Lagkameratene ropte «vent» to ganger. Lunde Pedersen hørte ikke.

Lagkameratene har aldri opplevd Sverre Lunde Pedersen så god. Men alt kunne skåret seg i sølvløpet.

En fra Hol og to fra Fana. Tilsammen blir det sølvgutter. F.v. Håvard Bøkko, Svere Pedersen og Sindre Henriksen. Mette Bugge

INZELL: – Jeg ropte «vent» to ganger, sier Håvard Bøkko.

Sverre Lunde Pedersen var i ferd med å dra fra de to andre som lå bak, Håvard Bøkko og Sindre Henriksen.

– Jeg hørte ikke hva de sa på grunn av støyen, sier Sverre Lunde Pedersen.

Det er blitt sen kveld, gullgutten fra 5000 meter dagen før har syklet på ergometersykkel og dusjet etter lagtempoløpet der Norge kom på pallen igjen.

Det var fjerde året på rad i mesterskap. I fjor ble det OL-gull.

Nå forteller Lunde Pedersen om hvor vanskelig det var å få med seg det de to bak ropte.

Utøveren fra Fana idrettslag og Norge måtte snu seg underveis for å se hva som skjedde. Han lå foran i 5,5 av de åtte rundene. Bøkko fra Hol IL førte i halvannen, klubbkamerat Henriksen i én.

Håvard Bøkko fører an på lagtempoen, etterfulgt av Sindre Henriksen og Sverre Lunde Pedersen. JASMIN WALTER / GEPA PICTURES

For stort tempo foran

Bøkko og Henriksen merket at maskinen holdt på å kjøre fra. Og er det noe som er sikkert på lagtempo, er det at det ikke må skje. Det er helt nødvendig at lenken henger sammen. Det er tredjemann over mål som teller.

Derfor er Bøkko glad for at de to andre klarte å komme inn i folden igjen.

– Da ropte jeg «ja» forklarer hallingdølen.

I ettertid røper Henriksen at det var et kritisk punkt underveis.

– Det oppsto da det var tre runder igjen. Da sa Bøkko det, og jeg merket det. Beina mine var så stive at jeg knapt greide å bøye dem og skape kontakt.

26-åringen tok sving for sving for i det hele tatt å komme til mål.

– Jeg måtte konsentrere meg om det. Jeg kunne ikke tenke. Hadde jeg tenkt, ville det fort bli litt for mange negative tanker.

Lagtempo er lagbyggende

Han er klar på at det var en ener i laget.

– Sverre er nesten for god. Han kunne dratt alle rundene. Han er i kanonform og har aldri vært bedre enn han er nå. Han er en ordentlig kaptein. Vi måtte bare feste kroken på slutten for å holde følge.

Stolt innehaver av VM-sølv. Sindre Henriksen stråler.

For alle tre betyr lagtempo mye, men det er også krevende:

– Detter du av, ødelegger du ikke bare for deg selv, men for laget, som ikke er sterkere enn det svakeste ledd. Likevel er det en god følelse å gjøre noe sammen. Det er veldig lagbyggende. Vi backer hverandre uansett.

Må legge bort egoet

Henriksen var på OL-laget som tok gull i fjor. Han gikk kvalifiseringen og ble byttet ut. Bergenseren mente at det var den beste løsningen.

– Det handler om å legge egoet til side når man ser at noen er bedre. Akkurat der og da hadde jeg bevist at jeg kunne gå lagtempo, men det er om å gjøre å sende de som går best sammen.

Simen Spieler Nilsen gikk da samtlige løp på lagtempolaget, men er ikke i Inzell på grunn av ryggvondt.

26-år gamle Henriksen smiler med sølvmedaljen rundt halsen. Nå var det bare nederlenderne som slo trioen fra Norge.

– Det er den beste VM-medaljen jeg noen gang har hatt.

Og selv om Norge ikke er på hjemmebane, mener han at det kjentes sånn.

– Det var så mange nordmenn og en heidundrendes stemning.