Forskjellene øker i Europa: Norsk fotballtopp er redd sjarmen med idretten forsvinner

Topp fem-ligaene er overlegne og soper inn tre fjerdedeler av pengene i europeisk fotball.

Raheem Sterling og Sergio Agüero spiller i en av verdens rikeste klubber, Manchester City. PHIL NOBLE

NTB-AP-Ritzau

En fersk rapport fra revisjonsfirmaet Deloitte viser at de fem største ligaene i Europa har 74 prosent av inntektene. Det betyr at de tjener 145 milliarder kroner årlig mens 51 milliarder fordeles på de resterende 50 ligaene.


Klubbene i Premier League, La Liga, Serie A, Ligue 1 og Bundesliga eter altså de største stykkene av pengekaka. Men hva betyr det for klubber i de andre ligaene, og hva betyr det for Norge?

Erik Solér mener at pengene i stor grad speiler sportslig suksess og hvilken makt klubbene har.

– Dette er en trend som har vart en stund. Det er ikke bare at forskjellene øker, men tendensen forsterker seg fra år til år. Det er mange årsaker, noen klubber er større og sterkere, og det er ikke unaturlig at det er slik. Det er farten forskjellene øker i som er skummel, sier sportssjefen i Norsk toppfotball.

Les også

Interessert i flere saker om temaet? Da anbefaler vi denne: I kapitalistiske USA har idretten en «sosialistisk» fordeling av pengene

Askeladden kan forsvinne

– Hva har det å si at de fem største ligaene tar så mye av pengepotten?

– I Tyskland vinner Bayern München ni av ti mesterskap, og så vinner Borussia Dortmund det tiende. Det er også klubbene med mest penger. Det er nesten en lineær sammenheng mellom penger og sportslig suksess. Hvis det ikke er mulig med en Askeladden lenger, mister vi sjarmen med fotball. Det blir som om cupen kun er for de seks beste lagene i Eliteserien.

Solér var i flere år sjef i New York Red Bulls, som var en del av sportssatsingen til Red Bull-konsernet. Konsernets satsing i Tyskland og Østerrike har måttet tåle kritikk.

Les også

LES OM BAKGRUNNEN FOR KONTROVERSENE HER:

Et eksempel på hvor dominerende de største ligaene er: av de 19 klubbene som har spilt Champions League-finaler, spiller 17 i en av de fem nevnte ligaene. Nederlandske Ajax og portugisiske Porto er de to unntakene.

Fotballpresident Terje Svendsen på kvalikkamp mellom Spania og Norge. VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN NORWAY

Fotballpresident Terje Svendsen mener det er vanskelig å gjøre noe med de økende forskjellene i Fotball-Europa.

– Rapporten bare bekrefter en trend – skillet mellom de største og mindre klubbene i Europa blir større, og det er en klar sammenheng mellom penger og sportslige resultater. Denne skjevheten har vært der over tid, og det er vanskelig å snu opp ned på den.

Les også

Akkurat nå foregår et maktspill som kan snu fotballen fullstendig på hodet. Fem punkter viser hvordan.

– Udemokratisk

Erik Solér mener at makten de rikeste har, bare vil forsterkes.

– Forslaget med endringer i Europa League og Champions League er det de største klubbene som står bak. Vi blir ikke engang invitert til å være med og konkurrere, det er det vi liker aller minst med utviklingen. Det at man har en mulighet til å være underdog, er i ferd med å viskes ut, sier den tidligere fotballspilleren.

Utfordringen er at de har så mye mer penger enn alle andre at det snart ikke er reell sportslig konkurranse.

Den mulige omstruktureringen (se fakta) av Champions League har møtt mye motstand. Den går i korthet ut på at de største klubbene og ligaene får gratisplasser i turneringen, mens det blir veldig vanskelig for lag fra for eksempel Norge.

Hele 20 milliarder kroner skal deles ut i Champions League løpet av 2019/20-sesongen. Hvis Rosenborg hadde kvalifisert seg til gruppespillet (røk ut mot Dinamo Zagreb), hadde klubben fått 142 millioner kroner i «startpenger». I tillegg kommer TV-penger og seiersbonuser.

Les også

LES MER: Spillet i kulissene kan endre Champions League

– Det er udemokratisk at veldig få mennesker sitter og styrer utviklingen ut fra egeninteressen og ikke ut fra hva som er best for fotballen. Ceferin (Uefa-president) er gudfaren til Juventus-sjef Andrea Agnellis datter, og Juventus er en av klubbene som driver denne prosessen hardest, sier Solér.

Det er en måte å ekskludere dem som ikke har penger.

UEFA-president Aleksander Ceferin, her flankert av Virgil van Dijk og Lionel Messi, møter motstand hos mindre fotballnasjoner mot forslaget om en ny mesterligastruktur. Daniel Cole / AP / NTB scanpix

Avlyst møte

Forslaget er kontroversielt, og i forrige måned måtte Uefa avlyse et planlagt møte om omstruktureringen. Klubbene i Europas klubbforening (ECA) var kalt inn til møtet som skulle vært holdt i Sveits 11. september.

ECA er en organisasjon der storklubbene styrer. Den europeiske ligaforeningen representerer de mindre klubbene og har gått hardt ut mot endringen.

Les også

Rosenborg-sjef advarer mot omstridt forslag: – Det er ganske brutalt

– Alle uttrykker samme bekymring: Det ødelegger de nasjonale ligaene. Det ødelegger Askeladden-muligheten for alle oss som ikke er en topp fem- eller topp ti-liga. Ceferin har oppfattet at det ikke bare er å ta en beslutning. På lang sikt kan vi endre måten disse beslutningene blir tatt på. I dag blir disse tatt av en liten håndfull mennesker som bruker makt til sitt eget beste, det er vi nødt til å ta tak i.

Denne skjevheten har vært der over tid, og det er vanskelig å snu opp ned på den.

Erik Solér sier at heller ikke de største ligaene nødvendigvis støtter den nye organiseringen av Champions League.

– De store ligaene ønsker ikke dette. For én effekt er at forskjellene internt i de store landene øker.

– En turnering for «champions»

Fotballpresident Terje Svendsen deler Solérs synspunkt:

– Jeg tror ikke Premier League ønsker å ødelegge varemerket sitt med en ny europeisk superliga.

Han mener det er mulig å påvirke utviklingen.

– Det er utrolig viktig at klubbene bruker sine stemmer i ECA. Men det er Uefa som bestemmer dette, og det er viktig at vi som forbund jobber mot Uefa. Vi må sørge for at Champions League fortsatt blir en turnering for «champions».

2024 er blitt nevnt som et mulig år for innføringen av den nye strukturen.