I helgen er det fotballting. Der mangler nesten hele Fotball-Norge.

– Det er en utfordring, innrømmer fotballpresident Terje Svendsen.

Fotballpresident Terje Svendsen får langt unna maksimalt oppmøte på fotballtinget. Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

I helgen arrangeres det årlige fotballtinget. Der skal det stemmes over en rekke forslag som påvirker fremtiden til norsk fotball.

Men bare 195 klubber hadde meldt seg på i løpet av fredag kveld. Påmeldingen er åpen helt til tinget settes lørdag, men 90 prosent av de stemmeberettigede møter altså ikke opp for å avgjøre fremtiden for norsk fotball. Det er 1787 klubber som kan melde seg på tinget.

– Vi ønsker jo at flest mulig tar turen og vi har også jobbet med å revitalisere fotballtinget. Vi har hatt rundt åtte-ni prosent økning i antall påmeldte, men vi ønsker selvfølgelig flest mulig, sier fotballpresident Terje Svendsen.

– Hvordan har dere jobbet med å få med flere?

– Det er en utfordring med å få med alle lag på tinget, men vi har prøvd å gjennomføre en endring der vi tar opp fotballpolitiske tema. Ikke bare enkle regelendringer, men sentrale spørsmål, sier Svendsen.

Svendsen erkjenner at 90 prosent fravær høres mye ut, men presiserer:

– Forut for fotballtinget gjennomføres kretstinget, som tar med seg synspunkter inn til fotballtinget. Noen av kretstingene jeg har vært med på, har hatt bra oppmøte, sier fotballpresidenten.

Hektisk periode

To av klubbene som ikke vil ha styremedlemmer, som er dem som er stemmeberettigede, tilstede, er 2.-divisjonsklubbene Hødd og Arendal.

For Arendals del sier daglig leder Bård Sterk-Hansen at det rett og slett ikke passet for hans styre denne gangen.

– Vi har vært representert tidligere, men denne gangen passet det ikke. Styrelederen vår er veldig opptatt. Denne gangen gikk det bare ikke, sier Sterk-Hansen.

Daglig leder i Hødd, Per Arve Moldskred, sier dette er en veldig hektisk periode for fotballklubbene.

– Det kan være at timingen er litt dårlig. Vi har årsmøte på tirsdag, og det kræsjer med mye annet. Det kan også være at noen ikke synes sakene er så relevante for dem, sier Moldskred.

– Det hadde kanskje være bedre i januar for eksempel. Nå er det én måned til seriestart, og en hektisk periode for klubber, kommer det fra hans kollega i Arendal.

Bilder fra salen under fotballtinget i 2016. Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

– Deltageravgift

Håkon Ohren er på plass for breddeklubben Brodd fra Stavanger. Han tror det økonomiske hever terskelen for å delta.

– Det er blant annet en deltageravgift for å være her, i tillegg til utgifter rundt reise og opphold. Det er med å heve terskelen for å delta i demokratiet. Det er penger som de små breddeklubbene heller kan bruke til utvikling av klubben, forklarer Ohren, som er på plass på tinget.

I tillegg er det ifølge Ohren en skeivhet i hvor klubbene kommer fra.

– Det er en kjensgjerning at østlandsklubbene har enklere for å komme hit. En løsning kan kanskje være å bruke teknologien, slik at man ikke trenger å være her fysisk, sier Ohren.

Forbundsstyret tilbyr reiseutjevning, utledet av deltakeravgiften, for dem som har lengst og dyrest reisevei til fotballtinget.

Her er seks av de viktigste sakene under helgens fotballting:

1. Vil styrke forbundets uavhengighet

Hamar IL vil styrke uavhengigheten i forbundet med sitt første forslag på fotballtinget.

«Det er kun mulig for en person å sitte i én komité/utvalg», heter det i forslaget til Hamar.

Forslaget støttes ikke fra forbundet, selv om de presiserer at de støtter prinsippet.

2. Foreslår lisens for 2.-divisjon

Per 2019 er det krav til at lagene som spiller i Eliteserien, OBOS-ligaen og Toppserien må ha lisens for å spille. Denne får man ved å fylle en del økonomiske krav i tillegg til krav rundt stadion. Ved å ikke fylle alle kravene må klubben starte neste sesong på øverste krav uten lisens. Nå vil forbundet at også 2.-divisjon skal måtte overholde disse kravene.

3. Vil endre kvalifiseringen til Eliteserien

Havner man på plassene 3–6 i OBOS-ligaen, skal man spille kvalifisering for opprykk til Eliteserien. Slik ordningen er i dag spiller da lag nummer tre mot seks og fire mot fem i en slags semifinale. Det er ikke forbundet fornøyd med.

Forslaget deres er at lag fem og seks møtes til kamp, vinneren møter laget som endte som nummer fire – og vinneren av den kampen skal møte laget som ble nummer tre. På den måten vil det bli en lengre vei frem for lagene som havner på sjette- og femteplass enn for lagene foran.

Grunnen til forslaget er pågang fra toppklubber.

«Flere toppklubber har signalisert at det bør gi en større fordel å havne som nummer tre i OBOS-ligaen enn nummer seks.»

4. Vil gjøre det vanskeligere å rykke opp til 3.-divisjon

Forbundstinget vil også endre på strukturen lavere ned i divisjonene.

Slik det er nå rykker fire lag ned fra 3.-divisjon. Det er for mye, mener forbundet, som tar videre den samme saken som var oppe på tinget i 2018.

I 4.-divisjon er det 24 avdelinger. Per dags dato rykker alle avdelingsvinnerne opp. Det vil forbundet ha en slutt på. Nå vil de ha opp 18 lag, noe som blir gjort gjennom en fordelingsnøkkel.

Forbundet håper å finne en løsning som vil gi mer stabilitet i 3.-divisjon. Samtidig vil de prøve å finne en løsning på sitt eget forslag som gir minst mulig kvalifiseringsspill.

5. Vil innføre sluttspill i Toppserien

Nå er det «vanlig» seriespill i Toppserien med tolv lag. Nå vil forbundet kutte det ned til ti lag og innføre sluttspill etter seriespillet er ferdig – en modell inspirert fra Danmark.

I tillegg vil forbundet kutte ned til ti lag i 1.-divisjon kvinner fra dagens tolv.

Et av argumentene i tingheftet er den dalende plasseringen på FIFA-rankingen fra syv i 2010 til fjorten i 2018.

Lise Klaveness innrømmer til VG at forslaget om færre lag og sluttspill (der den danske modellen har vært til inspirasjon) kan oppfattes kontroversielt, men at det er nødvendig for at kvinnefotballen skal ta det neste steget, mener hun.

6. Vil fjerne 2.-lagene fra seriespill

Brodd har sendt inn et forslag om at 2.-lagene skal fjernes fra ordinært seriespill, slik at hver klubb bare har ett lag registrert i ordinært seriespill. Dette har vært oppe tidligere, uten å ha blitt vedtatt. Forbundet sier de har forståelse for problemene en opphoping av 2.-lag kan medføre, men de støtter ikke forslaget.