Rogge må bli tøffere

<strong>DOPING.</strong> Med en president som til stadighet snakker om nulltoleranse til doping, kunne en forvente at IOC foretok seg mer for å rydde opp. For eksempel ved å kaste ut verstingene.

Dag Vidar Dag Vidar Hanstad

Våre spaltister Dette er Idrettsforum SI DIN MENING NEDERST I ARTIKKELEN! FOR ET PAR uker siden fikk vi vite at en del idrettsorganisasjoner ikke etterlever reglene til Verdens antidopingbyrå (WADA). Det kan knapt kalles noen overraskelse, men i en rapport signert byråets direktør for standardisering og harmonisering, nordmannen Rune Andersen, fikk det et offisielt preg. Her kunne vi lese at de internasjonale forbundene for turn, bryting, volleyball, håndball og moderne femkamp har uakseptable systemer. Også på nasjonalt nivå ble det gitt kritikk, og spesielt Russland fikk hard medfart. Den internasjonale olympiske komité (IOC) skal ikke ha skylden for dette, i hvert fall ikke alene. Verdens mektigste idrettsorganisasjon har utelukkende ansvar for dopingkontrollene under selve OL, mens nasjonale antidopingbyråer og internasjonale forbund skal gjøre jobben i resten av fireårsperioden.

Har pressmiddel.

Like fullt er det IOC som sitter med nøkkelen til en renere idrett på kort sikt, og det er her Jacques Rogge må ta konsekvensene av det han lovet i sin første pressekonferanse som president i 2001, og siden har gjentatt en rekke ganger: At det er nulltoleranse for doping. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å fordømme dopingmisbrukerne og deres bakspillere, men han må sørge for at IOC tar i bruk det kraftigste sanksjonsmidlet man rår over: Å kaste ut idretter og nasjoner som ikke følger regelverket. Her er IOCs regelverk helt klart, men anledningen er ikke benyttet ennå. Det går an å skjønne at IOC vegrer seg etter som det å gå til utelukkelser fra det olympiske program vil få store økonomiske og prestisjemessige konsekvenser for de som blir berørt. Men nettopp av den grunn ville alle de olympiske forbundene ha satt av nødvendige ressurser. Når IOC fem år etter at WADAs regelverk ble innført, knapt har gitt et gult kort, kan det oppfattes som om IOC farer med tomme trusler. Da uthules systemet.

Rapport stoppet.

Denne helgen var sjansen der. Den nevnte rapporten til Rune Andersen skulle ha blitt behandlet på IOCs styremøte, men den ble ikke en gang sendt til Lausanne. I stedet besluttet styret i WADA (med mange IOC-medlemmer) å gi verstingene en forlenget frist på et halvt år til tross for at de har visst om denne evalueringen i flere år. Her er det spesiell grunn til å trekke frem Russland. WADAs egen kontroll viser at en av verdens fremste idrettsnasjoner var hatt et antidopingarbeid blottet for troverdighet. Blant annet har utenlandske dopingkontrollører ikke hatt adgang til landet og det har vært umulig å frakte nødvendig utstyr for å ta tester. Først etter at Andersens rapport var skrevet og klar for levering, kom russerne frem med opplysninger om at man nå er i en prosess for å oppta WADAs regelverk. Denne totale mangelen på handling har russerne fått holde på med fordi IOC ikke har gått til direkte konfrontasjon med en av idrettens stormakter. Nærmest var nestoren Arne Ljungqvist da han i kjølvannet av dopingskandalen før Beijing-OL, der sju russiske friidrettsutøvere ble utstengt, påsto at doping var satt i system. Ljungqvist er også visepresident i WADA, og han vil trolig følge utviklingen ekstra nøye når russerne skal evalueres på nytt før Andersen skriver sin neste rapport i mai. Da vil den også bli videresendt til IOC, som skal vurdere om idretter eller nasjoner skal utelukkes fra OL. Det er grunn til å frykte at IOC ikke tør å ta det skrittet. I så fall undergraves også et viktig element i antidopingarbeidet: At rene utøvere skal beskyttes.