I 34 år har den gule trøya vært en forbannelse i Frankrike: – De har vært arrogante

Ingen franskmenn har vunnet Tour de France siden 1985. Johan Kaggestad mener landet har seg selv å takke.

Greg LeMond og Bernard Hinault sykler opp Alpe d'Huez i 1986. Amerikaneren vant Tour de France det året. Lionel Cironneau / AP / NTB scanpix

Den franske sykkelhelten Bernard Hinault hadde kjempet en innbitt kamp mot Greg LeMond.

I løpet av de 21 hårnålsvingene opp det mytiske fjellet, Alpe d'Huez, ble på mange måter 1986-utgaven av Tour de France avgjort.

Konkurrentene var bitre rivaler, men også lagkamerater. Året før hadde LeMond hjulpet Hinault til sin femte sammenlagtseier i Touren.

Avtalen var at Hinault skulle gjengjelde tjenesten året etter. Det var glemt da Tour de France startet.

Franskmannen hadde stadig angrepet LeMond gjennom treukersrittet, men amerikaneren tviholdt på den gule ledertrøya.

Det gjorde han også opp Alpe d'Huez. LeMond tok sin første av tre Tour de France-seiere og ble tidenes første engelsktalende vinner av rittet.

Hinaults nederlag ble starten på «den franske forbannelsen».

LES OGSÅ: Julian (27) droppet ut av skolen for å følge drømmen. Nå er han Frankrikes nye sykkelhelt.

Bernard Hinault gratulerer Greg LeMond etter Tour de France-seieren i 1986. Pierre Gleizes / AP / NTB scanpix

– Må ta like mye dop

34 år er gått siden Hinault sto øverst på pallen. Hvert eneste år har nye franskmenn prøvd, men ingen har klart å kopiere ham.

– Franskmennene trener ikke. Den eneste måten er å blokkere lønnen og kun la dem få den dersom man vinner. Eller så kan man holde en kniv rundt halsen deres, har Hinault tidligere uttalt.

Det er blitt en forbannelse som henger over de franske rytterne. Presset og forventningene bygger seg opp, men skuffelsen kommer raskt.

– Franskmennene må ta like mye, eller like lite dop, som alle andre, har også Hinault sagt.

Har manglet «typene»

Doping har vært et evigvarende problem i sykkelsporten. Noen er blitt tatt, mens andre har sluppet unna. Flere Tour de France-utgaver står uten en offisiell vinner, som følge av flere dopingskandaler.

Johan Kaggestad, TV 2s sykkelekspert, mener årsaken til at Frankrike står uten en sammenlagtseier på så mange år, er langt mer kompleks enn et dopingspørsmål.

– For det første må man være en ekstremt god syklist. Frankrike har manglet de rytterne med alle kvalitetene som kreves for å vinne. Man må kunne klatre og kjøre tempo. Det er stort sett det som er avgjørende for å vinne Tour de France, sier han.

Samtidig mener han at den franske sykkelsporten har vært alt for konservative på to avgjørende punkter: trening og ernæring.

– Vært arrogante

– Jeg er overbevist om at deres treningsprogrammer ikke er strenge nok, sa Hinault til Rouleur Magazine i 2010.

Bernard Hinault etter Tour-seieren i 1985. Lionel Cironneau / AP / NTB scanpix

Han har vært svært kritisk til den franske sykkelsporten. Og det i lang tid. Hinault har vært en forkjemper for at «alt var bedre før».

– Det applauderes når han viser seg, men Hinault har vært en utfordring lenge. Han har kritisert treningsinnsatsen blant unge. Det er det ikke alle som tåler, sier Kaggestad.

TV 2-eksperten, med flere tiår bak seg som idrettstrener, mener sykkelhelten har et godt poeng. Sykkelsporten har hatt en enorm utvikling, og den er blitt stadig mer modernisert.

– Franskmennene hang ikke med på de moderne treningsmetodene som kom fra friidrett og andre utholdenhetsidretter. De har vært arrogante til utviklingen som var i gang. De bare tenkte at jo mer man syklet, desto bedre ble man, sier Kaggestad.

Han mener også ernæringsarbeidet i den franske sykkelsporten har vært skrøpelig.

– Det har vært lite kunnskap blant trenere og utøvere. Det har gjort det vanskelig å utvikle ryttere til Tour de France, sier han.

Kaggestad legger til at landet først de siste årene har tatt skikkelige grep. Nå er et organisert system på plass, som blant annet gir bedre muligheter for å kombinere utdannelse og trening.

I tillegg er det etablert et nasjonalt rittprogram, tilpasset for å utvikle nye franske sykkelryttere, forteller Kaggestad.

Johan Kaggestad er TV 2s Tour de France-ekspert. Tidligere har han jobbet som idrettstrener. Heiko Junge / NTB scanpix

Nesten-tilfellene

Til tross for problemene som er blitt beskrevet, har landet i løpet av de siste 34 årene likevel vært svært nær en sammenlagtseier. Fire ganger tidligere har en franskmann endt som nummer to:

1989 – Laurent Fignon

Franskmannen tapte med åtte fattige sekunder. Det er den minste marginen noensinne mellom første- og annenplass i Tour de France. Greg LeMond vant sin andre gule trøye.

1997 – Richard Virenque

Klatreeksperten har vunnet hele syv klatretrøyer gjennom karrieren. Men det store målet om å vinne Tour de France uteble. Han endte i 1997 over ni minutter bak vinneren Jan Ullrich. Nærmere kom han aldri.

Romain Bardet (t.v.) endte som nummer to i Tour de France i 2014. Stephane Mantey / TT NYHETSBYRÅN

2014 – Jean-Christophe Péraud

Favorittene Chris Froome og Alberto Contador måtte bryte rittet etter uhell. Det gjorde 2014-utgaven svært åpen og uforutsigbar. Péraud, uten de store resultatene å vise til, ble nummer to foran landsmannen Thibaut Pinot. Vincenzo Nibali fra Italia vant.

2016 – Romain Bardet

Den franske 28-åringen ble en folkehelt i løpet av rittet. Han vant den tøffe 14. etappen til Saint Gervais-les-Bains. Bardet hadde gode nok egenskaper i fjellene til å vinne rittet, men sviktet på tempoetappene. I stedet tok Froome sin tredje av totalt fire Tour de France-seiere.

I årets ritt bærer hjemmehåpet Julian Alaphilippe den gule trøya for øyeblikket. Franskmannen har et forsprang på halvannet minutt til fjorårsvinneren, Geraint Thomas.

Et annet fransk håp, Thibaut Pinot, er også på skuddhold. Han er i underkant av to minutter bak landsmannen.

Kun én uke gjenstår av rittet. Kanskje dette er året forbannelsen brytes.