«Brann sprudler, løper, vinner og strutter av selvtillit. Det er nesten ikke til å tro.»

Forvandlingen er total, skriver Doddo i dagens blogg.

Denne artikkelen er over seks år gammel

Nå begynner det å ligne noe, sa Herr Nilsen etter Branns overkjøringen av Fredrikstad.

Det er vanskelig si seg uenig. Dette laget begynner virkelig å ligne et opprykkslag. Det er struktur og fasong over dem. Det lyser selvtillit ut av de skinnende draktene. Spillerne står opp for hverandre, de jobber knallhardt, og aller viktigst, de skårer.

Gudene skal vite at vi har ventet lenge på en slik kamp. Nesten like mange ganger som de har vunnet har de spilt uavgjort, og mange av seirene har vært av det marginale, og ikke alltid av det overbevisende slaget. Det har hele tiden vært noe som har manglet, og det har alltid vært noen spillere som ikke har vært helt i form. Brann har spilt til godkjent og knapt nok det. Mot Fredrikstad kom endelige toppkarakteren.

Det er mange grunner til at Arne Erlandsens mannskap ble statister i den 23. serierunden. Den viktigste heter gjenvinning. Idet Brann mistet ballen jaktet samtlige spillere på laget etter den. Derfor gikk det som regel kun noen sekunder før ballen igjen var i beina til en mann i rødt. Det så rett og slett ut som om Brann spilte med langt flere spillere enn Fredrikstad.

Først og fremst er det midtbanen som har hevet seg. Alle de tre sentrale på midtbanen gjorde en kjempejobb i storseieren. De var ekstremt dyktige på den defensive biten. Som regel kom FFK aldri lenger enn til midten før det var bråstopp. Kristoffer Barmen var i konstant bevegelse, mens Sivert Heltne Nilsen ikke tapte en eneste duell. Aller best av de tre på midten var imidlertid Fredrik Haugen. Forvandlingen han har gjennomgått de siste ukene er formidabel. I kampen mot østfoldingene var han en gigant. Pasningene hans, blikket hans – det var en nytelse å se på.

En annen mann som fortjener bøtter med skryt er Erik Huseklepp. Nå kan vi slå fast at hans formutløsning ikke er noe blaff. Han er virkelig tilbake til sitt gode gamle jeg, og det gjør ham kanskje til Obos-ligaens beste spiller. Han blir, og er, helt avgjørende i kampen om opprykk.I tillegg har både Skålevik og Rennie forsterket Brann, og fra før av vet vi at forsvaret fungerer.

Jo, dette begynner virkelig å ligne noe, Lars Arne Nilsen, og det skal du ha hovedæren for. Du overtok en engstelig og duknakket Brann-stall som det ikke var noen formasjon over. De manglet det meste, primært kondisjon og selvtillit.

Nå sprudler de, nå løper de, nå vinner de, og nå strutter de av selvtillit. Det er nesten ikke til å tro. Forvandlingen er total.