Branns naive plan kostet dyrt
Brann har et venstreback-problem. Det kostet dem poeng i Skien sammen med en naiv tilnærming til kampen.
- Kommentar: Tore Strand

Brann startet sesongen med å få skikkelig juling i Sarpsborg. Noe overilt ble Erlend Hanstveit, kapteinen som ble hentet fra Helsingborg for å overta rollen som venstreback, vraket til neste kamp. Siden har Rikard Norling hatt et defensivt problem han ikke har funnet noen god løsning på.
Før kamp fortalte Dag-Eilev Fagermo at hjemmelagets våpen var å sette fart mot et Brann-forsvar, der i følge Odd-treneren tre av fire sliter med tempoet. Han fikk rett, for det vi har sett tidligere i sesongen ble veldig tydelig i Skien. Daniel Mojsov sliter som venstreback. Ikke har han en venstrefot som er presis nok, og ikke er han rask nok til å løse de defensive flokene. Jeg – og mange andre – har pirket bort i det ved flere anledninger, men Rikard Norling er en sta, bestemt trener som holder på sitt.
Daniel Mojsov skal selvfølgelig ikke ha skylden for nederlaget mot Odd alene. Det deler han med spillere og trenerapparat, men det bekymrer meg at Norling ikke ser hvor stort problemet er, og at det går prestisje i valgene. Det har ikke Brann råd til, for Brann har bedre alternativer enn Mojsov som venstreback.En mulighet er å bruke Erlend Hanstveit der, men jeg ser at hans samarbeid i midtforsvaret med Azar Karadas har gitt tryggere forsvarsspill den siste tiden, selv om det ikke så slik ut i går. Men Brann har tross alt en Birkir Sævarsson som i en årrekke har holdt nivået i eliteserien og vel så det. For meg blir det feil at Brann kan tillate en av sine få, internasjonale spillere å sitte på benken når laget kjemper om å unngå nedrykk. Sævarsson trives bedre på høyresiden han også, men hans større tempo, og ikke minst hans rutine tror jeg Brann hadde hatt god bruk for mot Odd. Og i innspurten.
Brann har ikke råd til at det går prestisje i valgene
Odd er nest best i eliteserien og har kun tapt for Lillestrøm hjemme, og av den grunn kom ikke nederlaget som noen stor overraskelse. Men nettopp fordi Odd har vært så gode, og ikke minst fordi Odd har et så veldrillet og tydelig mønster å spille etter, så synes jeg Brann møtte Odd med en naiv plan. Brann har til og med vært i Skien tidligere i høst og tapt i cupsammenheng, men til tross for det lot Brann Odd styre midtbanen. For Fredrik Haugen og Kristoffer Barmen klarte ikke å flytte benene raskt nok til å demme opp for Odds tre, sentrale indreløpere. Gradvis styrte de kampen, og da Odd i tillegg rullet opp på sidene mot to Brann-backer som begge slet defensivt, så ble det stygge tall i Skien.
Hvorfor ikke Brann møtte et godt lag som Odd i en mer defensiv 4-5-1-formasjon, var for meg overraskende. Også når en visste at Brann måtte klare seg uten en skadet Stephane Badji, en av de få Brann-spillerne som har evner til å gå i en midtbanekrig og komme ut som seierherre.
Tilfeldige baller frem mot to spisser var Branns eneste våpen i går. Det ga kun et par muligheter, og selv når Odd-forsvaret ved to anledninger ga Brann gavepakker med ukonsentrert spill, hadde ikke Brann-spissene dagen da de lyktes.
Huseklepp: – Støtt oss, så skal vi klare det!
I sum ble det en trist Brann-kveld, og en kamp som forsterket inntrykket av et lag uten kraft og kynisme nok til å ta de nødvendige poengene. Tendensen fra den svake kampen mot Sandnes Ulf bare fortsatte, og det er den utviklingen som bekymrer.Jeg hører Rikard Norling sier at han tenker kun på neste kamp, og det er selvfølgelig eneste farbare vei enten en kjemper i bunn eller topp. Men Brann-treneres tro på at det spillet han ønsker å innarbeide hos Brann snart sitter, og skal snu denne trenden alene, har jeg mindre og mindre tro på. Når du kjemper et liv i bunnen av tabellen må du gjøre noen grep som kan sørge for poeng her og der. Hadde Brann spilt ultradefensivt og lurt til seg ett poeng mot Odd, ville det gitt laget en liten opptur foran fortsettelsen.
Nå sitter jeg i stedet igjen med en betydelig usikkerhet foran fem avgjørende kamper. Den største er om Norling lar det gå så mye prestisje i sitt Brann-prosjekt at han vegrer seg mot å gjøre grep som for meg synes helt åpenlyse – og nødvendige.