Dette pengesløseriet må ta slutt

KOMMENTAR: Brann bruker fem millioner i året på talentarbeid. Da må snart noe skje, skriver Anders Pamer.

Publisert Publisert

VANT POKALEN: Brann ble norgesmestere for junior i 2014, men så mange toppspillere har det ikke kommet fra ungdomsavdelingen de siste årene. Foto: Anders Hoven, Digitalsport

Rosenborg sier selv de har solgt egenutviklede spillere for 150 millioner kroner. Strømsgodset har håvet inn på Martin Ødegaard, Iver Fossum og Gustav Wikheim. Andre norske klubber har fått kjærkomne inntekter fra salg av talenter de selv har foredlet.

Les også

15 talenter har debutert for Brann de siste fem årene, men bare én har etablert seg

I Brann er utbyttet magert. Fire millioner kroner for Andreas Vindheim for snart to år siden. Det er det hele.

Og vel, jeg tror ikke det er drikkevannet det er noe galt med her i byen.

Vi kan like godt begynne der. For det er klar tale og en like tindrende erkjennelse av hvor man står i det bergenske talentarbeidet som må til før man kan begynne å jobbe videre.

Dagens situasjon er ikke hyggelig. Branns A-stall har én utespiller i tenåringsalder. Åsane har null. Det er jo ikke fordi de respektive A-trenerne systematisk har oversett dem.

Det er fordi ingen er god nok.

Da kan vi vende tilbake til de fem millionene som hvert år er blitt pøst inn i dette arbeidet. Når resultatet er så magert, har investeringen vært feilslått. Dyr og feilslått.

ET HØYDEPUNKT: NM-seieren for juniorer i 2014 er et av få høydepunkt i Branns talentsatsing de siste årene. Her er det Fredrik Pallesen Knutsen som løfter pokalen. Foto: Anders Hoven, Digitalsport

Sportssjef Rune Soltvedt mente BTs fremstilling av talenttørken var unøyaktig, i og med det ikke ble nevnt at to spillere debuterte på A-laget for fem år siden. Fra før har vi hørt forklaringer om at enkelte årskull ikke er så lysende som andre.

Les også

Brann er nest best på NM-gull i talentklassene. Men RBK har fire ganger så mange pokaler

Les også

«Brann har tatt grep. De har gjort endringer. Men er det nok?»

Men heldigvis kom Soltvedt i det samme intervjuet inn på begrepet kvalitet. Brann har tatt grep, de er i ferd med å iverksette tiltak. Noen av dem virker å være annerledes enn dem som har gitt Rosenborg suksess, men de gjør i alle fall endringer.

Det er fint.

Fint fordi Brann som klubb ikke kan være bekjent av å ha et dårlig talentarbeid og en stall fri for egenproduserte, spennende talenter. Men også fint fordi de 20–25–30 millionene godt kunne vært hendige å ha for Soltvedt og Brann når de skal bygge opp et norsk topplag.

For hva er vitsen med å pøse inn penger i et utviklingsarbeid som ikke gir frukter? Da er det kanskje bedre å la være.

Slik sett jobber ikke de mange barnetrenerne i Brann nå bare for å skape inntekter i form av salgbare talenter eller egenproduserte A-spillere. De jobber også for å legitimere sin egen arbeidsplass.

Jeg synes selvsagt at Brann skal ha en utviklingsavdeling. Men ikke for enhver pris. Når ungdomsavdelingen blir en lei utgiftspost fremfor å være en underavdeling som genererer store inntekter, er mye av vitsen borte.

For skal Brann være et stabilt topplag, tror jeg de er avhengige av ekstraordinære inntekter fra tid til annen. I norsk fotball finnes det tre måter å skaffe seg slike millioner. Trond Mohn-måten kjenner vi. Å kvalifisere seg til gruppespill i europacupen er en annen vei å gå. Den siste måten er å selge spillere. Og de eneste spillerne som genererer store inntekter når de selges fra Norge, er unge spillere.

I dagens Brann-stall finnes det knapt en eneste spiller med vesentlig videresalgsverdi. De har ikke noe arvesølv, lenger. Da må det skapes. Det er meget mulig at talentarbeidet gir Brann inntekter fra milde givere, grasrotandel, drift av akademi og annet. Men arbeidet har ikke vært godt nok over tid, det har vært dyrt og slik kan ikke Brann fortsette.

Publisert