Det norske spissparet som har spilt de siste kampene har mange kvaliteter. Joshua King er sterk og hurtig. Tarik Elyounoussi har en smittende energi i spillet sitt. Men et godt spisspar er de ikke, på den måten at de utfyller hverandre og gjør hverandre bedre.

Litt spissformulert: De spiller knapt pasninger til hverandre i løpet av kampene. Det trenger ikke være et problem hvis de blir spilt opp ofte nok av andre. Men i mange av kampene er man avhengig av at et spisspar jobber så tett og så samstemt at de kan skape problemer selv uten støtte fra resten av laget.

Bjørn Maars Johnsen?

De klassiske spissparene gjennom historien består av to med ulike egenskaper, som utfyller hverandre. De gir også motstanderne problemer ved at de truer ulike rom, ofte så godt at når den ene starter én vei starter den andre inn i rommet som blir skapt umiddelbart. King og Elyounoussi er spisser som liker å vandre mye, beveger seg ofte bredt med lang avstand til hverandre, eller dypt for å hente ball. Mot svenskenes sterke, men litt statiske stoppere, vil et spisspar som tar utgangspunktet rundt dem, og beveger seg smart og samstemt kunne gjøre en vesentlig forskjell. Kanskje vil Bjørn Maars Johnsen være et riktig valg, fordi han er lettere å spille sammen med for Joshua King, som garantert får ny tillit.

Lars Tjærnås er Aftenpostens fotballekspert.
Borgen Ørn E

Backene må utnytte rom

En annen del av etablert angrepsspill som vil gi stor gevinst hvis det forbedres, er evnen til å utnytte rom bredt og høyt i banen. Det er enkelt å skylde på backene hvis ikke dette skjer, men de har kun delvis ansvaret.

Å få backene opp høyt i banen er ikke noe en kan vedta. Det er noe en gjør seg fortjent til. De skal nemlig ikke BRUKE rom, de skal UTNYTTE det. De beste backene lar rommene foran seg være åpne så lenge som mulig, slik at de angriper det først når motstanderen har vært nødt til å samle mange spillere sentralt i banen. Skal en lykkes med det kreves det at en klarer å kombinere spill i midten slik at en truer med å bryte gjennom der.

I Norges 4-4-2-system vil ofte de sentrale midtbanespillerne være i undertall, noe som gjør det utfordrende å kontrollere ballen i de områdene. Siden alt henger sammen med alt – også i fotball – gjør det at det kan bli et problem å utnytte sidene som vi må gjøre mot lag som forsvarer seg dypt i banen. Skal en klare det kreves det ferdigheter på høyt nivå hos de sentrale midtbanespillerne, og timing i bevegelsene på høyt nivå hos backene.

Må stramme opp defensivt

Den siste delen å forbedre fra kampen mot Spania er ikke den minst viktige. Vi må stramme opp defensiv dødball og evnen til å forsvare oss foran eget mål på innlegg. De to tingene har flere fellesnevnere. Det handler om å:

  • Angripe ball og klarere den når det er mulig. Uansett hvilke andre oppgaver du har: Kan du vinne ball, skal det prioriteres.
  • Hindre den motstanderen du markerer å vinne ball. Kan du ikke vinne ball selv skal i alle fall ikke han klare det.
  • Dekke de viktigste rommene, for å hindre et motstander kan bevege seg inn i dem, og true oss derfra.

De alle fleste sjansene Spania skapte kom, litt overraskende, i disse delene av spillet. Det er ikke der et norsk landslag skal være underlegne noen. «Boks-spillet», evnen til å vinne de viktigste kampene i kampen foran begge målene, har garantert vært tema i analysene av kampen mot Spania, og forberedelsene til neste.

Den øvrige analysen av tapet i Valencia viser at laget har tatt betydelige steg fremover under vår svenske sjef. Tapet var fortjent, men mange deler av prestasjonen var mer enn godkjent. Nå venter den første virkelige nøkkelkampen i gruppen. Den spilles mot et svensk lag der ikke alt er på stell. Noen skader, og små antydninger til gnisninger internt, følger de blågule vestover.

Det kan gi en norsk opptur på Ullevaal, i alle fall hvis samhandling og boks-spill er ytterligere forbedret.