Opprørt over at tradisjonsrikt skirenn er i fare: – Dette er kritisk

Ridderrennet, der de kongelige har bidratt sterkt, kan snart være historie. Den økonomiske situasjonen er bekmørk.

Dronning Sonja har alltid vært sporty. Her med Erling Stordahl, selve Ridderrennet himself, i 1988. Henrik Laurvik /NTB scanpix

Kong Olav, kong Harald, dronning Sonja, kronprins Haakon, kronprinsesse Mette Marit og prinsesse Märtha Louise har alle vært ledsagere på Ridderrennet. Sistnevnte er rennets høye beskytter.

Ridderrennet, som arrangeres på Beitostølen, er et skirenn for utøvere med syns- eller bevegelseshemming, eller annet handikapp.

Nå står rennet i fare for å bli lagt ned.

– Det er ufattelig trist, sier Cato Zahl Pedersen om skjebnen til rennet der han startet sin karriere.

Skarstein: - Vanskelig å forstå

De økonomiske skyene er mørke, og det er få lyspunkter.

– Jeg hadde mitt første møte med idretten under Ridderrennet, seks måneder etter at jeg ble lam. Da gikk jeg skirenn i trygge rammer og med lav terskel for å prøve, feile og ha det gøy sammen med andre. Det som nå skjer er vanskelig å forstå, sier Birgit Skarstein.

Cato Zahl Pedersen (t.h.) spurter i mål i under Ridderrennet på Beitostølen i 1981. Han vant klassen for bevegelseshemmende under 25 år. NTB SCANPIX

Hun ble en paralympisk deltager både på vinter- og sommerføre, men nå sikter hun til Ridderrennet.

Cato Zahl Pedersen, også han en gullutøver som paralympisk deltager, beklager på det sterkeste at rennet som har så lange tradisjoner ikke lenger får nødvendig, økonomisk hjelp. De trofaste sponsorene, blant dem Entra, har valgt å redusere støtten.

– Vi trekker oss ikke ut

Ida Kr. Schlotterbeck, kommunikasjonssjef i Entra forklarer det slik:

– Entra har bidratt med et betydelig beløp over mange år, og vært arrangementets hovedsponsor siden 2000. Det har vært få sponsorer inne for Ridderrennet, og vi ønsker flere på laget som både vil dele gleden og den økonomiske siden.

Entra har bidratt med et relativt stort beløp, men har redusert dette de to siste årene.

Utdeling av medaljer. Kronprinsesse Mette-Marit, prinsesse Ingrid Alexandra og prinsesse Märtha Louise (t.v.) er i målområdet i forbindelse med Ridderrennet på Beitostølen. Lise Åserud/NTB scanpix

– Vi trekker oss ikke ut. For oss er sponsoratet knyttet til virksomheten og er en god læringsarena. Kunnskapsdeling mellom næringsliv og de med nedsatt funksjonsevne er viktig for å kunne tilpasse arbeidsplasser og forenkle hverdagen uavhengig av fysiske forutsetninger, men vi ønsker at det kommer inn flere samarbeidspartnere.

Zahl Pedersen, i dag en av sjefene på Olympiatoppen, har ingen problemer med å forstå tankegangen til en trofast sponsor. Likevel sier han:

– Det er kritisk det som nå skjer.

En blid kong Harald prater med en av de aktive som deltok i Ridderrennet i 1993. Rune Petter Ness/NTB scanpix

Har prøvd alt

Styreleder Håkon Gisholt, som selv er svaksynt, er fortvilet. Livsverket og de stolte tradisjonene som Erling Stordahl skapte, har minus i regnskapet. Tallene har vært røde over en periode. Det siste året var det minus millionen. Slik kan det ikke fortsette.

Vinterens utgave, både Ridderrennet og Ridderuken, kan bli det siste året det blir mulig å skape et idrettsarrangement som 500 funksjonshemmede deltar på. Med ledsagere, trenere og annet støttepersonell, er tallet oppe i nesten 1500.

– Vi har virkelig jobbet overtid for å få til dette, men det går ikke, virker det som. De sponsorene vi har vært i kontakt med, ender med å signere avtaler med toppidrettsutøvere og deres forbund, sier Gisholt.

Kong Olav stilte opp i Ridderrennet, blant annet i 1964. Her på ski mellom Sissel og Trine Boysen, døtrene til Audun Boysen (tidligere mellomdistanseløper), som i mange år var engasjert i rennet. Arild Hordnes/NTB scanpix

Dugnadsviljen er stor

Normalt er det også aktive fra 15–20 andre nasjoner, fordi arrangementet på Beitostølen blir ansett for å være så viktig. Og det har ikke skortet på dugnadsviljen, for både Forsvaret, Beitostølen Helsesportsenter og studenter ved Norges idrettshøgskole stiller hvert år, i tillegg til andre frivillige. Lions stiller både med penger og folk. De har vært en viktig bidragsyter over mange år, noe Ridderrennet er takknemlig for.

Kronprinsesse Mette-Marit (t.h.) og Cathrine Nøttingnes fra Bergen etter målgang i forbindelse med Ridderrennet på Beitostølen i 2013. Lise Åserud/ NTB scanpix

– Dette er et rop om hjelp. Vi må ha med gode bidragsytere som ikke må ha millimeter i avisene og sekunder på TV. Ridderuken er rett og slett en viktig rekrutteringskanal til vintersporten, mener Zahl Pedersen, tidligere styreleder.

– Har dere prøvd politikerne?

– Det blir ofte mye velvilje og fine ord. Det blir sagt at det ikke går an å ha mange linjer på statsbudsjettet. Jeg får likevel håpe at løsningen ligger hos det offentlige. Vi kan ikke si det tydeligere at vi har en bekymringsmelding. Denne institusjonen må bestå, fordi den har sin merverdi.