Hun delte fotballdrømmen med faren. Da han døde brått, bestemte VM-håpet seg for å satse alt.

– Jeg skulle selvsagt ønske at han var her, sier 23-åringen om savnet etter faren Terje Risa.

Publisert Publisert

NICE: Da Vilde Bøe Risa gjorde seg klar til å gå ut på banen til sin første VM-kamp, slo tanken henne. Pappa er ikke her, det er bare mamma som er på tribunen nå. Så stilte hun seg skulder ved skulder sammen med lagvenninnene og sang. «Ja, vi elsker dette landet (....) elsker det og tenker, på vår far og mor».

Interessen. Engasjementet. Publikum. Det har overgått alle forventningene for lengst. VM er en opplevelse hun aldri har vært i nærheten av. Midt i de store øyeblikkene, er det naturlig for 23-åringen å stoppe opp og reflektere. Når bergenseren tar inn over seg det hun får oppleve, betyr det også at tankene går til han som alltid var treneren hennes. Pappaen som tidlig så hvor god hun kunne bli, og som ofte snakket om det. Landslaget, VM, nå er hun her. Akkurat sånn som han håpet på.

Les hele saken med abonnement