FIS-topp frykter at dette kartet blir enda gråere

— Selv i Norge blir interessen mindre hvis dere knuser svenskene fra første sekund, sier Jürg Capol i Det internasjonale skiforbundet (FIS).

Dette kartet viser hvilke land som sendte stafettene i langrenn fra Lillehammer forrige helg. FIS frykter for interessen hvis den norske dominansen fortsetter. NTB scanpix/Datawrapper, Aftenposten

Norge har vært fullstendig overlegne under verdenscupåpningen i langrenn. På ti verdenscuprenn er det blitt ti seiere og 20 pallplasser.

I helgen flytter verdenscupsirkuset seg til Davos, og det er lite som tyder på at dominansen plutselig vil avta.

SJEKK VÅR GRUNDIGE SAK:

Les også

Advarselen etter Norge-dominansen: - Ikke glem de tunge årene for norsk langrenn

På søndagens stafett på Lillehammer ble det norsk seier for begge kjønn. På herresiden ble det til og med tredobbelt norsk. Men den norske utklassingen nådde ikke ut til TV-seere over hele Europa.

Seks nasjoner viste stafetten direkte

UTKLASSING: Norges førstelag var overlegne på damestafetten. Her jubler Maiken Caspersen Falla, Therese Johaug, Ingvild Flugstad Østberg og Heidi Weng. NTB scanpix

Hvis vi ser bort fra Eurosport, som har internasjonale rettigheter og er tilgjengelig i mange land, var det bare i fem nasjoner at begge stafettene ble vist direkte på TV. Dette var i Norge, Sverige, Finland, Russland og Italia. I tillegg ble herrestafetten sendt live i Sveits. Stafettene ble også sendt online i USA, og de var tilgjengelig på Eurosport i asiatiske land. Polsk TV viste ingenting fra stafettene, mens tysk TV (ZDF) kun viste høydepunkter i etterkant.

  • Vi har laget en oversikt over hvilke land som sendte stafettene fra Lillehammer forrige helg. FIS-topper er bekymret for at dette kartet skal bli enda gråere (artikkelen fortsetter under kartet)

— Polen og Tyskland er de to store nasjonene som har gått mest ned de siste tre årene. Der har langrenn fått mindre eksponering på TV. Justyna Kowalczyk har vært mye skadet, og for Tyskland har det direkte sammenheng med deres løperes resultater. Vi snakker ikke om en krise, for det vises fortsatt, men det er blitt mindre, forteller Jürg Capol, kommersiell leder for langrenn i Det Internasjonale Skiforbundet (FIS), til Aftenposten.

Han innrømmer at den norske totaldominansen bekymrer.

— Selv i Norge blir interessen mindre hvis dere knuser svenskene fra første sekund. Det er viktig at flest mulig er med, at det er kamp om pallplassene og ikke bare interne dueller mellom to nordmenn. Det er farlig å si etter to renn at Norge er for sterke, men hvis dette fortsetter må man gjøre noe for å endre situasjonen, sier Capol.

Vurderer tiltak

BEKYMRET: Jürg Capol. NTB scanpix

Capol har det kommersielle ansvaret i FIS, men han er minst like opptatt av antall nasjoner som faktisk stiller til start i verdenscupen. På damestafetten var bare åtte nasjoner representert. På herrestafetten stilte 14 nasjoner til start.FIS vil se an konkurransesituasjonen utover sesongen. Hvis bildet forblir uendret etter Tour de Ski, vil diskusjonen om hvilke tiltak som kan iverksettes intensiveres.

— Vi får se hvilken retning det går i etter Tour de Ski og hva man må gjøre i langrennskomiteen. På hvilken måte kan man sikre at langrenn er en internasjonal idrett? På damestafetten var det bare åtte nasjoner. Hvor interessant er en damestafett i verdenscupen? Det kan bli snakk om kvoter og tiltak for å få flere nasjoner med. Dette er spørsmål vi må ta en åpen debatt rundt. Alt handler ikke om TV, for meg handler det om hvordan langrenn kan være attraktivt i flest mulig nasjoner, forteller Capol.

Tidligere denne uken uttalte den tyske langrennslegenden Jochen Behle til NRK at store langrennsnasjoner som Norge bør få stille med færre løpere i verdenscupen. Leder av langrennskomiteen i FIS, Vegard Ulvang, bekreftet at kvoter kan bli vedtatt på FIS-kongressen i Mexico i juni.

LES OM DE NYE LANGRENNSHÅPENE:

Les også

Her er utlendingene som kan utfordre Norges langrennsdominans

— Vi nærmer oss en grense

Det er åpenbart at den norske dominansen er noe som opptar langrennsmiljøet. For hvor interessant er det for andre nasjoner når Norge tar de tre øverste plassene på stafett og har syv løpere blant de åtte beste på tremila?

NORGES DOMINANS: Norges førstelag, her ved Hans Christer Holund, Martin Johnsrud Sundby, Niklas Dyrhaug og Petter Northug, vant stafetten på Lillehammer. Norge tok samtlige pallplasser på stafetten. NTB scanpix

— Vi nærmer oss uten tvil en grense hvor langrenn blir lite spennende å se på grunnet norsk dominans, sa Norges tidligere langrennssjef Morten Aa Djupvik til Aftenposten tidligere denne uken.- Jeg merker på reaksjonen fra seerne at folk synes det blir kjedelig, men på kort sikt er det ikke noen fare for langrennsinteressen i Sverige. Jeg er mer bekymret for interessen i andre land. Nasjoner som Tyskland og Frankrike må nok heve seg ganske raskt for at situasjonen ikke for alvor skal påvirke ting som TV-sendinger. Det gjør meg betenkt at mens Norge er blitt bedre, virker det som at andre land har tapt seg, sa SVT-kommentator Jacob Hård.

— På 70- og 80-tallet var de sovjetiske langrennsjentene like dominerende som det våre jenter er nå. Dette var i en periode hvor dopingkulturen herjet vilt i DDR og Sovjetunionen. Men verden har aldri sett en sånn totaldominans på både dame- og herresiden i langrenn. Den eneste virkelige parallellen i internasjonal idrett er måten Nederland har dominert skøytesporten på, mente idrettshistoriker Tom A. Schanke.

Les også

Svenskene reagerer med vantro på norsk totaldominans

— Tror flere melder seg på

Capol peker imidlertid på at Norge historisk sett er sterke i starten av sesongene. Også i fjor gjorde de norske løperne nærmest rent bord under de første verdenscuprennene. Inn mot de viktigste konkurransene var det imidlertid flere nasjoner som meldte seg på i toppen.

— Hvis en nasjon dominerer for mye, er det naturlig at interessen blir mindre. Over tid vil det påvirke ting som internasjonale TV-sendinger. Jeg synes imidlertid ikke at det er så galt på damesiden. Under lørdagens renn var flere nasjoner med blant de ti beste. Bak en suveren vinner var det kamp. På herresiden er det verre. Samtidig må man være sterk fra første renn i Norge fordi det er så mange løpere. I nasjonene med mindre press for å kvalifisere seg, har løperne bedre tid til å komme i form. Vi har sett ofte at Norge har vært gode tidlig, dog ikke så ekstremt som nå, og så har de andre nasjonene kommet etter hvert. Norge er sterke, men jeg regner at noen andre vil komme utover i sesongen, sier Jürg Capol.

SETT DENNE?

Les også

Norges nye stjerneskudd: - Tragisk og synd for sporten