste OL-løp.

DEN FØRSTE BESKJEDEN: - Jeg gjorde mitt beste, sa Hegle Svendsen til lagkameratene da han kom i mål. Rune Petter Ness

– Jeg kom dårlig i gang og skjøt to bom. Jeg synes det var dritvanskelig, rett og slett. Jeg fikk aldri en god følelse, og kjempet på hvert eneste skudd. Jeg klarte ikke å få ned blinkene, og må bare ta av meg hatten for svensken som klarte det. Det synes jeg var godt gjort i den vinden der, sier Hegle Svendsen.

Han måtte ut i en ekstrarunde, mens Lindstrøm bare trengte å bruke ett ekstraskudd. Avstanden ut fra skyting var hele 40 sekunder. Gullet var tapt.

– Da var jeg forbannet. Da var gullet kjørt, sier han.

Les også

Hylles som en av norsk idretts største etter ny OL-medalje: – Det har vært en utrolig reise, men alle gode ting tar slutt

– Var rett og slett ikke god nok

Men det er også det sterkeste følelsesbegrepet han drar frem etter å ha tatt sin tredje medalje i Pyeongchang.

– Selvfølgelig er det blandede følelser når man har lyst på gull og står med sølv. Men det er også bedre å lande på sølv enn utenfor pallen, sier han.

– Blir du stresset og defensiv når du ser det blåse så mye som på siste skyting?

– Ja, du blir på en måte det. Men så prøver du å være offensiv likevel. Lar du deg ta av vinden og er defensiv, så er det kjørt. Jeg prøvde å gå på og følte jeg var offensiv. Jeg var rett og slett ikke god nok til å få inn alle skuddene, sier han.

Les også

Støttemeldingene hagler inn etter OL-fiaskoen

Åttende OL-medalje

Hegle Svendsen innrømmer at det er vemodig å ha gått sin siste OL-distanse, men bekrefter nok en gang at han er helt sikker på at stafetten var nettopp det.

Han kommer ikke til å la seg overtale til å holde på til Beijing-OL om fire år.

– Jeg kjenner meg selv såpass godt at den kroppen og det hodet her ikke orker fire år til. Motivasjonen er bra, men ikke bra nok til fire år, sier han.

SISTE OL: Hegle Svendsen er dønn tydelig på at han har gått sitt siste OL-løp. Rune Petter Ness

Vesentlig lysere i humøret enn etter de to første distansene i Pyeongchang. Da var det blytungt å være Emil Hegle Svendsen. Siden har det blitt bronse på fellesstarten og to sølvmedaljer på stafettene.

– Jeg hadde selvfølgelig lyst til å gå ut med en enda bedre slutt enn i dag. Men samtidig tar jeg med meg tre medaljer fra OL. Det kan jeg være ganske fornøyd med, i hvert fall etter den første uken. Den var ganske katastrofal, sier han etter å ha plusset på slik at OL-medalje-samlingen totalt teller åtte.

Og som han selv sier det:

– Det er ikke så galt, det.