Tid for langsiktige løsninger i Brann

<p>Viktigere enn noen gang å ha is i magen, heve seg over støyen og se frem i tid.</p>

Denne artikkelen er over 13 år gammel

Statistikksenter Eliteserien:

• tabellen | kampene | kort | toppscorer

Brann er i nedrykksposisjon, og litt stygt sagt den eneste klubben i verden uten direktør, sportssjef og trener, men med en administrativ controller!

Det er ikke ment som noe sleivspark i retning Roald Bruun-Hanssen som besitter den sistnevnte posten. Han representerer det som er igjen av kontinuitet i en klubb i krise.

DET BRANN TRENGER NÅ er noen kloke, langsiktige beslutninger. I en tid da den ene nedturen etterfølger den andre, er det viktigere enn noen gang å ha is i magen, heve seg over støyen og se frem i tid. Det betyr ikke at Brann ikke må ta inn over seg at de er et bunnlag, men de må ikke la seg rive med av at den neste tiden for mange vil handle om hvem som skal bli ny trener.

For meg er andre ansettelser viktigere. Å finne rett mann i jobben som direktør, er en av dem. Jeg håper også at Lars Moldestad og Hans Brandtun reverserer beslutningen om å kutte ut sportssjefstillingen.

Er det noe Brann trenger nå, er det en sterk og dyktig sportslig leder. Den jobben bør bli den aller viktigste i tiden som kommer. En sportssjef bør være sentral i å stake ut både den kortsiktige, og enda viktigere, den langsiktige kursen.

EN TRENER VIL , uansett hvem som blir ansatt, ha et langt mer ensidig perspektiv enn en sportssjef. Trenere er naturlig nok opptatt av sin egen cv og den nærmeste tiden, og legger neppe like mye energi i å se de langsiktige løsningene og beslutningene som kreves.

Brann må se frem i tid, for sesongen 2010 handler kun om å berge kontrakten. Det er ikke noen selvfølge at Brann gjør det, eksemplene er mange på store klubber som har innsett for sent at de ikke trodde det var mulig ned nedrykk.

Jeg mener bestemt at dagens Brann-mannskap er godt nok til å redde plassen, selv om spillerstallen har sine klare mangler. Om Rune Skarsfjord er mannen som kan lose Brann ut av uføret, er for tidlig å si.

PRINSIPIELT SYNES JEG det er merkelig med assistenttrenere som overtar den dagen hovedtreneren forsvinner. Rune Skarsfjord har tross alt vært Steinar Nilsens høyre hånd og må ta sin del av skylden for at Brann har havnet der de er.

Noen må selvfølgelig være hovedtrener, og av pragmatiske årsaker skjønner jeg at Brann har gjort valget. Skarsfjord-debuten var ikke den beste – med en høyst ordinær kamp mot Hønefoss. To selvmål tidlig i kampen kan ta gnisten fra de fleste, men det Brann presterte etter femten småfriske åpningsminutter, var tafatt.

De fleste Brann-spillerne er preget av motgangen og foretar valg som de ikke gjør når spillet flyter og poengene kommer oftere enn det som er tilfellet nå.

RUNE SKARFJORD HADDE VALGT å ta David Nielsen inn i varmen igjen, men jeg skjønner ikke hvorfor han ventet til tolv minutter gjensto før dansken ble satt inn. At Brann savner en robust, målfarlig spiss, er åpenbart. David Nielsen er på hell i karrieren, men de få minuttene han var på banen resulterte om ikke annet i dueller inne i Hønefoss-feltet som lignet på farligheter.

Nå tror jeg ikke at David Nielsen er løsningen på dagens Brann-problemer. De er mange og åpenbare. Som en keeper som har spilt nølende lenge, om et forsvar som rygger for mye og som ikke stoler på egne ferdigheter, og ikke minst om en midtbane uten kreativitet. Med Tijan Jaiteh og Cato Guntveit sentralt mangler Brann offensiv slagstyrke. Hvor mange løp inne i boksen var de på i løpet av 90 minutter? Hvor mange gjennombruddspasninger forsøkte de å sende? Svaret er bortimot nada.

BRANN MANGLER OGSÅ FREMDRIFT , og for mye går på tvers i bedagelig tempo. Da klarer selv et ordinært Hønefoss-lag med fire midtstoppere i de bakre rekker å demme opp.

Ta med at Erik Huseklepp sliter med et meste og ikke har scoret siden 18. april, så skjønner en at Brann er et bunnlag. Men fortsatt skal det deles ut 51 poeng. Fortsatt er det mer enn nok tid til å berge kontrakten. Det er det sesongen handler om. Jo før spillerne og trenerapparatet skjønner det, jo større er sjansene for å lykkes.

LEDELSEN har imidlertid de største utfordringene. Sportsklubben Brann skriker etter en dyktig sportssjef. Derfor håper jeg Lars Moldestad og Hans Brandtun setter all personlig prestisje til side og gjør kloke valg de neste dagene.

Jeg sier med Johan Caspar Lavater: – Å innrømme at man har tatt feil, er å vise at man er klokere i dag enn i går.