Gudene skal vite at vi trengte denne seieren.

Det skapte riktignok ikke eufori eller elleville tilstander i byens gater, men seieren gjorde likevel noe med oss skakkjørte tilhengere. Den var en deilig massasje for anspente supporter-muskler og et lys i den mørke Brann-tunnelen.

Det blir fort utrivelig mellom de syv fjell når Brann ikke vinner. Det er ikke bare det at folk blir sinte og sure, i det siste har de også blitt apatiske. Forbausende mange bergensere har sluttet å bry seg.

Jeg har kjent på det selv – spesielt etter tapene mot bunnlagene Mjøndalen og Tromsø – at livet som Brann-entusiast har vært tomt og ensomt. Hvis de ikke klarer å ta poeng og ikke evner å underholde, så kan det pinadø være det samme, da kan de bare seile sin egen oksygenfattige sjø, har jeg tenkt i dystre stunder.

Men i dag er sinnet lyst. Ikke bare fordi Brann vant, men fordi de viste innsats og tæl. De liknet et lag igjen. Jeg skal ikke påstå at de forførte Fotball-Norge med spillet sitt, men det var noe der, noe å bygge et supporter-liv på. Jeg ble i hvert fall sjarmert.

Plutselig husket jeg hvorfor jeg ga meg hen til dem og lovet dem å være tro i både gode og onde dager. Denne gangen tok nemlig Brann kontringene, de var dedikerte, og de var besluttsomme. Kanskje de ikke var så offensive i spill, men de var voldsomt offensive i tankegangen.

Det er ganske imponerende med tanke på ingen av Branns faste angripere sto i startelleveren. Brann stilte til start uten en spiss på banen. Det var forsvars- og midtbanespillere så langt øyet kunne se.

BRANN-BLOGGER: Eduardo «Doddo» Andersen blogger om Sportsklubben Brann for BT.
Bård Bøe

Laget manglet tilsynelatende de viktigste ingredienser et fotballag skal bestå av, som f.eks. kreativitet og målteft. Men så viste det seg altså at midtbanespillerne kunne skyte, de kunne løpe, de kunne finte og de kunne score mål. Tre mål på bortebane er imponerende.

Lars Arne Nilsen har med rette fått en del kritikk i det siste, men denne gangen fortjener han ros for hvordan han taklet utfordringene med karantener og skader.

Nilsen tryllet frem et slagkraftig og sterkt mannskap. Formlaget Lillestrøm ble ydmyket på egen hjemmebane. Nå må han bare finne ut hvordan Brann skal spille på hjemmebane.

Det er på eget gress de avgir for mange poeng. På Stadion har de kun vunnet fire ganger i år. Utenbys har LAN langt bedre kontroll. Brann er Eliteseriens nest beste bortelag.

Bærer seieren bud om bedre tider? Jeg håper det, men jeg er ikke sikker. Jeg tar ingenting for gitt lenger. Laget, som Lars Arne Nilsen er så opptatt av å sette, er fortsatt ikke satt. Det vil bli nye endringer. Både i formasjon, taktikk og spillere.

Men er det lov å komme med et lite tips, Lars Arne? Bygg laget rundt denne mannen. Gi Ruben Yttergård Jenssen den tilliten han fortjener.

Mannen med 39 A-landskamper han har et blikk for spillet som få andre, han har lederegenskaper og han har rutinen. Nå scorer han også må regelmessig. En slik spiller skal ikke sitte på benken.

Følg gjerne Ballspark på Facebook og Instagram.