«Glimt gjør alt TIL drømmer om»

KOMMENTAR: TIL lever livet i bunnstriden, med røde tall over hele linja. Bodø/Glimt er i gullkampen, med et gigantsalg av tidligere TIL-spiller Håkon Evjen nært forestående. Hva har skjedd med maktforholdet i Nord-Norsk fotball?

Publisert:

I FRONT: Håkon Evjen avgjorde 16. mai-kampen mot TIL på Alfheim. Han er eksemplifiseringen på det klare skillet mellom toppklubbene i nord. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

Vårsesongen kunne ikke vært mer forskjellig for landsdelens representanter i Eliteserien. I Tromsø gikk TIL på en stygg tapsrekke som gjorde at laget sto med bare fire poeng på ni kamper. Helhetsinntrykket er selvsagt bedre av at TIL har vunnet fire av de siste sju seriekampene, men 1-5-tapet mot Haugesund rett før fotballferien, og 2–2 hjemme mot Mjøndalen sist søndag betyr fortsatt bunnstrid.

For Glimt har året så vært en eneste lang triumfferd i Eliteserien. Unntaket kom 5. juli da Vålerenga smadret gultrøyene 6–0. Uka etter slo Glimt tilbake og vant 5–1 mot Ranheim, så helt ned i kjelleren var laget tydeligvis ikke.

Les også

TIL vurderer denne duoen: Landslagsspiller kan havne i nord

Les også

Vaffelsteker tok over etter at treneren ble sendt vekk: Midtstopper reddet laget med brassespark på overtid

Trenden fortsatte mandag kveld da Strømsgodset ble slått 3–1 i første kamp etter noen ukers fri. Så bra har Glimt gjort det at hvis de vinner de to kampene de har til gode på Molde, så er Glimt serieleder. Ingen har selvsagt vunnet serien i august, like lite som noen har rykket ned på samme tidspunkt.

Rune Robertsen, sportsredaktør hos iTromsø.

Hva Bodø/Glimt driver med er egentlig revnende likegyldig for både TIL og Tromsø. Men det er uansett fascinerende å se på hvordan Glimt har tatt steget mot toppen uten å egentlig bli tatt ordentlig på alvor. Og det skjer på en rekke felt der TIL har forsøkt, men ikke klart å levere på samme måte.

For meg er det særlig fire punkter som peker seg ut der forskjellen kommer til syne mellom klubbene.

1) Importspillerne

Bodø/Glimts utenlandske spillere har preget laget på en positiv måte. Selv om klubben de siste årene har hatt sin andel av fiaskosigneringer, er de utenlandske Glimt-spillerne pr. i dag sentrale brikker i klubbens suksess. Mest fremstående er stjernevingen Amor Layouni som er høyaktuell for et salg i sommer etter å ha kommet til klubben for vekslepenger. Men også målvakt Ricardo Friedrich og kantspiller Philip Zinckernagel er spillere som har lykkes.

På Alfheim har verken Artjom Sokol, Oliver Kjærgaard, Brayan Rojas eller Juha Pirinen imponert noen som helst. Og selv om finnen Robert Taylor periodevis har vært brukbar er forskjellen tydelig.

Les også

TIL-talent på lån tråkket over på trening: Brage (20) kan miste resten av sesongen

Les også

Sykdom gjorde at Yngvild (24) måtte utsette USA-eventyr: – Det har vært noen tøffe uker for meg

2) De norske «importene»

Denne kategorien gjelder spillere utenfor landsdelen som er hentet nordover. Og det for en billig penge. Her har Glimt pr. i dag bergenseren Vegard Moberg, Marius Lode fra Kverneland utenfor Stavanger, trønderen Brede Moe og jærbuen Geir André Herrem som de fremste eksemplene. Nylig signerte også klubben Ole Amund Sveen fra Gjøvik via Sogndal. Helt ordinære navn som i Glimt-systemet har blomstret. De siste årene har klubben også solgt Ibrahim Laajab og Kristian Fardal Opseth til utlandet etter å ha plukket dem opp fra en ukjent tilværelse sørpå.

Nylig lånte TIL inn østlendingen Fitim Azemi, som scoret i debuten for TIL. Og kanskje er det her TIL har vært nærmest Glimt. Tross alt har kaptein og trønder Simen Wangberg samt bergenser Gudmund Broks Kongshavn sentrale brikker i TIL over flere år. Men suksessen på banen har likevel uteblitt.

3) Salg av nordnorske talenter

Både TIL og Glimt har egne akademi som skal sørge for at også våres gutta blir gode nok. Her investeres det mange millioner årlig med tanke på å gjøre de nordnorske talentene om til toppspillere.

For å finansiere satsingen på egenproduserte unggutter er det viktig at noen av disse ikke «bare» havner i A-lagstroppen. Like viktig for klubbenes utvikling er det at enkelte blir så gode at de kan selges for mange millioner kroner.

Gjennom flere år har TIL vært dyktige på å plukke opp akademispillere som er blitt A-lagsspillere. Men noen store salg har det ikke blitt. Runar Espejord kunne blitt solgt for noen millioner, men nok en skade ødela tidligere i år.

19 år gamle Håkon Evjen er det fremste eksempelet på det motsatte i Bodø. Du skal ikke ha fulgt så mye med i timen for å ha lagt merke til narvikværingens sensasjonelle vårsesong. Mandag herjet han i Drammen foran speidere fra Manchester United og Manchester City. Selv om disse klubbene ofte ser kamper i Norge er signaleffekten sterk. Det spekuleres i en salgssum på mellom 20 og 30 millioner kroner. Både Anderlecht og Ajax skal etter det iTromsø får opplyst være interesserte.

Bak Evjen er også Patrick Berg (21) og Fredrik André Bjørkan (20) spillere som det spekuleres i overganger for. Og hvis disse forsvinner har klubben allerede flere talenter, blant disse brødrene Jens Petter og Runar Hauge som kan overta stafettpinnen. Her skal den tidligere Glimt-spilleren Cato Hansen etter det jeg får opplyst ha mye av æren for de ovennevntes utvikling.

For TIL er det verste nesten at Håkon Evjen kunne blitt TIL-spiller. Han var som 15-16-åring jevnlig på besøk i Tromsø, og spilte enkelte kamper i nasjonal serie. Han angrer neppe i dag på klubbvalget.

4) Glimt lykkes med egen stil

Simo Valakari kjører kompromissløst på sin egen måte å spille fotball på. Det har frustrert mang en TIL-supporter de siste par årene. Når TIL er gode, har de slått både Molde og RBK. Men ingen lag i Eliteserien har pr. i dag større spennvidde mellom bra og dårlige kamper. Og det er fortsatt for mange i siste kategori.

Glimt spiller også under Kjetil Knutsen som de alltid har gjort. En stramt organisert 4-3-3-formasjon der ingen gjør kontringene bedre i Norge, er en god gammel oppskrift som fungerer. «Alle» vet hva som kommer, men ingen klarer å stoppe det. Fortsetter klubben i samme stim ut sesongen vil europacup bli en realitet for Glimt i TILs 100-årssesong.

Det finnes selvsagt også andre aspekter enn disse fire for å forklare forskjellen på lagene i 2019. Glimt har en økonomisk trygghet i at selskapet «Nordlandsglimt» styrt av Benn Eidissen, Arne Juel, Mats Torrisen og Tord Kolstad som eier spillergruppa. Disse tar ikke ut gevinst av salg, men bidrar med midler til overganger når klubben trenger det. De fleste kjenner TILs avhengighet av investorer, mest kjent av disse er Trond Mohn.

På banen har Glimt inntil det motsatte er bevist kvittet seg med lillebrorstempelet. Utenfor banen virker ikke laget til å engasjere noe særlig. Noen betydelig publikumsøkning har ikke vært tilfelle for det som ofte er Eliteseriens mest underholdende lag. Hadde TIL vært i Glimts posisjon ville trykket vært langt høyere i Tromsø enn hva tilfellet er i Nordland om dagen. At enkelte som er betalt for å mene om Glimt er mest engasjert når de skal skrive om TIL, sier sitt.

Hvor lenge Bodø/Glimt har forspranget, vet ingen. I Tromsø vet de i hvert fall hvor lista er lagt for å være best i nord.

Publisert: