Bodø/Glimt blir en annen dans enn bunnlagene Tromsø, Stabæk og Sarpsborg 08. Det tenkte jeg før kampstart og så på uavgjort som et hederlig resultat. De gulkledde nordlendingene har vært et av Eliteseriens overraskelseslag. De har gjort dystre spådommer til skamme og herjet med lag som Rosenborg og Lillestrøm. De har til og med vunnet over Molde.

Men da Bergens stolthet inntok Aspmyra, så de forbausende ordinære ut.

Atter en gang bekymret jeg meg unødvendig. Brann var det beste laget. De var best da de bestemte seg for å angripe, og de var best da de bestemte seg for å låse igjen. Bodø/Glimt kom til kort da de skulle forsvare seg mot Branns bevegelige spisser, og de kom til kort da de skulle trenge gjennom Branns bastante forsvar.

Det eneste jeg har å utsette på Branns prestasjon, er at de bare vinner med ett mål og at de nok en gang gjør sluttminuttene ulidelig spennende. Brann holdt ut også denne gangen. Det er ikke tilfeldig. LAN har fått orden på den defensive organiseringen av laget sitt. Alle rom er tettet.

FIKSET: Lars Arne Nilsen har fått orden på Brann etter en skuffende start på sesongen.
MARIUS SIMENSEN / BILDBYRÅN NORWAY

Bodø/Glimt hadde ballen i store deler av andre omgang, men de klarte likevel ikke å skape sjanser i størrelsesorden 50 prosent +. Da de nærmet seg sekstenmeteren, gikk det i stå. Hvis man ser bort fra Håkon Opdals litt slepphendte manøvrer i feltet, hadde Brann full kontroll.

Med tre seire på rad, med fire seire på de fem siste kampene, kan vi slå fast at det er på tide å friskmelde Brann. Sesongstarten var ikke som forventet, men nå er Brann der de skal være. Nå viser de i kamp etter kamp at de er et av Eliteseriens klart beste lag.

Brann har ikke blitt overkjørt eller rundspilt. At det har blitt noen poengtap skyldes først og fremst at de har falt for eget grep. Det grepet har Lars Arne Nilsen endret på. Laguttaket i Branns tiende seriekamp for året sa en hel del om akkurat det. Nilsen verken roter eller roterer lenger.

Han har funnet sin favorittellever. Han ser hvilke spillere som fungere best i lag, og han ser hvilke spillere som evner å skape sjanser og mål.

BRANNBLOGGER: Eduardo «Doddo» Andersen blogger om Brann for Bergens Tidende.
Bård Bøe

Det siste er det grunn til å dvele ved. I fjor vår var Brann kanskje mer stødig defensivt enn det de har vært i år, men på den andre siden er Branns angrepsspill bedre i år. Det er spesielt troikaen Veton Berisha, Daouda Bamba og Petter Strand som gjør at Brann er blitt et vanskelig lag å forsvare seg mot.

Der de i fjor var statiske og forutsigbare, er de i år bevegelige og uforutsigbare. Når Acosta i tillegg ønsker å være med på angrepsbølgen, blir det hele en ren nytelse. Målet hans mot Bodø/Glimt var det en internasjonal klasse over. Både teknisk og fysisk var det et briljant utført C-moment.

Vi var langt nede etter tapet mot Ranheim, men nå ser det ut til at denne sesongen kan bli riktig så hyggelig likevel. Den kan bli fantastisk.

Hvis vi skal legge de to siste kampene til grunn, kan vi forvente oss fart og underholdning på hjemmebane og klokskap og kynisme på bortebane. Selve oppskriften på publikumsfrieri og medaljekamp.