Rapporten som kan ryste eller renvaske norsk langrenn

Torsdag kommer rapporten om norsk langrenns medisinbruk. Her er fire spørsmål som granskningen kan gi svar på.

Daværende landslagslege, Knut Gabrielsen demonstrerer et forstøverapparat under pressekonferansen hvor det ble kjent at Martin Johnsrud Sundby var utestengt i to måneder for å ha brutt dopingreglementet. Audun Braastad, NTB scanpix

20. juli i fjor innkalte Norges Skiforbund til pressekonferanse på Ullevaal stadion. Martin Johnsrud Sundby var utestengt i to måneder for brudd på dopingreglementet.

Snart syv måneder senere ryster etterdønningene fortsatt norsk langrenn.

Fredag falt dommen i Therese Johaug-saken. Hun er utestengt fra all idrett i 13 måneder på grunn av en positiv dopingprøve.

I dag blir granskningsrapporten om medisineringen i norsk skisport lagt frem.

Les også

Skigigant bryter millionkontrakt med Therese Johaug: - Vi visste dette ville komme

Venter det flere rystelser for den norske nasjonalidretten, like i forkant av VM i Lahti?

Her er bakgrunnen for rapporten, og fire spørsmål vi venter svar på.

Martin Johnsrud Sundby er blant de fremste favorittene før Lahti-VM. Bendiksby, Terje / NTB scanpix

1. Gis det astmamedisin til friske utøvere som ikke trenger det?

Det er ukontroversielt at løpere med astma bruker medisin innenfor det gjeldende regelverket.

Les også

Finsk avis om Bjørndalen: - Kan denne statistikken være sann?

Men har friske norske utøvere fått medisiner de aldri burde fått? Det ser sånn ut, sier kritikerne. Nei, svarer Norges Skiforbunds leger.

24. august i fjor publiserte TV 2 saken Gikk for Norge sist vinter: Friske løpere ble tilbudt astmamedisin.

– Vi ble mildt sagt overrasket. Hvorfor skulle vi – som er friske – bruke dette forstøverapparatet, sa to anonyme løpere i ingressen.

Saken vekket enorm oppsikt og kritikken haglet. Timo Seppälä, medisinsk direktør i Antidoping Finland, kalte praksisen doping.

To dager senere ba skipresident Erik Røste om en full gjennomgang av medisineringen i norsk skiidrett.

Legene avviser at de gjør noe galt, og sier at utøvere uten astmadiagnose kun har fått medisin når de har hatt problemer med luftveiene og trengt behandling for dette.

Etisk uproblematisk og det rette å gjøre, mener de.

I en etisk gråsone, sier kritikerne.

Therese Johaug og hennes advokat, Christian Hjort. Junge, Heiko / NTB scanpix

2. Er det for enkelt for norske utøvere å få en astmadiagnose?

En VG-gjennomgang av norske OL-medaljer i langrenn fra 1992 og frem til i dag viste at 42 av 61 (69 prosent) er vunnet av løpere med astma.

Siri Halle, landslagsløper på 1990-tallet, sa at hun aldri hadde astma, men hadde blitt bedt om å ta astmamedisinen Ventoline, fordi «hun ville ha en fordel av å bruke det».

Allerede i 1999 fortalte hun Aftenposten om medisineringen, som hun mente var å «tøye grensene så godt vi kunne innenfor regelverket. Vi trengte ikke store snev av vondt i halsen før vi kunne få medisiner mot luftveisinfeksjoner eller astma. Det kunne nemlig gi noen ekstra sekunder».

Fra utenlandske løpere har det med jevne mellomrom kommet stikk mot antallet norske løpere med astma.

Skipresident Erik Røste har hatt en rekke vanskelige saker å jobbe med det siste året. Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Frem til han gikk av med pensjon i fjor sommer, var det Kai-Håkon Carlsen, professor innen lungemedisin og astma, som testet og satte diagnose på norske løpere.

Medisineren tilknyttet Universitetet i Oslo og Norges idrettshøgskole fortalte at man før OL på Lillehammer i 1994 satte i gang et prosjekt for å bedre deltagernes luftveier. 40 prosent av deltagerne i Falun-VM året før skal ha brukt astmamedisin.

– Det hadde vært forskrevet ganske mye medisiner uten spesielle kriterier. I prosjektet før OL på Lillehammer reduserte vi bruken av astmamedisin ganske kraftig, sa Carlsen.

Siden har norske landslagsløpere vært gjennom årlige tester.

Carlsen sier dette skjer for at man tidligst mulig skal kunne starte riktig behandling og forhindre senskader. Både han og Skiforbundets leger avviser at man har vært slepphendt med diagnosene.

Aftenposten skrev i oktober at norske løpere får behandling ved hjelp av forstøverapparat i annen etasje på smøretraileren under sprintrenn. Aas, Erlend / NTB scanpix

3. Har norsk idrett tøyd grensene gjennom forskning?

I september måtte Norges idrettshøgskole trekke en astmastudie fra en publikasjon i 2014, fordi forskningsprosjektet på astma blant toppidrettsutøvere ikke hadde fått godkjenning i den etiske komiteen i Helse Sør-Øst.

Norges Skiforbund og Olympiatoppen sto også bak studien fra 2011, hvor man ifølge VG ville granske lungene til og gi 25 utøvere – friske og astmasyke – tre ulike medikamenter under et høydeopphold. To av dem var astmamedisin.

Etikkomiteens leder, professor Stein A. Evensen mente det luktet av opplegget.

Han mente det er naturlige reaksjoner i kroppen som gjør at luftveiene «knipes igjen» under anstrengelse i kulden, slik at lungene ikke skal bli for avkjølt. Legger norsk skipraksis opp til å sette et naturlig forsvarssystem ut av funksjon?

Komiteen fryktet at det ville bli lettere for idrettslegene å stille en astmadiagnose senere, om medikamentbruken ga en positiv effekt.

Den mente også at det var etisk utfordrende å teste medisiner på friske personer.

Carlsen, som var med i ledelsen prosjektet, kalte først anklagene fra Evensen for «dypt fornærmende».

Han sa at målet aldri var å finne ut om medisinene var prestasjonsfremmende for toppidrettsutøvere, men derimot å finne ut om astma hos topputøvere skyldes noe annet enn hos ikke-utøvere.

Marit Bjørgen viser kalasform før VM i Lahti. Hun har lenge vært åpen om sine astmaproblemer. Pedersen, Terje / NTB scanpix

4. Er det greit å bruke forstøverapparat i idretten?

«En liten kompressor som brukes til å omgjøre flytende medisin til ørsmå dråper som deretter kan inhaleres».

Slik beskriver Store medisinske leksikon apparatet som over sommernatten ble et av de mest betente ordene i norsk idrettsdebatt. Svært mange hadde aldri hørt om et forstøverapparat før lege Knut Gabrielsen demonstrerte det under pressekonferansen 20. juli.

Norge har fått kritikk for bruken fra blant annet Finland og Sverige.

– Det hører ikke hjemme hos idrettsutøvere på elitenivå. Det er en medisinsk metode som jeg synes skal brukes ved akutte medisinske tilfeller, sa den svenske landslagslegen Per Andersson til Adresseavisen i oktober.

20. oktober skrev Aftenposten at norske løpere får medisinsk behandling med forstøvere i annen etasje av smøretraileren under sprintkonkurransene.

Katharina Rise leder utvalget som skal legge frem sin rapport for Langrennskomiteen, som ledes av Torbjørn Skogstad. Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Apparatet er helt sentralt i dopingdommen mot Sundby. Gabrielsen ba løperen ved behov ta tre doser av 5000 mikrogram med astmamedisinen Ventoline daglig ved hjelp av et forstøverapparat.

Norge støttet seg til en britisk studie som sier at kun 10 prosent av medisinen fra et forstøverapparat blir tatt opp i kroppen. Gabrielsen mente derfor at Sundby ikke fikk i seg mer enn den tillate døgndosen på 1600 mikrogram.

WADA mente imidlertid at reglene sier noe om hvor mye medisin som kan puttes i apparatet man bruker for å innta medisin. CAS fastslo at WADAs forståelse er den riktige.

Norge har sluttet å bruke forstøverapparat til Ventoline, men har fortsatt å bruke det til saltvannsoppløsning og for eksempel astmamedisinen Atrovent, som det ikke er noen antidoping-restriksjoner på.