Så var det over
Vi måtte fryse oss gjennom en spennende fotballkamp som til slutt endte 1-1. Så fikk vi sagt det vi var kommet for å si: Farvel. Og for en gangs skyld kom Nils Arne Eggen i skyggen. <br></br>
Skammelsrud og Eggen
- Gunnar Evensen
I går kveld var nemlig Bent Skammelsrud kjempen på Lerkendal. Han dominerte alt i 90 minutter. For en gangs skyld var han ikke bare et tannhjul i maskineriet. Han holdt oversikten. Holdt hodet kaldt når det stormet bakover på banen. Spilte de andre fram med kløkt og kreativitet. Og var så nære, så nære å gi oss 2-1 helt på slutten. At han «bare» fikk 1-1 får så være, vi var så allikevel ikke kommet for resultatet.
Vi var kommet for å synge i kor med Elvis mens Nils og Bent vandret rundt. Vi sang «I can't help falling in love with you», alle 21.008 av oss.
— Tusen takk - dere har gitt meg utrolig mye, sa Bent til oss alle over høyttalerne. Han hadde ikke veldig lyst til å gå av banen. Måtte nesten hentes.
Det er i grunnen vi som skal takke. Bent var en av de mer usynlige spillerne i RBK, både på og utenfor banen. Når han er borte, vil vi nok få øye på ham.
For Bent Skammelsrud har det vært en lettelse å spille i mesterligaen. Der er han ikke så kjent. Der markerer de ikke så tett. Der får Bent mer rom og tid og der klarer han - gamle mannen - å ta ut alt.
— Jeg er stolt over at jeg har klart å ta ut det beste når det har vært mest om å gjøre, sa han etterpå.
— Det har vært en drøm å få spille mot de beste i Europa, der motstanderne er bedre enn landslagene i mange nasjoner, sa han. Og var samtidig litt skuffet over at det bare ble fire poeng i år.
— Men vi får ta det igjen seinere, sa han. Vi. Det skal litt til for å tenke annerledes.
Bent var rørt da det var over. Nils mer i humør. Så har da han hatt bedre tid enn Bent til å forberede seg på gårsdagen. Han beskrev æresrunden som en lang og koselig vei rundt banen.
— Men det stopper ikke der, vet dere, sa han etterpå. - Jeg og Bent har spilt våre viktigste kamper. Men vi har ikke tenkt våre viktigste tanker ennå. Vi vil begge tilhøre miljøet i vår kjære klubb. Jeg vil være like opptatt av at det skal gå bra i framtida, som da jeg hadde ansvaret selv, sa Nils. Også han litt skuffet over at det siste, lille manglet. Og over at de tullet litt for mye i de viktigste situasjonene og rotet bort en seier. Så begynte han å fortelle om Olav Duuns Juvikfolket. Og sånn kan det i grunnen få ende.
Det blir Åge Hareide som må ta revansjen for ham neste år.
