At Brann skuffer er ikke uvanlig. Tvert imot, det er ganske vanlig.

Brann har en tradisjon for å skuffe sitt engasjerte publikum. Det er neppe tilfeldig at Brann-entusiast Jan-Erik Larsen kalte boken sin om Brann: «Fra mål til ytterste fortvilelse». Bare tenk på disse årene: 1964, 1979, 2002, 2008 og 2014.

De inneholdt grusomme opplevelser, som gjerne gjentok seg ukentlig. Brann skulle til topps, men feilet på det meste.

Det gjelder å ikke bli historieløse, Brann har det med å rote det til. Det er ikke første gang at de blir stående igjen på startblokken mens konkurrentene løper.

Bare tenk på eksempelvis på 1991-sesongen og 1998-sesongen. Det tok lang tid før Brann begynte å bevege seg.

Årene under Lars Arne Nilsen skiller seg ut med å være overraskende gledelige. Spillet har ikke alltid varmet like mye, men resultatene har vært langt over det forventede. Åpningen av 2019 er egentlig første gang at vi under hans ledelse kjenner oss både snytt og skuffet.

Spillet til Brann har vært lite innbydende og seirene få. Den magre poengfangsten kommer akkurat det året da treneren har fått alle de spillerne han har ønsket seg, det skjer når Brann har brukt enorme summer på overgangsmarkedet, det skjer det året da forventningene om topplassering har vært begrunnet høye.

MISFORNØYD: Brann-trener Lars Arne Nilsen mener at laget har fått dårlig uttelling så langt i sesongen, etter fem poeng på fem spilte kamper.
Ørjan Deisz (arkiv)

Men Brann har bare spilt fem kamper. Det er ikke tid for å konkludere, og det er ikke tid for å grave seg ned. Sesongstarten er en skuffelse, men det er ingen krise. Dette kan snu fortere enn det vi aner.

Hvis de vinner de to neste kampene, som det er all grunn til å tro at Brann gjør, så er vi tilbake på sporet.

Noen av Lars Arne Nilsens uttalelser har i det siste vært rettferdiggjørende, men han har rett i at Brann stort sett har vært best i de kampene de har spilt, og at Brann har skapt flere sjanser enn sine motstandere.

Fortsetter laget slik, med å være best og skape mest, er det logisk å tenke at dette kommer til å løsne.

Det tror jeg at det gjør, ikke minst med tanke på at Branns neste motstandere er dumpekandidatene Tromsø og Ranheim. Brann skal ta seks poeng i de kampene, og med full pott vil Brann være tilbake i det gode selskapet.

Det har jeg troen på at de lykkes med.

Jeg ser lyst på Brann-livet og er stadig optimist.

Er du?