Norge gir blaffen i jubelnekt i VM

I fjor fikk de beskjed om å roe seg. Denne gangen vil ikke norske VM-spillere la seg hindre i å juble fra benken.

KUMAMOTO: Når Norge spiller åpningskampen mot Cuba lørdag, er det med en gjeng som har tatt med seg erfaringen fra siste mesterskap i Frankrike. Det som kom frem i ettertid av den skuffende 5.-plassen, var blant annet at spillere på banen i perioder savnet entusiasme fra den norske benken.

Det skjedde til tross for at Norge i EM, i debutkampen mot Tyskland, fikk flere advarsler fordi spillerne var for pågående på benken.

Regelen sier at det kun er én lagleder som kan stå oppreist når kampen pågår. De norske spillerne reiste seg flere ganger underveis og klappet når lagvenninnene scoret.

Etter hvert måtte de roe seg ned da en delegat fra Det europeiske håndballforbundet (EHF) kom bort flere ganger og sa at de måtte sette seg. Det la en demper på laget, som overraskende tapte første kamp mot Tyskland. Et tap som skulle vise seg å bli skjebnesvangert.

Spillerne likte ikke beskjeden

Da spillerne i fjor fikk beskjed om å legge bånd på seg, var ikke det populært. Denne gangen kommer de ikke til å høre på det øret.

Kaptein Stine Bredal Oftedal forteller at begeistring er en av de norske verdiene. Linjer kan trekkes tilbake til gjennombruddet i 1986. Da var det nettopp glede og glød. Det å vise entusiasme når en medspiller gjorde det bra og når laget lyktes, ble varemerket. Det norske folk lot seg sjarmere.

– Alle må gå i seg selv, vi må stå sammen og gi hverandre klapp på skulderen, sier Sanna Solberg-Isaksen.

Tid for å overreagere

Tvillingsøster og målvakt Silje Solberg er opptatt av det samme:

– Vi hadde lang evaluering i år. Noe av det vi jentene snakket mye om, var at i de kampene der vi sliter, som mot Tyskland og Romania i EM, trenger vi mer energi på banen og benken. Da kan vi kanskje overreagere og kompensere dårlige periode med bedre holdninger. Det kan dessuten påvirke motstanderlaget hvis man ikke er på hugget. Vi må bruke den «taktikken» mentalt, sånn at det løsner på banen, sier hun.

Solberg liker selv å bli heiet på. Lagets førstemålvakt har mer press etter at Katrine Lunde (syv gull) og Kari Aalvik Grimsbø (ni gull) er ute av ulike grunner.

– Det presset tåler jeg og må leve med, sier 29-åringen.

Hun er vant til å ha mye ansvar i ungarske Siófok, der Tor Oddvar Moen og Bent Dahl er trenere. Den tryggheten tar hun med seg inn i dette mesterskapet.

TV lever av begeistring

– Følelser, gleder, skuffelser, begeistring og engasjement tilhører idretten og er det TV-publikum vil ha.

Redaksjonssjef Sjur Molven i Nordic Entertainment Group (NENT), husker episodene fra i fjor. Han reagerer på at den slags feiring fra benken ble stoppet.

Nå er han i Japan for å planlegge og følge opp TV-sendingene sammen med teamet. Han håper at hovedrolleinnehaverne fortsatt må få lov til å uttrykke seg på den måten Norge gjør. Molven vil ikke at et sekretariat skal slå ned på dette.

– Men må det ikke være noen begrensninger for oppførsel?

– Jo, men det finnes generelt regelryttere som innimellom tolker regler som ikke er til idrettens beste, sier Molven.

Han nevner de to fotballspillerne i Club Brugge som feiret mål på overtid i Champions League nylig og ble belønnet med sine andre gule og dermed røde kort. Det var vel strengt, etter hans oppfatning.

– Nå er dette og håndballen to forskjellige ting, for jentene gjorde jo ikke noe annet enn å reise seg. Det håper jeg de fortsetter med.

Må være begrenset spontan

Svein Olav Øie, internasjonal håndballdommer i 17 år, mener at det må være en viss orden på en håndballarena.

Trønderen, som i dag er daglig leder i Håndballforbundet Region Nord, husker godt hva som skjedde under EM i Frankrike i fjor.

– Spontanitet er en del av idretten. Så er spørsmålet: Hvor lenge er det spontant? Slik jeg forsto det, fikk ikke delegaten sett hva som skjedde på banen. Det må være så gode arbeidsforhold at delegatene får gjort jobben sin.

Øie liker å se at Norge bruker dette «våpenet» som sitt varemerke, til egen fordel.

– Spillerne løfter hverandre opp på denne måten. Vi ser enda mer av dette på herresiden og hos spillere som kommer fra nasjoner som har enda varmere blod i årene. Likevel mener jeg at regelen må følges med fornuft.

Har mer i bakhånd

Så hva skal Norge by på mer enn å juble høylytt og være engasjert?

Mye, skal vi tro sjefen. Thorir Hergeirsson har en tropp med veteraner og noen nykommere som har sterke kvaliteter. Landslaget er rutinert, har flere spillere av høy internasjonal klasse, og er godt forbered.

På hotellet i Kumamoto, innledet han fredagens pressemøte i kjent stil med å tegne en trapp på en tavle. Dersom laget kommer helt opp, vil de nå sin drøm om medalje. Og så kom klisjeen som Hergeirsson elsker:

– Vi må ta én kamp av gangen.

Norge-Cuba lørdag kl. 12.30