«Det hjelper ikke hva han sier og gjør. Tom Tvedts presidentskap virker ødelagt uansett»

Riksrevisjonens rapport er ikke det mest alvorlige som har rammet NIF. Problemet var at begeret allerede var fullt.

Publisert:

Det stormer igjen rundt Tom Tvedt og Norges Idrettsforbund. Foto: NTB Scanpix

Tom Tvedts presidentperiode har vært en eneste lang lidelse – for ham selv sikkert, men også for idretten selv. Hvis uttrykket «bringe idretten i vanry» har en betydning, så er det her. Hvordan kunne demokraten og idrettslederen Tvedt havne der?

Der president Tvedt skulle rykke inn med en klar retning og tydelige visjoner, har han veket unna, nektet å vise håndflatene - i den gode hensikt å verne idretten, men med motsatt resultat.

Ole Bernhus er sportskommentator i Aftenposten.

Fortsatt er NIF en engstelig organisasjon. Når de får spørsmål, er første tanke å nekte å svare direkte, kreve å få svare på e-post, gjerne påkalle konsulenter, selv om det siste er blitt vanskeligere etter skandalen med First House.

Utgangspunktet er tydeligvis dette: Når noen stiller spørsmål ved hva idretten bruker pengene på, da har de onde hensikter, ikke sant? Og slik ser nok verden ut, sett fra Ullevaal Stadion.

Her ute skjønner ikke vi andre hvor flott idretten er, hvilken samfunnsbetydning den har, hva slags fremragende arbeid som utføres hver dag. Særlig ille er VG, som har tillatt seg å presse frem ubehagelige sannheter om alkoholbruk, middagsfråtseri og generell slepphendthet når det gjelder å bruke penger. Idrettens penger.

Hva da?

Nå som vondt ikke kan bli særlig verre, og nå som et gjenvalg av Tom Tvedt virker totalt usannsynlig, kan vi stille spørsmålet slik: Hvis ikke VG hadde tatt opp kampen mot NIFs hemmelighetskremmeri, ville Norges Idrettsforbund fortsatt vært en organisasjon der pengene hadde flytt uten kontroll og store beløp som skulle gå til idretten, fortsatt var blitt brukt opp av NIF-toppene?

Ville NIF hatt samme administrative toppledelse, ville krets- og særforbundsledere vært like uvitende om det som foregår, ville folk flest fortsatt trodd at norsk idrett på toppnivå drives økonomisk sunt og til beste for norske barn?

Trolig.

For i NIF har det ikke vært noen synlig vilje til å rydde opp selv. Tom Tvedt fortsatte linjen fra forgjengeren – vri seg unna, utsette, pakke inn i ull, henvise til formaliteter, drive skadebegrensning.

Norges Idrettsforbund kommenterte Riksrevisjonens rapport på Ullevaal Stadion fredag. Her er idrettspresident Tom Tvedt sammen med generaksekretær Karen Kvalevåg. Foto: NTB Scanpix

Etter å ha blitt rundjult i det berømte ledermøtet i Bodø tok Tvedt selvkritikk på dette. Så hvorfor har vi fortsatt inntrykk av at han har noe å skjule?

Det var store forventninger til Tvedts presidentperiode. Han hadde lovt valgkomiteen å rydde opp på NIF-kontoret, han skulle gjøre norsk idrettsledelse åpen og demokratisk.

Veggene rundt

I fotballen snakker man ofte om at treneren har mistet garderoben. En klisjé, men en god sådan.

Når treneren har havnet der, hjelper det ikke hva han sier og gjør. Tabbene har vært for mange, resultatene for dårlige, folk hører ikke etter, han får bare prate.

Sammenligningen halter. NIF-arenaen er ikke en svett garderobe, heller et møterom eller et restaurantbord. Men virkningen er den samme. Hvor mye autoritet har Tvedt igjen når de fleste aner at hans tid snart er forbi?

Vi har ingen grunn til å si at lagånden vakler på Ullevaal, organisasjoner flokker seg gjerne når de angripes, man jobber jo for den gode, felles sak. Men utad har Tvedt havnet i denne posisjonen.

Det hjelper ikke hva han sier og gjør, hans presidentskap kan virke ferdig ødelagt.

Han har ikke lenger arbeidsforhold.

Publisert: