Svensk kommentator ut mot egne landsmenn: - Hvor kommer Norge-hatet fra?

For å få svaret på det, må vi hundre år tilbake i tid.

Publisert:

Martin Johnsrud Sundby vant minitouren i Lillehammer i helgen, til tross for at han startet langt bak Calle Halfvarsson på den avsluttende jaktstarten. Geir Olsen, NTB Scanpix

– Hvor kommer Norge-hatet fra? I hvert fall ikke fra fakta rundt doping. Det kan vel ikke være sånn at den norske framgangen provoserer bort all sans og fornuft?

Det er svenske SVTs kommentator Jacob Hård som i en kommentar på kanalens nettsider har sett seg lei på det svenske hatet mot norske langrennsløpere.

Les også

Marit Bjørgen dropper helgas verdenscuprenn

– På tide å få riktige proposjoner

Skinasjonen Norge har vært i hardt vær denne høsten. Dopingsakene til Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug, samt debatten rundt brukt av astmamedisin som fulgte med, har ført til kritikk fra flere av våre naboland. Spesielt Sverige og Finland har vært kritiske til hvordan de norske skiløperne gjør ting.

Hård beskriver massiv kritikk i sosiale medier etter at Johnsrud Sundby vant søndagens 15-kilometer i Lillehammer. Han ber sine landsmenn besinne seg.

– Det er på tide at vi får riktige proposjoner på det som har hendt. Det er lett å reagere med ryggmargsrefleks på ordet doping. Men livstidsavstengning for Sundby ville vært som å bure inn småtyver på livstid, skriver han.

Petter Northug har gjort sitt for å helle bensin på bålet i rivaliseringen mellom Sverige og Norge. Her fra VM i Holmenkollen i 2011. Poppe, Cornelius / SCANPIX

Les også

Northug reiser hjem etter overtrening: - Tviler på at VM er i fare

– Langrenn er stort i Sverige

Dette med krangling mellom Norge og de nordiske skinaboene er ikke noe nytt. Marcus Hellner, Calle Halfvarsson og Emil Jönsson har alle fått kjenne på de syrlige kommentarene fra Petter Northug. Historien har utallige eksempler på rivaliseringen mellom de nordiske landene.

Thor Gotaas har skrevet flere bøker om langrennets historie i Norge, og kan sin del om hvorfor rivaliseringen mellom landene er såpass sterk.

Hvor kommer Norge-hatet fra? I hvert fall ikke fra fakta rundt doping. Det kan vel ikke være sånn at den norske framgangen provoserer bort all sans og fornuft?

En del av forklaringen finner vi i navnet «nordiske grener». Langrenn var opprinnelig en kamp mellom Norge, Sverige og Finland. Langrenn, og spesielt femmila i Holmenkollen, som ble gått først i 1888, var sett på som den store manndomsprøven. Før ishockey ble stort i Sverige, var det langrenn som var det største av vinteridrettene.

Thor Gotaas har skrevet flere bøker om langrennets historie. Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

– Langrenn er fortsatt stort i Sverige, og de svenske skikongene er like kjent i Sverige som de norske er her til lands, sier Gotaas.

Konfliktene bunner også i at ikke mange nasjoner satser like hardt på langrenn som det de nordiske landene gjør.

– Nivået på de beste er veldig høyt. Selv om det ikke er en million som satser langrenn, så er de beste i langrenn veldig gode, sier Gotaas.

Les også

Rørt Sundby etter maktdemonstrasjon: - Dette betydde veldig mye for meg

– Behov for å samle seg om ting

Gotaas vil ikke bruke ordet hat. Han mener hele denne konflikten er noe medieskapt, og tror norske og svenske langrennsløpere kommer godt overens, og at finnene også ville gjort det hadde det ikke vært for språkbarrieren.

Men at det er en rivalisering mellom de nordiske landene rundt skisporten i mange år, er ikke til å komme bort ifra. Gotaas tror det har hatt alt å si for sportens utvikling, og at langrenn blir brukt som den fremste måten å måle styrkeforholdet mellom de nordiske landene.

Med det blir det også diskusjoner landene mellom.

– Mennesket har behov for å samle seg om ting. I nasjoner som ikke er så religiøse, blir idrett noe annet å samle seg rundt. Idrett har en veldig sammensveisende funksjon, og det er bedre å rope ting på et skirenn eller en fotballkamp, enn å krige med våpen som det gjøres i mange land, sier Gotaas.

Les også

Marit og Marius skal bo på hvert sitt hotell i VM

– Svenskene er nok misunnelige på Norge

En annen forfatter, Halvor Kleppen, kunne til Bergens Tidende i fjor fortelle at konfliktnivået mellom Sverige og Norge hadde vært veldig høyt historisk sett.

– Nå er det idyll i et flott mesterskap i Falun, og det vi ser med Northug, Svan og andre er bare konstruert, men før var det et voldsomt hat mellom Norge og Sverige, sa Kleppen da, og fortalte flere historier fra før krigen om kranglingen mellom de to nasjonene.

– Rivaliseringen var mye sterkere da enn den er nå. Før telte ikke fotballkamper eller noe annet. Det var femmila i Kollen som var det viktige, sier Thor Gotaas.

Han har også historier fra den tiden. Blant annet i 1933, da finnene fryktet sabotasje og sto vakt ved egne ski. Skiene var nysmurt med klister, og de finske utøverne var redde for at nordmennene skulle urinere på skiene for å sabotere.

Slikt foregår ikke i dag. Men fortsatt står rivaliseringen mellom Norge, Finland og Sverige sterkt i langrennsverden.

– Det er ikke så stor forskjell på svensker og nordmenn. Men svenskene er nok misunnelige på Norge. Langrenn er veldig stort i Sverige, og de liker ikke at vi slår dem, sier Gotaas.

Les også

Håndballekspert hyller Mørk: - Ikke mange gjør det etter henne

– Har vært krevende

Espen Bjervig er administrativ leder i Norges Skiforbund. Han har fått med seg det svenske oppslaget om kritikken mot Johnsrud Sundby, men har selv ikke registrert noe i sosiale medier.

Han forteller at det etter sakene med Johnsrud Sundby og Johaug har vært mye trøkk fra både svensk og finsk presse.

– Det er en tosidig sak, hvor det ene er det man opplever fra media. Der er det ikke tvil om at finske og svenske medier har vært krevende og forholdsvis direkte. Det har vært krevende, det er ikke til å legge skjul på, sier Bjervig.

Samtidig sier han de fortsatt samarbeider godt med svenske og finske utøvere og forbund, og at Skiforbundet heller ikke i stort omfang har opplevd kritikk direkte fra svensk og finsk publikum.

– Skarpere tone

– Både finsk og svensk media har en skarpere tone enn vi er vant med her hjemme, og det er ikke tvil om at disse sakene har vært store i de landene. Men vi har tett dialog, og inviterer finske og svenske medier til våre pressekonferanser.

Bjervig var selv langrennsløper på 90- og 2000-tallet, og vet litt om den rivaliseringen som er mellom landene i skisporet.

– Det har vært, og kommer alltid til å være en rivalisering der som er spennende for media. Nå har norske utøvere vært veldig dyktige og svært dominerende over lang tid. Da er det alltid morsomt for de andre å ta de som er best. Den må vi nok leve med, sier Bjervig.

Publisert: