Slutter etter 35 år i Aftenposten: Her er 10 øyeblikk Arne Hole aldri glemmer

Arne Hole har vært sportsjournalist i Aftenposten i nesten 35 år. Han har dekket 14 OL, 48 håndballmesterskap, 19 VM- og EM i friidrett og mer til. Nå slutter han. Her er hans oppsummering.

Publisert: Publisert:

Usain Bolts verdensrekord fra 2009 er Arne Holes største øyeblikk som sportsjournalist i Aftenposten. Foto: REUTERS/NTB SCANPIX

Går det an å rangere ti øyeblikk etter å ha vært på utallige store idrettsmesterskap? Det er ikke lett. Mye stort måtte utelates. Dette er en rangering av hva jeg har opplevd med egne øyne.

1. Friidretts-VM i 2009

Skandale! De kan da ikke operere med ødelagte klokker i et friidretts-VM? Usain Bolt hadde løpt 100 meter i Berlin. Det sto 9,58 på tavlen. Tilskuerne på Olympiastadion i Berlin leverte et blandingsbrøl av sjokk og beundring. På pressetribunen satt vi og stirret mot tavlen. Skal de ikke korrigere tiden?

Usain Bolt løper 100 meter på 9,58 i Berlin i 2009. Foto: TOBIAS SCHWARZ, NTB SCANPIX

Men nei, Bolt hadde flyttet sin egen "umulige" verdensrekord fra Beijing-OL fra 9,69 til 9,58. 11/100 forbedring av en allerede imponerende verdensrekord! Makeløst. Og det var mer i vente. Noen dager senere knust han også sin egen verdensrekord på 200 meter. 19,30 i Beijing ble flyttet til 19,19 i Berlin.

Den anerkjente friidrettsstatistikeren Peter Matthews kaller de to løpene for de største prestasjonene i friidretten gjennom alle tider.

Les også

Usain Bolt mister OL-gull

2. VM-finalen håndball i 1999

Susann Goksør (i midten t.v.) og Kjersti Grini (med ryggen til) var sentrale da Norge tok VM-gull i håndball på hjemmebane. Foto: Trygve Indrelid

Etter kampen mellom Norge og Frankrike måtte valiumfabrikantene sette inn folk på overtid for å fylle opp igjen lagrene. 11.200 tilskuere i Håkons Hall på Lillehammer. Tidenes mest spennende VM-finale. Som så mange ganger før ble Cecilie Leganger sentral.

Hun reddet i sluttsekundene og berget ekstraomganger. Så reddet hun på nytt i slutten av andre ekstraomgang. To nye ekstraomganger – og Leganger reddet straffe. Kjersti Grini scoret til 25–22. Frankrike kunne rekke å score to, men ikke tre. De scoret to. Norge hadde tatt sitt første VM-gull. Etter den kampen måtte også journalistene dusje.

Les også

KOMMENTAR: Nora Mørk er en ener slik Cecilie Leganger var det

3. OL-gullet i spyd i 2004

Andreas Thorkildsen tok OL-gull i spyd i Athen. Foto: Erik Berglund

Jeg så Andreas Thorkildsen kaste 68 meter og bli sist i kvalifiseringen i Edmonton-VM 2001, som ble vunnet av Jan Zelezny.

Mye hadde skjedd på tre år frem til OL i Athen. Mer enn både Thorkildsen og resten av friidrettsfolket trodde. I annen omgang – med blå lue i sommervarmen – klinket han til med 86.50 – ny pers. Ingen av legendene, Zelezny eller Steve Backely, greide å straffe sørlendingen.

OL-gullet markerte et sjefsskifte. Thorkildsen begynte å "rule" og ble den første som tok grand slam: OL, VM og EM. I Beijing 2008 forsvarte han gullet. Stort det også – størst, mener han selv – men i 2004 kom det ut av det blå.

4. VM-sølvet i håndball i 2017

Håndballgutta tok et historisk VM-sølv i Paris i 2017. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Skulle det ha vært et pressemesterskap i bortforklaringer, ville de andre bare kjempet om sølv og bronse. Gullet hadde jeg tatt etter å ha fulgt håndballgutta siden B-VM i Norge i 1985. Nedtur til C-VM i 1990, så begynte klatringen, men hver gang det kunne ha blitt noe stort ble det bare nesten.

Nesten-lag også i EM i fjor, selv om det ble en historisk semifinale. Det ble nesten medalje, nesten OL-tur og nesten VM-tur (før Det internasjonals håndballforbundet delte ut wild card). Så kom det historiske VM i Frankrike da Torbjørn Bergerud reddet straffekastet mot Kroatia i semifinalen og fikk Norge til VM-finalen. Jeg erklærte Kristian Bjørnsen som nesten synsk.

Etter jentenes EM-gull i desember skrev han: "Nok et gull! Imponerende! Gratulerer! I januar kommer det et til". Nesten.

Les også

Trener-exit i Tyskland kan gjøre at Berge glipper for Norge

5. VM-kampen i tungvektsboksing i 1986

Dommeren går imellom Michael Spinks og Steffen Tangstad under VM-kampen i Las Vegas i 1986. Foto: Bjørn Sigurdsøn, NTB SCANPIX

Det hersket Rocky-tilstander i landet.

Tønsberg-gutten Steffen Tangstad trente kondis på Hardangervidda. Tangstad var mannen som skulle storme ut av lyngen og knocke verdensmester Michael Spinks på Las Vegas Hilton. Steffen åpnet friskt og var best i første runde. Skulle vi få en mester 62 år etter at Otto von Porat tok OL-gull i tungvekt i Paris?

Det viste seg at Spinks bare hadde sett an vikingen litt i første runde. Han begynte å dominere mer og mer, og kampen som var stipulert til 15 runder endte i den fjerde. På Tangstads lepper kunne vi lese «I've got enough». En time etterpå sto han i drosjekø utenfor hotellet. Ingen kjente ham igjen. Folket var opptatt av én mann i den ene forkampen, Mike Tyson.

6. 100-meteren OL i 1988

En dopet Ben Johnson vinner 100-meteren i OL i Seoul foran Carl Lewis og Linford Christie (t.v.). Foto: Gary Kemper, TT/NTB Scanpix

Carl Lewis skulle forsvare OL-gullet mot muskelbunten Ben Johnson, som så ut som om han var dopet. Etter at canadieren hadde vunnet på verdensrekorden 9,79, viste det seg at han ikke bare dopet ut. Han var det!

Telefon fra hjemmeredaksjonen midt på natten i Seoul. Opp, ut, jobb – skaff stoff! Det var tidenes største OL-skandale. Vinneren av den gjeveste øvelsen hadde jukset (i likhet med mange andre). Åtte år senere snakket Johnson ut om skandalen – mot penger.

Aftenposten avsatte 2000 dollar, og fotograf Erik Berglund og jeg dro til Toronto og intervjuet ham. Angrende synder?

Nei, "Big Ben" angret bare på at han ikke hadde løpt fortere! Da ville rekorden ha stått i 50 år, sa han. Johnson kjente selvfølgelig ikke til 10-åringen Usain Bolt ...

7. Historisk golfprestasjon i 2007

Suzann Pettersen tok sin første majorseier i Maryland i 2007. Foto: TIM SHAFFER, NTB SCANPIX

Golf skiller seg fra tennis ved at det er et 30-talls potensielle vinnere i hver turnering. Det kreves derfor litt flaks å dra på en majorturnering for å få noe norsk å skrive om – særlig når det bare er ett håp, Suzann Pettersen.

Men det ble full klaff på Bulle Rock i Maryland. Jeg var ringside da Tutta tok Norges første seier i en majorturnering. For en opplevelse for en som selv hadde fått litt golfdilla!

8. Stabæks seriegull i 2008

Stabæk ble seriemestere i 2008. Her fra feiringen på Nadderud. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB SCANPIX


Født og oppvokst på Stabekk har jeg selvsagt blått hjerte. I 1987 spilte laget i 5. divisjon og møtte lag som Gjelleråsen, Bygdø, Rustad, Høybråten/Stovner og Tåsen.

Opprykket ble sikret med 2–0 over Lommedalen i siste kamp. Så lanserte Ingebrigt Steen Jensen og noen andre "gærninger" hårete mål, prosjektet Ullevaal 95. Det gikk nesten.

I 1998 vant Stabæk 3–1 over storfavoritten Rosenborg i cupfinalen. Men jeg syns det var enda større å ta seriemesterskapet i 2008. Best gjennom hele sesongen og 6–2 over Vålerenga i siste kamp da VIF hadde lovet å ødelegge. Aldri har Bekkestua vært nærmere karnevalet i Rio. Året etter ble VIF tatt imot med Tom Jones' «Sex bomb, sex bomb» – med norsk tekst; 6-2, 6–2.

9. Den evige scoringsrekorden i 2006

Kjetil Strand scoret 19 mål mot Island i EM i 2006. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB SCANPIX


Hva gjør du med en håndballspiller som har scoret ti mål i en kamp? Setter merke på ham? Ikke det, nei.

Men etter 15 da? Du har ham bare fortsette å herje? Island gjorde det i EM 2006.

Kjetil Strand ga seg ikke før han hadde scoret 19! Det er dumt å påstå at rekorder kommer til å bli stående, men for EM-rekorden til Strand gjør vi et unntak. Etterpå var han på full fart gjennom intervjusonen hvor journalistene sto, men ble stoppet.

Å ja, skulle vi snakke med ham? Strand har også rekorden i eliteserien med 251 mål på 25 kamper!

10. Bandysportens driblekonge

Bandyspiller Lars Hauger var en magiker med ballen. Foto: Budstikka


Stabekk er også bandyland. Etter at jeg hadde vært gjennom mitt sportslige høydepunkt – å score med suspen – fulgte jeg med som tilskuer. Som for alle, var Lars Hauger helten. Ingen typisk lagspiller. Sendte du en pasning til ham, fikk du ikke ballen tilbake før uken etter.

Men som driblekonge hadde mannen med lavt tyngdepunkt, enorm lårmuskulatur og fantastiske skøyte- og kølleferdighet ingen likemann. Stakkars Hafslund var på besøk det ene året Stabæk ikke var i eliteserien. Hauger gikk ned og hentet ballen hos egen keeper, driblet av ti ydmykede østfoldinger som hugg etter ham og fintet ut keeper. Ikke rart Hafslund ble nedlagt.

PS!


Og hvor ble det av Vebjørn Rodals OL-gull i 1996? Jeg satt på et hotellrom i Atlanta og så løpet på TV etter å ha fått et dødsbudskap hjemmefra. Og OL på Lillehammer? Bjørn Dæhlie tapte jo spurten mot Silvio Fauner i øvelsen vi aller helst skulle ha vunnet, 4x10 km stafett.

Hør Frode Grodås fortelle om Mesternes Mester, honning-produksjonen i hagen, Lagerbäck og nedturen med Høgmo:

Publisert: