Ekspertens advarsel til idrettsforeldre: - I det øyeblikket dere vil mer enn barna, blir det negativt

Hva avgjør om et talent lykkes? Dette mener ekspertene.

Foreldre som har talentfulle unger, er viktige, men de må ikke pushe for mye. Lopolo / Shutterstock

– Talent kjennetegnes av indre motivasjon, brennende interesse, et ønske om å trene mer og bedre enn alle andre.

Det sier Espen Tønnessen, som jobber i Olympiatoppen. Han mener at talentbegrepet har forandret seg til å bli mer helhetlig.

Tidligere var det ensbetydende med en ungdom som leverte gode resultater i tidlig alder. Nå er det utvidet til evnen å lære teknikk og taktikk, i tillegg til å ha en vinnerskalle og være best når det gjelder.

– Men talentene må også tåle å trene så mye som kreves. Ikke alle klarer det, sier Tønnessen.

Styrker talentstøtten

Grunnen til at vi tar opp dette temaet, er at Olympiatoppen har fått 25 millioner kroner over fem år for å utvikle talenter sammen med særforbundene.

Les også

Den norske svømmestjernen fortalte ikke sannheten om sykdommen

Målet for prosjektet er å få frem fremtidens OL-deltagere.

- For norsk badminton betyr det utrolig mye at vi får denne muligheten til å satse ekstra på talentene, sier assisterende landslagstrener Christian Thode, som overtar som sjef fra 1. januar.

Landslaget i badminton trener på Bygdøhus hver dag. De er blant særforbundene som får støtte. Fra venstre: Solvår Flåten Jørgensen (19) fra Moss BK, omkranset av fra venstre Magnus Christensen (21), Frogner IL, Fredrik Kristensen (21) og Jesper Kristensen (22) fra Moss, Peter Rønn Stenseth (22) fra Bygdø BK. Mette Bugge

Han har daglige økter med landslaget, der det kryr av talenter.

- Nå får vi mulighet til å hente inn en kinesisk toppspiller som skal være sparringpartner, opplyser dansken.

I denne gjengen er Peter Rønn Stenseth en av de som vil opp og frem.

- Jeg satser mot OL i 2024, og er villig til å legge ned det arbeidet som kreves, sier 19-åringen , som er spiller på heltid.

Les også

Derfor vil toppidrettssjefen ha en halv million i lønn til idrettsutøvere

Fikk penger som kan bety en forskjell

– Hvis du er et talent, er det noe du mestrer bedre enn noe annet. Det kan være å gå fort på ski eller spille et instrument. Du kjenner at «dette får jeg til», sier gavesjef Sissel Karlsen i Sparebankstiftelsen DNB.

– Jeg tror at hvis en ungdom skal lykkes i å nå langt, kan en påvirkning fra foreldre og trenere bety noe, men det er alfa og omega at de selv har den indre driven. Ingen klarer å bli best i verden hvis man ikke har et brennende ønske om å klare nettopp det.

– Hvorfor vil dere være med på å utvikle talenter?

– Vi gjør det på kultursiden i dag, ikke minst gjennom Talent Norge, som daværede kulturminister Thorhild Widvey startet opp. Vi tenkte at vi nå også kan gjøre det på idrettssiden. Vi driver ikke med sponsing, men gir rene gaver uten noen form for gjenytelse. Vi driver heller ikke med toppen, for det får næringslivet ta seg av. Derfor tok vi med Norges Idrettsforbund og Olympiatoppen, og spurte om det var et område der vi kunne gjøre forskjell. Det kom tydelig frem at det var i de mindre idrettene.

Må ha en viktig støttespiller

Karlsen tror at mange ungdommer har talenter som ikke nødvendigvis kommer frem.

– Det handler om at man får den læreren, treneren eller instruktøren som ser deg, mener 57-åringen.

Det bekrefter Tønnessen også.

– Det som kjennetegner de talentene som når langt, er at de har en trener som de stoler på. Hvis ikke du har treneren som kan veilede deg, får du kanskje en for rask progresjon. Uten en god trener kan den unge fokusere på feil område i utviklingsprosessen, sier Olympiatoppens fagsjef for trening.

Han viser til forskning som bekrefter dette, at det er viktig å ha en god mentor, inspirator og sosial støtte.

Les også

Barn holdes borte fra idrett fordi det er for dyrt: - Hos oss gikk skiene i arv

Foreldre – kan de styre for hardt?

– Men hvor kommer foreldrene inn i bildet? Kan de bli en minusfaktor hvis de blir altfor ivrige?

– Foreldrene har veldig mye å si før ungdommen velger den ene idretten som de vil satse på. Det er ikke foreldrene som gjør ungene gode, men de kan komme med et fornuftig press. I det øyeblikket hvor mødre og fedre vil mer enn ungene, blir det negativt. Støtten fra foreldre er det også gjort forskning på. Pappaer er ofte med som bidragsytere på arenaen, men mammaer blir ofte sett på som enda viktigere. De bryr seg ikke så mye om resultatene, men lager god mat og vasker treningstøy. De legger til rette. Utøverne peker ofte på mors betydning, sier Tønnessen.

Det musikalske talentet

Anders Hall Grøterud er leder av Senter for talentutvikling ved Barratt Due Musikkinstitutt og lærer i prestasjonspsykologi for musikere. Han har forsket på overføringsverdier fra idrett til andre prestasjonsmiljøer og skrevet boken Sporty business (med Geir Jordet) om dette.

Hans definisjon av å ha talent for noe er en kombinasjon av naturlige anlegg og motivasjon for å øve opp ferdigheter og få til noe med dem over tid.

– Noen mener talent er medfødt, andre at det handler om talent for å trene og øve. Jeg mener det handler om begge deler, men liker å fokusere på det man kan påvirke selv – trening og øving på noe man liker å drive med.

46-åringen mener at et talent kan avdekkes på forskjellig måte.

– Gjennom oppveksten tester vi ut ulike aktiviteter som kan by på ekstra gode opplevelser. Det kan være musikkbarnehage, lek i gymsalen eller tegning på barnerommet, som gir en følelse av mestring. Vi får det til og opplever fremgang.

– Som oftest skyldes det naturlige anlegg for aktivitetene: rytme og gehør i musikk, mønsterforståelse i sjakk eller koordinasjon og hurtighet i idrett, men mye handler også om å bli introdusert for aktivitetene av flinke lærere og trenere.

Les også

10 spådommer for fysisk aktivitet i fremtiden

Selvfølelsen må på plass

Hall Grøterud mener mestring utvikler selvfølelse, selvtillit og en motivasjon for å fortsette over tid. Det gir driv til å fortsette tross motgang eller at man ikke får til alt på første forsøk.

Han er også enig i at oppmuntring fra foreldre, lærere og trenere er avgjørende, og at aktiviteten inneholder lek som gjør den lystbetont og morsom i seg selv. Når det å øve eller trene er noe man gleder seg til, har man lagt et godt grunnlag.

– Det hender at trenere avskriver ungdom fordi de ikke leverer resultater, men så presterer de senere likevel?

– Ja, det er nok av eksempler på dem som brukte lang tid på å bli gode, og lyktes fordi motivasjonen var sterk. Brede Hangeland og Therese Johaug har vist store talenter for å trene, kanskje vel så mye som medfødte anlegg. De var ikke spesielt gode som barn og ungdommer, men ble best i voksen alder. Innen musikken finnes lignende eksempler. Truls Mørk begynte å spille cello først i 11-års alder. Det er sent for en stryker. Likevel ble han internasjonal stjerne. Det er imponerende og sier mye om målrettet øving og glød over tid.

Så hva er egentlig talentkoden?

– Nesten uansett hvilken prestasjonsarena vi snakker om handler dette om tre ting: Glød, innsats og læring. Du må øve eller trene nok, særlig på det som er vanskelig, for da får du raskere fremgang. For å orke dette, trenger du glød, og det er en dypereliggende motivasjon som kommer innenfra.

- Musikere har gjerne en iboende trang til å formidle noe, de ønsker å berøre og uttrykke seg, men kan også drives av å få anerkjennelse, belønning eller fordi det å spille eller synge er så givende i seg selv. Det siste er læring. Jakter du på læring, gir det garantert gevinst, og med dette som innstilling tør du ta risiko, prøve på det vanskelige og tåle motgang – fordi du likevel alltid vil vinne noe.