«Skandalenes tiår»

OM IDRETTSPOLITIKK: Internasjonal idrett var nærmest i kontinuerlig krise gjennom 2010-tallet. Etterdønningene har på ingen måte lagt seg.

Publisert Publisert

Sepp Blatters fall fra fotballtronen ble brutalt i 2015. Foto: Arnd Wiegmann / Reuters

Det er ikke det at det har manglet store idrettsprestasjoner det siste tiåret.

Usain Bolt tok seks OL-gull og senket verdensrekorden med nesten to tiendedeler i løpet av 2010-tallet. På tennisbanen la Serena Williams 12 Grand Slam-titler til sin allerede velfylte premiesamling, mens Roger Federer, Rafael Nadal og Novak Djokovic sprengte stadig nye grenser.

Det kan man også trygt si om Lionel Messis prestasjoner på fotballbanen. I samme idrett fikk kvinnene sist sommer det mange kaller det definitive gjennombruddet under fotball-VM i Frankrike.

To store skandaler

Det går likevel an å hevde at det er to enorme politiske skandaler som først og fremst står igjen etter det siste sportstiåret. Skyggene fra dem kaster seg også inn over decenniet vi akkurat er i gang med.

Egentlig kunne vel ikke det forrige startet så mye verre. Tonen for det som skulle komme, ble på mange måter satt da Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) i 2010 ga fotball-VM til Qatar. Sepp Blatter har senere sagt at han der og da visste at organisasjonen var i alvorlige problemer.

Qatar skal arrangere VM i 2022. Foto: CHRISTIAN HARTMANN / REUTERS

Den omstridte presidenten fikk utvilsomt rett, og det endte også med at han selv ble tvunget til å trekke seg etter nesten to tiår på toppen. USA var den store favoritten til å få mesterskapet, og nederlaget skal for alvor ha vekket FBIs interesse for korrupsjonen blant fotballpampene.

Qatar-VM hang som en tung sky over FIFA, men orkanen brøt for alvor ut da sveitsisk politi en tidlig mai-morgen slo til mot Zürich-hotellet til en rekke fotballtopper under FIFA-kongressen i 2015.

At betrodde fotballedere i enkelte verdensdeler stakk penger i lommen i forbindelse med kontraktsinngåelser, kom kanskje ikke som et sjokk, men omfanget av skandalen rystet likevel Fotball-Verden. Syv fotballedere ble siktet, flere av dem daværende eller tidligere visepresidenter i FIFA.

Emiren av Qatar, Sjeik Hamad bin Khalifa al Thani og hans kone Sjeika Moza Bint Nasser al-Misnad. Foto: CHRISTIAN HARTMANN / REUTERS

En omstridt etterfølger

Franske Michel Platini var den store favoritten til å overta da Blatter trakk seg. Presidenten i Det europeiske fotballforbundet ble imidlertid tvunget til å trekke kandidaturet da en ulovlig utbetaling fra Blatters FIFA ble kjent. Den var i underkant av 20 millioner kroner, og Platini er fortsatt under etterforskning av sveitsisk politi i saken. Fransk politi etterforsker på sin side den tidligere heltens rolle i tildelingen av Qatar-VM.

Michel Platini utenfor det franske antikorrupsjonspolitiet i Nanterre i juni 2019. Foto: François Mori / AP

Med Platini ute av presidentkampen, ble det Gianni Infantino som fikk oppgaven med å gjenreise tilliten. Han har fått kritikk for en rekke forhold og måten han leder organisasjonen på.

Sist sommer ble det også klart at Qatar skulle arrangere klubb-VM i 2019 og 2020.

Qatar-sjeik Joaan bin Hamad Al Thani gir Gullballen til Liverpools Mohamed Salah under klubb-VM-finalen mellom Liverpool og Flamengo på Khalifa stadion i Doha, Qatar 21. desember 2019. FIFA-president Gianni Infantino (t.v.) overværer det hele. Foto: IBRAHEEM AL OMARI / Reuters

Året etter skal konseptet utvides til 24 lag, og FIFA ga det arrangementet til Kina. Dermed skal nok en prestisjeturnering arrangeres i land med anklager om grove menneskerettighetsbrudd hengende over seg.

Mange så det som et symboltungt bilde da Infantino satt mellom Vladimir Putin og Saudi-Arabias kronprins Mohammad bin Salman under åpningskampen av 2018-VM i Moskva.

Tre mektige ledere. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix

Putins olympiske leker

Putin hadde også friidretts-VM i 2013 å glede seg over i den russiske hovedstaden, og i 2014 steg den olympiske flammen mot himmelen i Sotsji.

Da 16 konkurransedager var over, sto russerne igjen som den mestvinnende nasjonen. Mange var kritiske da IOC la lekene til badebyen ved Svartehavet. Det var liten tvil om at en stadig mer autoritær Putin ville bruke arrangementet i fortellingen om hvordan han gjenreiser nasjonen som en internasjonal stormakt.

Til slutt hadde russerne svidd av nesten 400 milliarder kroner på festen, noe som sikret Putin rekorden for tidenes dyreste OL med god margin. Da Thomas Bach ble valgt til IOC-president i 2013, skal den russiske presidenten ha vært den første som ringte og gratulerte.

I Sotsji sto de to sammen på ærestribunen, og Bach var raus med hyllesten av vertskapet. Putin rakk på sin side knapt å se OL-ilden bli slukket før han beordret invasjon av Krim-halvøya i Ukraina. Den olympiske fred gjaldt åpenbart ikke i den korte perioden mellom OL og Paralympics.

Bach og Putin er tilsynelatende gode venner. Foto: Charlie Riedel / TT NYHETSBYRÅN

Den største skandalen

Der og da var det nesten ingen som visste at russiske ledere hadde organisert et spektakulært bedrageri under lekene. For å sikre suksess på hjemmebane, var et systematisk dopingprogram iverksatt. Historien om hvordan de hemmelige tjenestene i landet bidro til at russiske dopingprøver ble manipulert under lekene er velkjent nå. Tilsammen utgjør det den største dopingskandalen i historien.

Sannheten kom gradvis frem via varslere i 2015 og 2016. Det bidro til redusert russisk deltagelse under de olympiske lekene i Rio og Pyeongchang. Skandalen lever videre, og like før jul ble det kjent at Det internasjonale antidopingbyrået (Wada) har utestengt Russland fra OL og Paralympics fra sommerens OL i Tokyo, samt vinter-OL i Beijing om to år (nok et mesterskap med et omstridt regime som vertsskap).

Russlands antidopinglaboratorium avbildet i 2015. Foto: Pavel Golovkin / AP

Det er imidlertid en stor åpning for at russiske enkeltutøvere kan stille til start hvis de innfrir visse betingelser, og det er liten tvil om at debatten om hvordan det skal skje kommer til å prege månedene frem til alt starter i Japan.

Bach og IOC har fått mye kritikk for å være for milde og naive i reaksjonene mot det russiske jukset. Kritikerne mener at de økonomiske interessene ved å ha den gigantiske nasjonen i varmen er for store for idretten.

Russland-saken har gjort stor skade på troverdigheten til hele det internasjonale antidopingarbeidet. Utøverrepresentanter i ulike komiteer er kritiske, og de offentlige myndighetene krever i stadig større grad et mer selvstendig Wada, og mindre makt til idrettslederne.

I både FIFA og IOC håper de sikkert at 2020-tallet umulig kan bli verre enn sin forgjenger. Det gjenstår å se. Russland-saken og Qatar-VM kommer garantert til å sette sitt preg på de første årene.

Publisert